Fotball

Nå er det sjuke tilstander, dere.

Denne kampen startet som så veldig mange andre denne sesongen. Vålerenga har mye ball, uten å få til all verden. En feilpasning straffes knallhardt. Der og da må det ha vært mange som tenkte at dette ble nok en sånn kamp. Heldigvis, så rister vi det av oss og står opp, finner hverandre og vinner fortjent.

Henrik Udahl og en kompis i KBK-målet sørger for at bunnløs desperasjon og mørke blir avbrutt av et deilig lysglimt.

Jeg er ikke en spirituell person, men nå må noen ringe åndenes makt snart. Man kunne nesten kjenne fotballgudenes vrede mens lyn og torden raste over stadion. Mens Vålerenga gjorde alt bortsett fra å score mot et desperat Odd-lag. Vi må slakte et lam på banen før cupkampen på onsdag for å bli kvitt denne dårlige mojoen.

Det så ut til å bli samme gamle leksa, og det var det forsåvidt også. Mye ball, få sjanser og feil bakover. Men takket være noen bytter og en fin scoring fra Dicko Eng, så spilte gutta med den desperasjonen som vi så i 2. omgang mot Godset, og denne gangen berget vi poeng. Men det fremstår nå mer og mer klart at vi må være forberedt på bunnstrid, og i beste fall en sterk høstsesong så vi berger syvern.