Nå som vi har fått ting litt på avstand, så.. vel, det har ikke blitt noe bedre.
Helt siden Deila tok over har det vært noe litt skjørt over Vålerenga. Jeg tror det går på midtbanen. Man vet aldri helt hvilket lag som møter opp. Det er fryktelig ujevnt, og når det går dårlig så går det skikkelig dårlig.
Lekven og Abu på midtbanen har ikke fungert. Jeg ser på de to som playmakere, og det er åpenbart at det mangler en fighter. En stabilisator, som holder i laget. Shala fungerte litt som det, men ble dessverre sparket i stykker. På samme måte som man forsøkte å ta ut Abu i fjor, når blant annet Rosenborg fikk lov å sparke han opp og ned banen hele kampen. Shala er vel uansett tiltenkt en mer offensiv rolle, men han gjorde en meget god jobb på midten.
Hjemmekampen mot LSK i år var helt grusom. De fikk lov å grisebanke spillerne våre, mens blinde, feige dommere bare dasser rundt og ikke tør å gjøre noe. Midtbanen med Lekven og Abu var helt naken.
Her er fasit i 2019 med og uten Shala:
Med Shala fra start i 90 minutter: 8-6-3
Han har også blitt byttet inn i tre tap til, to av de har han fått BB av Aperopet som innbytter.
Uten Shala i 90 minutter: 0-4-4
Man hadde vel egentlig ikke trengt denne statistikken heller for å skjønne at han er en helt ekstremt viktig spiller for oss. Så hvem setter trenerne og spillerne pris på? I følge klubbsidene er Aron Dønnum årets spiller, og det er det vel vanskelig å argumentere mot. Vi har likt antall BB til Dønnum og Shala med fem hver.
Spillergruppa i Vålerenga kåret 1: Aron Dønnum 2: Herolind Shala og 3: Erik Israelsson. Den siste der er interessant. Han har stort sett spilt på Vålerenga 2, og har ikke en gang vært i troppen utover høsten. Det er umulig å si hvorfor, og her kan vi bare spekulere. Føler spillergruppa at Israelsson er urettferdig behandlet? Eller har han slitt med noe vi ikke vet? Det er umulig å si utenifra, men i følge Dagsavisen har han slitt med både skader og form. Det er uansett merkelig for meg at han ikke har fått flere minutter i Eliteserien når vi åpenbart sliter så mye på midtbanen i enkelte kamper.
Også topp tre-lista til trenerteamet:
1: Magnus Lekven 2: Herolind Shala 3: Aron Dønnum
Ja, Magnus Lekven på første. Nå har han vært vesentlig bedre enn Abu i år, men det skal ikke mye til. Lekven er for meg en spiller som er veldig vanskelig å vurdere. Han nyter åpenbart stor tillit hos trenerne, og i deler av kamper og noen hele kamper kan han være helt outstanding, spesielt som playmaker. Men samtidig føler jeg han trenger noen andre enn Abu ved siden av seg. Eller så trenger Abu noen andre enn Lekven ved siden av seg. Der hadde vi Shala, men det er åpenbart hva førstepri må være å få inn neste sesong: En midtbanegeneral. Det kan være det som løfter oss til topp fire.
Men: Det er en elefant i rommet her. Høstsesongen. Hva faen skjedde i høst, egentlig? Etter 6-0 seiren over Glimt, som helt ærlig må sies å ha sammenheng med Arild Bergs tragiske bortgang, gikk vi 1-7-8 på de siste 16 kampene. Det er sånt trenere får fyken av. Jeg er veldig lite fan av å sparke trenere, mest fordi jeg mener spillergruppa ikke må lære at de kan bli kvitt trenere de ikke liker ved å spille dårlig. Hyppig trenersparking kan skape grobunn for ukultur mener jeg. Men det må være lov å spørre om Deila mista garderoben, eller om det rett og slett bare er tapet av Tollås Nation, Shala og Ejuke som gjorde det. Det er meget mulig, men dæven da er vi sårbare.
Det er kun en mann som bestemmer om Deila trener Vålerenga neste år, og han sitter i London. Jeg er heller litt mot å la Deila prøve en sesong til. Men ser vårsesongen 2020 ut som høstsesongen 2019, da må Deila gå, og ikke bare han.
Enig i at Shala har vært god og viktig. Og kanskje når beste totalt i år.
Men spillestil er for vanskelig, vi har ikke rollespillere som er kjent med faste roller. Når det «butter» så løper de fleste på kryss og tvers uten forståelse for sin og andres roller og løp.
For mye på tvers, som sinker kontringer og sjansen til å ta motstander i ubalanse.
Men Shala har vært en dynamo i mange kamper?
Truls, om rollespillerne er kjent med sine roller er en ting. Det som bekymrer meg er at de ofte ikke har egenskapene for sine roller. F eks defensiv midtbane uten fart eller duellkraft, kant uten sprintfart, duellkraft eller dribleferdigheter, eller en stopper som Jæger som manglet både vekt, høyde og fart som stopper. F eks mot RBK hjemme i 2018; VIF var i form, men med Jæger og folk som Finne, Lekven og Abu som skulle hjelpe til ble det selvsagt livsfarlig hver gang RBK hadde dødball. De scora også 3 mål på corner
For mye på kryss og tvers skyldes at Lekven spiller på nullrisiko. Dette gjør han fordi han er svak i nærkamper og må spille ballen for raskt i fra seg for å unngå press og balltap. Dermed blir det ingen fremdrift
Jeg er meget uenig i å kalle Lekven en playmaker. En playmaker er for meg en som skaper spill og farlige situasjoner. Ejuke, Dønnum og Shala har vært våre playmakere
Abu er heller ikke egentlig en playmaker. Til det skaper han for lite. Men han er god til å sette tempo på ball, han søker kjappe meningsfulle løsninger
Lekven, derimot, han spiller ballen fra seg så fort som mulig og overlater dermed ansvaret for å skape spill til andre