Har sagt det hele uka. Vi ryker mot Bærum. Jeg har også sagt at Vålerenga lurer deg til å tro, bare for å skuffe deg igjen. Gang på gang, som en internettsvindler. På 2-0 slo jeg det fra meg. Neida, det går faktisk bra denne gangen. Og så: Bang. Nice move, Enga. Lurte meg igjen.
Det er ikke så mye å si om kampen. Det er noe mentalt som foregår. Gjengen kollapser i 2. omgang. Etter kampen blir Adam Larsen liggende i gresset. Matti er vel den eneste spilleren som kommer bort til han. Etter en god stund, så går han bort til bortesvingen og tar hver og en i hånda, ser dem inn i øya og beklager. Det er tøft gjort.
Ellers er det vel kun Chiddi, Abu og Ivan som er bortom. Resten bare løper i garderoben. Hva skjedde med å vinne og tape sammen og det greiene der?Det foregår noe i denne spillergruppa tror jeg. Folk spiller for seg sjøl og ikke laget. Hvordan kan det skje sånn helt plutselig? Har Deila mista garderoben?
«Da må han gå» tenker du sikkert. Og ja, det er jo sånn det ofte blir. Men jeg liker ikke sånt. Det er ofte uungåelig, men spillerne kan ikke få lære at de skal få diktere hvem som er trener. Se på verdens kaosklubber. Hamburger SV: En haug av trenere på kort tid. Nesten to i snitt pr år. Rykker ned tross enorme ressurser. Stuttgart likeså. Den gamle storheten Kaiserslautern har gått ned to divisjoner, skifta trener. Her på berget – se på Start, for eksempel.
Klubber som hyppig skifter trenere når det går dårlig kommer ofte inn i en fæl uvane hvor de må fortsette med det. Noe av grunnen til det tror jeg er at spillergruppa lærer seg at de på en måte kan diktere hvem treneren er. De skyver ansvaret fra seg, også kommer det inn nye koster også får man den ny trener-reaksjonen fordi alle vil vise seg for en ny trener. Etter en stund begynner folk å spille for seg og ikke laget igjen. Også er det tilbake til det samme. Sånn kan vi ikke ha det.
Men bare de på innsiden vet hva som egentlig foregår. Vi på utsiden får bare vente og se. I utgangspunktet er jeg innstilt på at Deila skal få dette året som en eksamen, men nå begynner det å se ganske dårlig ut.
I mellomtiden får vi dette blikket fra innsiden hos farmerklubben vår. Vår Engaland-partner. Slik feirer de å slå oss ut av cupen.
