Spillere inn, admin ut

Vålerenga henter inn spillere mens administrativt ansatte forsvinner. Mens hockey’n skal sette inn siste spurt i serien.

Det er ikke lenge siden vi fikk lese om kostnadssprekken i Vålerenga, som visstnok klubben sjøl ikke er dramatisk. Vi veit at Trøim dekker inn en viss sum, antagelig noe mellom 25 og 30 mill. Altså er sprekken på noen millioner.

Klubben avdramatiserer fullstendig i en pressemelding, og alt er i skjønneste orden. Men allikevel har flere i administrasjonen måttet gå i det siste. I tillegg at Freddy har gått ned i stillingsprosent. Jeg går utfra at de fikk sluttpakke, men ærlig talt. Man kan ikke drive butikk på den måten.

Jeg ønsker at Vålerenga skal være et bra sted å jobbe. Og for å være ærlig har jeg tenkt i mange år at det antagelig ikke er det. Jeg ville iallefall ikke sagt opp min nåværende jobb for å begynne der. Det er noe med å ikke treffe sine idoler og det greiene der. Ikke gjør din lidenskap til en jobb. Men det er mer. Jeg tror rett og slett ikke Vålerenga er en veldig god arbeidsgiver. Jeg er også bekymret for signaleffekten dette gir. Hvilke profesjonelle folk søker jobb i Vålerenga hvis de vet de kan ryke om ett år fordi man ikke har kontroll på økonomien?

Samtidig innser jeg at når ting går bra, og man får være med på sportslige oppturer er det sikkert helt fantastisk. Men hvis jeg hadde måttet gå fordi man skal skjære ned en kostnadssprekk sånn, samtidig som man signerer nye spillere i hytt og gevær, da hadde jeg vært sur.

Inn har nå Johan Lædre Bjørdal og Herolind Shala kommet. Spennende signeringer, som sikrer en vesentlig sterkere sentrallinje i laget enn vi hadde i fjor: Tollås-Bjørdal-Abu-Israelsson-Lekven-Shala-Vilhjalmsson for å nevne noen. Det er helt åpenbart at vi sper på med rutine. Det er flott, og det kan fort vippe flere kamper i vår favør. Høyere bunnivå, mer stabilitet.

Så hvordan kan disse tinga skje samtidig? Kanskje det er forskjellige budsjett, hva vet jeg. Vi frigjorde sikkert bra med midler på sportslig side med utleien av Carvalho, og salget av Sam Johnson. Jeg mistenker at de to var drita dyre, og da er jo spørsmål hvorfor vi signerte dem til å begynne med. Johnson har vi fått solgt, og antagelig har fått en god del penger for, siden Salt Lake satset på han som Designated Player – noe som betyr at han er unntatt lønnstaket i ligaen, og sannsynligvis en del av lønnsadelen i MLS.

Men jeg har alltid ment at man skal bygge klubb først. En solid, profesjonell administrasjon er noe Vålerenga alltid har manglet. Og det er det som gjør at klubber varierer kraftig i prestasjonene etter min mening. Det er viktig med kontinuitet der og.

12. mars er det årsmøte i Vålerenga Fotball Elite. Da kan alle selvsagt møte, og grille ledelsen. Så spørs det hva slags svar vi får.

Hockey’n i rute

Landslagspausen er over, hvor Norge slo Frankrike og Danmark, og tapte knepent for vertsnasjonen Østerrike i Klagenfurt. Villiam Strøm. Tobbe Lindstrøm og Andreas Stene var med fra Vålerenga. Lindström bidro med en assist mot Frankrike.

Vålerenga Ishockey leder serien med seks poeng og en kamp mindre spilt, med åtte runder igjen. Jeg hadde helst sett at de tre gutta var hjemme og hvilte, men ok. Nå gjelder det å holde dampen oppe, og ikke gå på noen bananskall. Første mulighet til det er borte på Lillehammer på torsdag – ikke en lett kamp.

TV 2s Bjørn Erevik har fire Vålerenga-spillere av seks på månedens lag i januar. Steffen Søberg, Stefan Espeland, Tobias Lindström og selvsagt Rasmus Ahlholm. Sistnevnte har vært sjuk hele sesongen, og står nå med sinnsyke 71 poeng på 40 kamper. Dersom han fortsetter sånn passerer han 80 poeng i grunnserien. Det ville være første gang noen bikker 80 poeng siden Kyle McDonough gjorde det for Frisk/Asker i 2001/02.

Please please please Vålerenga. Ikkenoe snubling nå!