Hvorfor må vi selge spillere?

Det har gått noen dager, og de fleste har fått salget av Ejuke litt på avstand. Å si at Facebook-Vålerenga tok det heller dårlig ville være et understatement.

Jeg burde kanskje ikke bli overrasket, men jeg blir det allikevel. Folk raser mot ansatte i klubben, truer med å aldri gå på kamp mer, konkluderer med at han ble solgt for billig, at vi er elendige til å bygge lag, og at vi kommer til å rykke ned. Jeg var heller ikke spesielt glad for at Chiddi forsvant. Samtidig er salget dessverre en no-brainer, gitt realitetene.

Men hvorfor må vi selge?

Økonomi

Mange har visst glemt at vi i fjor gikk med ca 30 millioner i underskudd. Vi har gått med underskudd i mange år. Det er derfor det er så vanskelig å bygge klubb. Man kan ikke investere noe når alle penga går med på å dekke underskudd.

Noen sier at at klubben må lære seg å budsjettere edruelig. Mulig det, men da hadde vi rykka ned. Det er ikke utgiftene som er store. Det er inntektene som svikter. Oslo har et notorisk vanskelig sponsormarked. Og det er ikke bare Vålerenga som merker det.

I januar hadde Josimars podcast Skeids nye daglige leder Daniel Strand på besøk. Han har bachelor i Sports Management fra Høyskolen i Molde, og var praktikant i Vålerenga i 2014.

Han kunne fortelle at på vestlandet der han kommer fra er idrettsklubben midtpunktet i samfunnet. Og lokalt næringsliv er veldig klar over hvor viktig det er å ha et godt organisasjonsliv for å hindre fraflytting og skape gode oppvekstvilkår. Med andre ord: Folk med penger bryr seg.

Se bare hvor mange fotballklubber som er sponset av Sparebanken Møre.

Sånn er det ikke i Oslo. Fotballklubbene, selv ikke Vålerenga, er ikke noe folk sponser av idealistiske grunner. Det er alt for mange andre tilbud. Og som ren markedsføring er det utrolig mange kanaler å velge mellom. Det er heller ingen bonus at norsk fotball er på hell tilskuermessig, mens TV-ballen gjennomtrenger alle våre liv. Det finnes mange, mange, mange flere norske Premier League-fans enn Eliteserien-fans.

I en storby som Oslo er det paradoksalt nok utrolig vanskelig å hanke inn sponsorer. Spesielt etter omdømmesmellen med Stengel-gate osv.

Det er bare en ting som kan bøte på dette, og det er at markedsavdelingen må tette blødninga. I mellomtiden må Tor Olav Trøim dekke underskuddet.

Da sier det seg sjøl at vi må selge når vi får tilbud om 20 millioner.

Timing

«Hvorfor kan vi ikke vente til vinteren? Da har Chiddi skutt oss til europa, og han er verdt mye mere penger!»

Vel, kanskje. Det kan også hende han brekker beinet.

Uansett så gjør klubbene i europa de store innkjøpene om sommeren. Klart, det finnes overganger om vinteren og. Spesielt kriserammede klubber som febrilsk prøver å hente inn en spiss som scorer mål eller på en annen måte bøte på når det er krise. Men de gode, planlagte kjøpene gjøres om sommeren, når det er off season.

I tillegg, er budet bra nok, så er det veldig risikabelt å ikke selge. I 2009 var Moa svært ettertraktet, og kunne gått for opp mot 30 mill den vinteren. Vålerenga valgte å ikke selge. Da var det gode tider i Norsk fotball. Vi ventet. Også kom sommervinduet 2010, og han ble solgt for under halvparten. Da var ikke kjøperne der.

Spilleren selv

Hva om spilleren vil dra? Ok, han er under kontrakt og kan selvføgelig nektes. Er vi sikre på at han vil fortsette å prestere slik at han er like attraktiv i neste vindu? Selv om han vil vekk og føler seg urettferdig behandlet? Da kan prisen falle.

I tillegg er han seks måneder videre mot slutten av kontrakten. Kontraktslengde påvirker faktisk prisen. Og hvis kjøpende klubb vet at spilleren er misfornøyd, og vil true med å ikke signere ny kontrakt, da faller prisen.

Jeg vet ikke om Chiddy ville dra, men han så ikke direkte misfornøyd ut med å flytte til Nederland og gå kraftig opp i lønn. Jeg forstår han.

Oppsummering

Fakta er at dette er en catch-22. Du kan ikke vokse deg stor og tiltrekke deg spons, masse goodwill, tilskuere og annet uten å være god over tid. Og du blir ikke god over tid før rammevilkårene er på plass, og det koster penger.

De eneste som har fått til dette i Norge er Rosenborg, fordi de var gode og kom seg til Europa akkurat da pengene fosset inn i fotballen. Da var det fortsatt mulig å kvalifisere seg til et gruppespill. Nå har det toget nesten gått også.