I morra vil jeg se et nytt Vålerenga. Et som overkjører svake lag.
Det gikk jaggu mye bedre mot Rosenborg enn jeg fryktet. Korona-kiden fra Berlin var fraværende, og Børven forble målløs. Alt i alt er folk enige om at Vålerenga var best, og at utligningen var helt fortjent. Det er deilig.
Her er den forøvrig igjen, med en greit entusiastisk kommentator:
Men det er nå det gjelder. Nå på lørdag, kl 20.30. Det er da vi får se om Vålerenga virkelig har forandret seg. For etter en solid bortekamp mot Rosenborg er det nå tid for den klassiske Robin Hood-utgaven av Vålerenga. Storfavoritter på hjemmebane mot et fryktelig svakt Aalesund. Med en av mange forsmådde eks-unggutter på motsatt banehalvdel. Det har blitt en populær føljetong i media og ringe alle fra Oslo og spørre og grave i deres forhold til Vålerenga. Niclas Castro er en av de.
Det er mulig han er god nok for oss nå, dog jeg er litt uskker på hvem han skulle ha dunket ut av våre kantspillere, men ingen skal komme her og si at han var god nok da. Det er synd han endte med å forsvinne, men det er lov å håpe han returnerer når det passer seg sånn.
Men vi kan ikke utvikle absolutt alle spillere fra Oslo heller. Og det er ikke lett for unggutter å slå igjennom her heller. For jeg mistenker at de samme folka som maser på at vi tabba oss ut hver gang en spiller drar, er de samme folka som hetser spillere med en gang de ikke spiller bra. Selv tenåringer uten særlig erfaring får unngjelde fra en del av våre «fans» hvis de gjør ei tabbe. Dere veit hvem dere er, og dere skal vite at dere er kreft i klubben. Dere gjør det vanskeligere å slå igjennom, og vanskeligere å trives her. Uten at jeg sier Castro var utsatt for noe av det, så vet jeg andre har blitt det – lenge før fylte 20 år.
Nok ranting om det: Poenget mitt er at dersom det er «typisk Vålerenga» i morra, så kommer vi til å dasse rundt for halv maskin og antagelig tape for det ræva Aafk-laget. Sånn har Vålerenga oppført seg i snart ti år, og det må bli en slutt på det. Takk og lov tror jeg vi endelig har treneren som sørger for det. For Fagermo er ikke mye fraværende eller opptatt med andre ting på si.
Etter kampen i Trondheim skal han ha kjørt bil hjem til Oslo pga manglende flybilletter, antagelig ikke kommet hjem før lang ute på morrakvisten, og deretter møtt på jobb tidlig dagen etter.
Det er sånt jeg liker å høre. Det er sånt vi trenger i denne klubben. Trenere som står frem med et godt eksempel og ikke lar noen «gjemme seg» hverken på trening, i kamp eller ellers.
På lørdag er det kanskje ikke en eksamen – litt tidlig for det – men en tentamen. Jeg vil se et nytt Vålerenga. Et som gir faen i om motstanderen er god eller dårlig. Et lag som går ut med ett mål for øyet – tre poeng – uansett. Og som ser på et skadeskutt Aalesund som et bytte man skal knekke raskt og effektivt, og leke med. Ikkenoe nisselue nå. I morgen er seier – kun seier – godt nok.
Hjelp damene
Damelaget er gullfavoritter i årets sesong – Nå trenger de frivillige under kampene.
