Elendig innsats, elendig presisjon, elendig fotballkamp og elendig resultat. Sandefjord ville mer enn Vålerenga og vant fortjent, men det skjer ikke uten drittfotball og tjuvtriks.
Det er lett å bli bitter og lei etter sure tap som gårsdagens. Det som kjennetegner gode lag er evnen til å bruke det til å bli bedre. Litt om det, om Moa og Herman Stengel i dagens Engamorgen.
Det er lenge siden jeg har gått fra Vålerenga-kamp så sur som i kveld. De døve Molde-folka som bare sitter der og gnir seg i barten, helt stille fram til laget dems stjæler det på overtid. Da våkner dem, når de får det servert på ufortjent vis. Løper nedover sidelinja og jubler opp mot tribuna. Som om ikke det var nok var jeg omringa av en gjeng av dem på t-banen hjem. Østlendinger, selvsagt. Sikkert alltid holdt med Molde, fordi de har en hytte på vestlandet eller en grandtante fra Vestnes. Sikkert samme typen folk som insisterer på å gå med bunad fra et fjernt sted på 17 mai selv om de er født og oppvokst i byen.
Men jeg avsporer..
Gårsdagens artikler i pressen gir oss håp og tro for hvordan neste år vil fungere i Vålerenga Fotball. I tillegg gir Fotballforbundet oss muligheten til å finne ut at vi må sette av hele perioden fra Holmenkollsøndagen til første søndag i advent for å se fotball. Og Vålerenga Hockey tok med seg en seier hjem fra Østfold.