Norske spillere frykter innvirkninger på egen økonomi og egen proffkarriere som en konsekvens av COVID-19-pandemien som herjer verden. Det bekrefter NISO til Aperopet.
Skrevet av Frank Ove Hansen – frankovehansen@gmail.com.
Ifølge en undersøkelse gjort av FIFPRO sier én av fem norske fotballspillere at de har moderate til alvorlige symptomer på depresjon. Forbundsleder Joachim Walltin i Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO), bekrefter at flere av deres medlemmer har tatt kontakt med organisasjonens psykolog den siste tiden.
– Vi har i flere år hatt samarbeid med en psykolog som er tilgjengelig for medlemmer ved behov og det er flere og flere som tar kontakt og får hjelp, inkludert perioden etter ting ble stengt ned. Fra 1. mars 2020 ble også utredning av psykolog inntatt i lisensforsikringen i fotball vedrørende mental helse. I tillegg har NISO fra i år et onlinetilbud om mental trening i samarbeid med Fearless Mind, og de har også kjørt live-seanser for utøvere i denne perioden. Jeg har ikke eksakt tall på hvor mange som har benyttet seg av de ulike tilbudene til nå, men kan bekrefte at både behov og oppslutning er økende, sier Joachim Walltin til Aperopet.
Fearless Mind er en organisasjon som ble startet av Anja Hammerseng-Edin for å hjelpe mennesker med å fungere på sitt beste.
Stor økning av depresjon og angst
I undersøkelsen til FIFPRO er andelen av profesjonelle fotballspillere som merker symptomer på depresjon og angst økende etter at verdenssamfunnet ble mer eller mindre lukket ned da koronaviruset overtok søkelyset. NISO var en del av denne undersøkelsen, og resultatene for norske spillere er alvorlige:
* Hele 19 prosent av profesjonelle norske fotballspillere har rapportert moderate til alvorlige symptomer på depresjon under pandemien. Kjønnsfordelingen er 21 prosent av kvinnene og 18 prosent av herrene. Dette er en stor økning fra tiden før pandemien. Da meldte mellom 7 og 11 prosent av spillerne, og mellom 3 og 8 prosent av befolkningen generelt om det samme.
* 13 prosent har rapportert moderate til alvorlige symptomer på angst fordelt på 21 prosent av kvinnene og 9 prosent av herrene. Før pandemien meldte 1-8 prosent av spillerne det samme. Blant befolkningen ellers ligger tallet normalt på rundt 5 prosent.
– Vi var en del av undersøkelsen til FIFPRO. I Norge ser vi samme bilde som internasjonalt, og ikke så overraskende da den pågående situasjonen medfører mye usikkerhet og mange spørsmål om hva som venter, både på kort og lang sikt. Helsemessig, sportslig og økonomisk.
Om han er bekymret for spillernes psykiske helse dersom fotballen ikke kan starte igjen, svarer Walltin:
– Det er indikasjoner som gjør at vi må være oppmerksom på det. Derfor skal det være hjelp til de som trenger det. Samtidig er det forebyggende med fysisk trening/aktivitet og dersom spillerne kan trene og møte lagkamerater tror jeg det vil ta unna de verste bekymringene.
Uten tilskuere
Spørsmålet er når man skal kunne spille fotball igjen. Fotballen selv har sendt ulike forslag med løsninger til myndighetene om hvordan man kan blåse i gang fotballsesongen på en trygg måte.
– Liv og helse går selvsagt først og sånn sett er vi prisgitt hva helsemyndigheter og fagfolk sier og beslutter. Innenfor de rammene og begrensningene må vi fra idretten se på hva som er forsvarlig og mulig og det jobbes i første omgang med å starte normal trening på en trygg måte. Lise Klaveness fra NFF står i spissen for den jobben og i dialog med de rette vedkommende. Vi må ivareta spillerne sin helse og trygghet og hvis det ivaretas på en god måte, virker det som de fleste spillere har lyst til å komme i gang med normal aktivitet/trening i nær fremtid. Vi må nok alle forberede oss på kamper uten tilskuere i 2020, det er inntrykket både internasjonalt og nasjonalt, og så får det heller bli en positiv overraskelse hvis det blir endringer på den fronten, forteller Walltin til Aperopet.
Allerede er arrangementer med flere enn 500 deltakere gjort ulovlig fram til 1. september. Torsdag har myndighetene varslet en avgjørelse om arrangementer under 500 deltakere. Som Aperopet skrev tirsdag, er om mellom 87 og 96 personer involvert når Vålerenga Damer spiller kamper i Toppserien. Tallet for Eliteserien er noe høyere, men godt under 200 deltakere, inkludert alt av spillere, dommere, helsepersonell og TV-produksjon.
Walltin sier at det foreløpig er utenfor idrettens kontroll, men at fotball på TV vil uansett være et viktig tilbud hvis det lar seg gjøre.
Bekymret for økonomien
Ifølge undersøkelsen til FIFPRO forstår norske spillere grunnen til at fotballen er satt på vent, mens fire av fem (79 prosent) vil begynne med organiserte treninger i små grupper i regi av klubben.
Allikevel er det bekymringsverdig at nesten halvparten av profesjonelle spillere i Norge frykter for sin egen framtid som fotballproff på grunn av COVID-19. I tillegg viser undersøkelsen at fire av fem spillere (79,4 prosent) er bekymret for sin egen økonomiske situasjon om permitteringene vedvarer.
Det synes ikke Walltin er spesielt rart.
– De aller fleste spillerne i Norge har ikke fete lønninger og oppsparte midler og er avhengig av inntekten fra måned til måned. Ved permittering var det en trygghet i krisepakken for de første 20 dagene. Etter det blir inntektstapet større gjennom begrensninger i dagpenger, samt noen som studerer/jobber ved siden av og som ikke har krav på dagpenger, og det er nå fremover medlemmene vil merke konsekvensene skikkelig på kroppen.
Tilbakemeldingene til NISO fra medlemmene har vært ulike på hva spillerne ønsker skal skje videre.
– Foreløpig inntrykk er at det er mange ulike meninger og det er kanskje ikke så rart da spillerne er i ulike livssituasjoner. En ung spiller som bor alene har andre forutsetninger enn de som er familieforsørgere og så har vi noen som kan ha nær familie med underliggende sykdommer og vil være meget forsiktig med tanke på selve viruset. Også ulik økonomi, men mange er sårbare på grunn av korte kontrakter i idretten.
Mens fotballsupporterne smører seg med tålmodighet, avslutter Joachim Walltin med noen visdomsord helt til slutt:
– Det er viktig at alle involverte forstår at ingen er skyld i dette viruset og vi bør sammen jobbe for å begrense skadevirkningene for fotball, idrett og andre bransjer i samfunnet.
Saken er skrevet av Frank Ove Hansen som var med å grunnlegge Aperopet i sin tid. Han gikk så over til jobb i Vålerenga Fotball Elite, men på grunn av nedskjæringer ble han ikke med klubben videre i 2020. Som arbeidssøker i disse koronatider er han ute etter en ny jobb. Kan du hjelpe? Se hans LinkedIn her: https://www.linkedin.com/in/frankohansen/
