Singh og cuprunde

Ja, det er derby til helga. Men først er det cupkamp mot et formlag med masse selvtillit. Og Harmeet Singh kommer med merkelige utsagn om landslaget og Vålerenga. Vi ser nærmere på guttens karriere og om det er mulig med frelse og tilgivelse.

Alle i Vålerenga-familien tenker på derbyet på lørdag. Et svakt LSK-lag skal få kjørt seg mot et Vålerenga som har vist meget god form.

Men hold an litt. I dag er det cupkamp. Jada – grei skuring, la oss snakke derby tenker kanskje du. Vel.

Ikke. Undervurder. Dette. Laget.

Hvis gutta går rundt og tenker at dette blir grei skuring og vi gleder oss til lørdag, kan det bli ekkelt. Eidsvold Turn leder sin 3. divisjonsavdeling med fem seire og en uavgjort. De har en målforskjell på 17-3. Det er stor nivåforskjell på lagene i 3. divisjon, men allikevel. Her må gutta ha en profesjonell innstilling, hvis ikke kan dette blir mer spennende enn vi liker.

Da er det betryggende at Ronny Deila ikke tar lett på det. Han reiste nemlig til Eidsvold for å se forrige hjemmekamp, da de slo Herd 3-0.

Eidsvold Turn-trener Joakim Dragsten mener de kan fyre av en bombe.

Her må gutta på jobb.

Harmeet Singh

Harmeet Singh er i media igjen. Vålerenga-produktet som skulle bli en av de virkelig store fra Oslo Øst. Et viktig forbilde for barn og unge i klubben og i byen. Han spilte over hundre kamper for Vålerenga frem til 2012 og var en stor profil i Eliteserien, og en kommende stjerne. Frittalende og cocky, akkurat som vi liker dem. Så nektet han å fornye kontrakten og stakk gratis mens klubben satt igjen med null.

Som en kurositet har jeg funnet denne saken fra 2012 hvor Ronny Deila, da Godset-trener, kritiserer Singh for å nekte å skrive ny kontrakt. Med tanke på at Martin Andresen da var Vålerenga-trener og hva vi senere har fått vite om det regimet så kan det være en formildende omstendighet. Men Singh har også gjort og sagt en del dumme ting. For eksempel tøffet han seg med å invitere Klanen til Furuset for å «møte kompisene hans» når han fikk pipekonsert ved neste anledning. Han skal etter sigende også ha vært hjemme og trent med oss mens det var pause i Feyenoord, og da skal han ha gjort eller sagt ting som gjorde han persona non grata.

Harmeet har hatt en tendens til å skylde på andre. Jeg husker han mente det var det at han skulle selges at han ikke fikk spille i Feyenoord. Ikke at han ikke var god nok. Men hvorfor skulle han selges om han var god nok?

Nå er han intervjuet av CNN i en artikkelserie om folk med indisk avstamning som bor andre steder i verden. Under den noe drøye tittelen «Norges Iniesta» (noe han selv ber om å ikke bli kalt nede i saken) forteller han ganske overraskende at det var vanskeligere for han å slå igjennom på landslaget enn hvite spillere. Ikke a-landslaget, men yngres landslag. Det er overraskende fordi landslaget er preget av folk som Elyounnoussi-brødrene, Omar Elabdellaoui, Haitam Aleesami, Ola Kamara og Joshua King. De har også u-landskamper.

Det er verdt å merke seg at Singh sjøl har fått syv landskamper pluss over 80 aldersbestemte landskamper, men dette skal selvsagt taes seriøst. VG har tatt saken og bedt han om å utdype.

Det blir ikke bedre egentlig. Først sier han at det var enkeltindivider (trenere?) som prioriterte andre spillere fordi faren var trener eller kjente treneren. Han vil ikke si om det var i Vålerenga eller landslaget. Men angående Vålerenga sier han at det var «enkeltindivider» som mente de med annen kulturell bakgrunn hadde dårlige holdninger, og at de var redde for å ta opp mange av gangen for at man skulle lage dårlig stemning og grupperinger. Samtidig hyller han talentutviklingen i Vålerenga forøvrig. Snodig.

Det er vanskelig å lese noe ut av dette, men det å være obs på sammensetningen i en spillergruppe kan jo være en bra ting tenker jeg. Kanskje det er en suksessfaktor i Vålerenga-systemet, å hindre klikkdannelse for eks? Eller kanskje det ikke var en greie i det heletatt?Dette skal vi kontakte Vålerenga bredde for å høre mer om.

Jeg synes ikke det er noe poeng i å bli sur på Singh for dette, men det er litt snodig at han ofte ser ut til å sette seg sjøl i en slags «meg mot alle andre»-kontekst. Det er liksom «tøft» å møte motgang og urettferdig behandling. Det minner meg litt om Joshua King som flyr og hysjer mot ikke-eksisterende kritikere hver gang han scorer på landslaget i stedet for å bare motta jubel. Men han leverer i det minste med beina.

Mest av alt synes jeg det er synd at det har gått som det har gått. Singh kunne blitt en Vålerenga-legende, og en stjerne på landslaget. En helt som reiser ut med hevet hode og kommer hjem for å styre skuta i voksen alder. I stedet valgte han å ta letteste motstands vei ved å bli bosman-spiller. Det kan være gratis overgang som landet han i Feyenoord, men det betyr også at Feyenoord ikke investerte allverdens i han. Da er det lett å havne utenfor igjen. Senere har det heller ikke gått så bra. Nå er han 28 år og skulle vært på toppen. I stedet spiller han i HJK Helsinki.

Jeg tror ikke Singh mente noe slemt med dette. Det er fort gjort å si noe som kanskje ikke er helt gjennomtenkt også kommer oppfølgingsspørsmålene. Spesielt om

Jeg ønsker han lykke til videre, tross alt. Han har hatt åtte overganger på syv år, og har blant annet hatt en kjip opplevelse i Polen han fortjener all mulig sympati for. Jeg holder døra åpen for å se han i Vålerenga-drakt igjen. Men da må han kunne tilføre laget kvalitet, også må han ville det sjøl. Også må han bli en stund, ikke presse fram en overgang til OB eller Sheriff Tiraspol eller noe sånt ved første mulighet.

Sherida Spitse

Ei som har det i beina er damelagets midtbanedirektør Sherida Spitse. Hun har signert ny toårskontrakt. Meget viktig med tanke på satsingen der. Hu er faktisk sjukt god.