Etter nitidig arbeid med excelark og Aperopets 30 kampreferater har vi funnet Vålerenga-spilleren som vel fortjent kan kåres til årets spiller. Og vinneren i år er ingen ringere enn vår solide sisteskanse Adam Larsen Kwarasey!
Vålerenga dro Sogndal med to oppgaver: avslutte sesongen med stil, og sende saftkokerne direkte ned. Vi klarte ihvertfall Vålerenga-stil. Les mer…
Sesongen går mot slutten, og i kveld var det avskjed med Intility Arena for denne gang.
Etter en sportslig sett nitrist affære i åpningskampen har vår nye hjemmebane framstått som et sted hvor vi kan slå hvem det skal være. Vi tapte ufortjent mot Molde, mens resten av seriekampene våre har vi vunnet, med til dels overbevisende resultater.
Kampen i kveld var egentlig mer av det vi er blitt vant til på stadionet på Valle.
Elendig innsats, elendig presisjon, elendig fotballkamp og elendig resultat. Sandefjord ville mer enn Vålerenga og vant fortjent, men det skjer ikke uten drittfotball og tjuvtriks.
Det er lenge siden jeg har gått fra Vålerenga-kamp så sur som i kveld. De døve Molde-folka som bare sitter der og gnir seg i barten, helt stille fram til laget dems stjæler det på overtid. Da våkner dem, når de får det servert på ufortjent vis. Løper nedover sidelinja og jubler opp mot tribuna. Som om ikke det var nok var jeg omringa av en gjeng av dem på t-banen hjem. Østlendinger, selvsagt. Sikkert alltid holdt med Molde, fordi de har en hytte på vestlandet eller en grandtante fra Vestnes. Sikkert samme typen folk som insisterer på å gå med bunad fra et fjernt sted på 17 mai selv om de er født og oppvokst i byen.
Men jeg avsporer..
Hva skjer når et lag i form møter et lag som har spilt med ryggen mot veggen sportslig hele sesongen, samtidig som de er på randen av konkurs.
Mye moro for Vålerenga er svaret.
I løpet av de fire siste dagene har Vålerenga vunnet to kamper med kalassiffer, så godt som sikret plassen i Eliteserien til neste år, og landa en rolig tre kampers seiersrekke på Intility Arena. Vi har nok alle hatt verre uker som Vålerenga-supportere enn dette.
Så var det endelig klart for hengekampen vi har klamret oss til i høstens kjipe snakk om nedrykk. Med seier ville vi ta føringen i kampen mot OBOS-spill, men så var det dette med Vålerenga og konsekvenstenkning. Et Haugesund-lag som ikke slipper inn mål og som jager medalje var ikke akkurat ønskemotstander i kampen som skulle få oss á jour med lagene rundt oss på tabellen i antall spilte kamper.
Med seier i kveld kunne Vålerenga ha tatt et langt skritt bort fra nedrykkssumpa. Den muligheten valgte vi å takke høflig nei til.
Det var ikke alltid vakkert, det var ikke alltid flott, men det ble seier. Vår første i vårt nye hjem. Ikke bare det, vi fikk noen nye helter. Les mer…