Det var duket for fest, men verten møtte ikke opp.
Gutta ser slitne ut. Eller umotiverte. Eller noe. Umotivert er det jo umulig å være. Men mot Manglerud var det knapt jubel når de scora. Mot Oilers åpna de som mot Storhamar. Kommer ikke opp i situasjonene, på etterskudd hele tida. Det er ikke ofte jeg ser en kamp med Vålerenga-briller uten å se en eneste situasjon jeg mener motstanderen skulle hatt en utvisning de ikke fikk.
Det er ikke så lett å dra på motstanderen utvisninger når man er så passiv. Så da sto man der da, med lua i hånda mens man ble rundspilt i 3×20 av et Oilers-lag som også hadde mer å gi. Vålerenga spilte på 70%, Oilers på 90%.
Fryktelig, fryktelig trist. Endelig var det stinn brakke på Furuset. Som vanlig krever jeg aldri seier. Men jeg krever å se en gjeng som jobber og sliter. Jeg krever som et absolutt minimum at når alt går i mot og man ikke får til noen ting: Bli sinna. Hvis du ikke blir det heller, så aksepterer du det som skjer. Og det holder faen ikke. Ikke i den drakta. Ikke i denne klubben.
Stjernehallen neste.
Soilers hadde 3 dagers hvile mot Engas 2 dager. Stor betydning med den ekstra dagen. Legger også merke til at Soilers hadde 4 dagers hvile mot Frisk sine 2 dager før lørdagens kamp. Noen i hockeyforbundet som bevisst gir Soilers fordeler?