Da vi tapte 1-4 for Strømsgodset i april 2018 skrev jeg at sånne kamper som den er grunnen til at Vålerenga ikke vokser, og at vi ikke får flere tilskuere over tid. For hvem vil komme tilbake etter noe sånt?
Det har vært sånn at når Vålerenga har mulighet til å sende ned en gammal fiende, denge noen vi har en høne å plukke med, eller når noen mobiliserer ekstra fordi de har ei høne å plukke med oss, da går det stort sett galt. Sånn var det med Godset den dagen. Godset er en klubb på desperat jakt etter noen å hate. Vi ansatte en administrativt ansatt og en av deres tidligere hovedtrenere, og vipps så var blodtåka i gang.
Også tenkte vi at nå, kanskje vi i det minste kunne få litt hevn på Stengel for måten han forlot oss på (tok et gult kort i siste hjemmekamp med vilje så han slapp å spille siste runde, også dro rett til Drammen bak klubbens rygg og signerte for Godset). Den gang ei. Klubben svikta igjen. På samme måte som de svikta i Sogndal siste runde 2017.
Jeg sitter med en følelse av at det er litt annerledes nå. Vi ser litt seigere og tøffere ut enn tidligere. Vi hadde noe høyere bunnivå utover i 2018, og i 2019 er det definitivt høyere, noe også Deila mener.
Reidar Sollie er inne på noe av det samme: «Etter år med frustrasjon, forventninger og opp- og nedturer, er Vålerenga endelig i posisjon. Ikke til å vinne noe, men til å ta en litt større andel av Oslos kravstore fotballpublikum.»
Da er dette en gyllen mulighet til å begrave en del grums en gang for alle (eller i alle fall i uoverskuelig fremtid.) Fordi:
- Vi møter et lag som akkurat har sett en kjær trener gå av av helsemessige årsaker
- Vi møter et lag som akkurat har sett en sportslig leder sykemelde seg
- Godset har flust med tidligere VIF-spillere, noe kynikerne mener er synonymt med at de scorer mot oss.
- Vi spiller en høyprofilert hjemmekamp på 16. mai i nydelig vær
- Folk forventer hjemmeseier etter en meget god kamp sist og god hjemmeform
- Godset ligger i bånn og har elendig form
Et større bananskall i god VIF-ånd er det umulig å få. Sånn sett er dette en slags eksamen, selv om jeg vet det er veldig mye å henge på en enkeltkamp.
Blir det samma gamle faenskapet når det virkelig gjelder, eller har laget vårt endelig utviklet seg etter nær ti års ørkenvandring?
