Vi suger litt ekstra på gårsdagens nydelige karamell, også er det litt drama i bloggosfæren.
Tidenes blåtirsdag (takk for mandagskamp, NFF). Gutta runda av seiershelga med en nesten Lillestrømsk deilig seier hvor 90 minutter med frustrasjon, sinne og oppgitthet over dommere og motspillere (hovedsakelig) ender opp i total ekstase. Det er sånn det føles når de gode vinner over de onde.
Nå som man har fått kampen litt på avstand: Vi startet litt vaklende synes jeg. Odd kunne faktisk tatt ledelsen, og de var steinharde og kompakte bakover. Men etterhvert begynte de å prioritere bussparkering, og vi hadde fryktelig mye ball. Odd kontret innimellom, men stort sett så de ganske komfortable ut med å la oss trille ball også.
Det tar på for gutta våre, og frustrasjonen begynte å bre seg. Utover i 2. omgang så det ut som vi nesten sluttet å angripe en periode. Det var stillestående, og åpenbart at noen av gutta var fryktelig slitne og nesten hadde gitt opp å finne ut av Odd-muren. Det er ikke reint lite frustrerende å se Odd-spillerne rulle rundt for den minste ting heller, godt hjulpet av en dommer som la lista lavere enn anstendigheten til Molde Fotballklubb.
Det er byttene som gjør at vi kan fortsette å male på, få opp dampen igjen, og til slutt få betalt. Det er så deilig.
Demente? Vi?
Det er tilløp til dramatikk i bloggosfæren. Vår nyeste skribent Espen tok et oppgjør med sutrekulturen rundt klubben i Dagsavisen på fredag, og kom i skade for å erte på seg VPN. Spørsmålet som kommer er om vi i Aperopet er demente fordi vi skriver to forskjellige ting med to ukers mellomrom. Riktignok er vi gamle, gretne og grå, men vi har jo ikke blitt fratatt førerkortet av fastlegen en gang!
Så for å oppklare eventuelle misforståelser: i Aperopet signerer vi sakene våre. Med en byline kan man se hvem som har skrevet hvilken sak, og disse sakene ble skrevet av to forskjellige personer. Så kanskje gamlingene i VPN bør sjekke synet, hmm?
