Av alle uviktige ting er som kjent fotballen viktigst. Akkurat nå kan den være viktigere enn noensinne. På torsdag skal regjeringa offentliggjøre planene for om man kan starte opp med elitefotballen igjen. Det er ikke bare klubbenes økonomi som står på spill, men også folks mentale helse.
Skrevet av Frank Ove Hansen – frankovehansen@gmail.com.
Vi er i mai, vanligvis en av de mest hektiske månedene i fotball-Norge, men ingen fotballkamper er spilt, og ingen vet når man begynner. Det har naturligvis betydd mye for klubbenes økonomi, og det er ganske spesielt når fotballen og Regjeringa tar debatten i det offentlige rom. Som vanlig når noe er politikerstyrt, har du én side som er for, mens den andre er mot. Uansett hva temaet måtte være.
Den siste tida har vi i Aperopet skrevet flere saker for å se hva den ufrivillige fotballpausen har forårsaket med vekt på andre ting enn kun det økonomiske.
For selv om det har blitt mer akseptabelt å snakke om mental uhelse de siste årene, er dette fortsatt et tabubelagt tema hvor misforståelsene er mange. Det er kanskje først når man selv befinner seg i den mørke tunnelen at man innser hvor dødelig en depresjon kan være. En depresjon kan komme av flere ting; det kan være biologi og genetikk, traumer og sorg, men også andre endringer og stressende hendelser. Som et dødsfall, en skilsmisse, sykdom, arbeidsløshet og økonomi. Når man opplever flere av disse hendelsene samtidig er det fare på ferde. Når man ikke har mulighet til sosiale distraksjoner er det om mulig verre.
Mørke skyer
Før man faller for langt inn i det mørke hullet, er troa på at noe godt skal skje en gang i fremtiden noe av det som kan holde deg flytende. Det behøver ikke være noe grandiost, det kan også være noe trivielt, som for eksempel en fotballkamp med favorittlaget sitt.
I stedet for å gå hvileløst rundt omgitt av sine egne, mørke skyer, har man noe å glede seg til. Man planlegger kampdagen langt i forveien. Skal man dra på kampen eller se den på TV? Skal man se kampen alene, eller med andre. Kanskje en tur på puben med gutta i forkant? Man leser seg opp om lagoppstillinger, diskuterer med fremmede på nettet om hvordan laget sitt skal spille, og etter kampen diskuterer man om hvordan man skulle ha spilt.
I flere uker har vi ikke hatt noe å glede oss over. Mediene holder oss oppdaterte med hvor mange døde og sykehusinnlagte det er. TV-programmer minner oss på den tida hvor man kunne gi hverandre en klem i sosialt samvær. Vi besøker ingen og får heller ingen besøk. Vi er bekymret over å bli smittet, men ofte enda mer bekymret over at noen av våre kjæreste skal bli det.
Vi blir syke
De som allerede var uten jobb opplever at få, om noen, tør ansette nye medarbeidere. Svært mange har blitt permittert, og opplever nå hvor mye mindre man får utbetalt av NAV sammenlignet med hva man hadde i lønn før alt dette skjedde. Enda flere opplever mangel på jobbsikkerhet hvor man ikke vet om, eller når, den brutale dommen kommer.
All denne usikkerheten gjør noe med oss, og den gjør oss syke.
Generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund, ropte varsko i et intervju med Aperopet tidligere denne uka:
– Vi opplever sterk pågang på Hjelpetelefonen og svartjenestene. Det er flere som ringer som har frykt for korona eller økonomi. Situasjonen kan også føre til mer rusbruk ettersom flere opplever mer frustrasjon og angst. Det kan også være krevende for samlivet å være så tett oppå hverandre. Mange tar også opp dette med ensomhet som blir veldig forsterket fordi man ikke kan gå i butikken eller delta på vanlige aktiviteter. Flere opplever også manglende hjelp fra helsevesenet.
Over 670 mennesker tok livene sine i Norge i 2018. Det tallet har ikke vært høyere siden årene 1988 til 1991 hvor norsk økonomi var inne i inne i den kraftigste lavkonjunkturen siden den annen verdenskrig. Mye tyder på at starten på 2020-tallet vil bli enda verre. Både med liv som blir avsluttet alt for tidlig og med økonomien i Norge.
En bønn
Vi trenger derfor noe å se fram imot. Noe å glede oss over i en ellers tung hverdag. Noe å samles rundt, selv om det måtte være foran en PC-skjerm hjemme. Vi trenger noe uviktig å bry oss om. Vi trenger den ekstreme gleden som kommer etter en stor skuffelse. Vi behøver følelsen av at man lever mens lite annet i livet gjør det for så veldig mange av oss.
Og det er her fotballen kommer inn.
Ja, norske klubber sliter økonomisk. Nei, industrien fotball skal ikke forskjellsbehandles foran skoler og barnehager. Men fotballen kan gi oss en liten glede i hverdagen.
Kjære Abid Raja. Dropp den offentlige debatten om sponsormidler, dropp småkjeklinga med opposisjonen og tenk på folks mentale helse. Vi trenger noe uviktig å bry oss om. Vi trenger fotballen tilbake.
Saken er skrevet av Frank Ove Hansen som var med å grunnlegge Aperopet i sin tid. Han gikk så over til jobb i Vålerenga Fotball Elite, men på grunn av nedskjæringer ble han ikke med klubben videre i 2020. Som arbeidssøker i disse koronatider er han ute etter en ny jobb. Kan du hjelpe? Se hans LinkedIn her: https://www.linkedin.com/in/frankohansen/
