Vålerenga med ett meget offensivt lag. Shala på venstreback mens Sam soner karantene. På spørsmål før kampen om Vålerenga så offensive ut, så svarte Fagermo akkurat passe breialt «Vi er Vål’enga, vi kommer for å vinne hver gang vi». Og i kveld så Vålerenga mer kyniske ut enn noengang før. Med Fagermo som er på hele kampen. Han coacher aktivt og kjefter på dommeren og feirer som en supporter etter seieren.
Mjøndalen var det laget som hadde minst ballinnehav i år. Og i de 35 minuttene vi var 11 mot 11, så kjørte vi kampen. Vi setter et tidlig mål og er i rute. Shala fremstår som en dyktig offensiv back og de gangene det glipper, så er resten av forsvaret der og rydder opp. Mjøndalen har en stor sjanse som Klaesson redder mesterlig, men noen minutter seinere feilberegner Klaesson fullstendig. Skjønner at han er utenfor 16 meteren og prøver å ta ballen med kroppen, litt vanskelig å se om det er hands eller ikke. Det har uansett ikke noe å si. Mjøndalen vinner returen og Klaesson slår ballen unna, fortsatt utenfor 16 meteren, dermed blir han fortjent og korrekt utvist. Inn kommer Kjetil Haug til sin Eliteseriedebut for Vålerenga.
Ifølge Jarle Teigøy og VIF Historie er dette utrolig nok første gang en Vålerenga-keeper blir utvist i Eliteserien!
Likevel fortsetter vi å kjøre kampen en stund før vi blir presset lave. Det så nesten ut som at Mjøndalen ikke skjønte at de var en mann mer.
Andre omgang var stort sett enveiskjøring mot Vålerengamålet. Mye fordi vi er en mann mindre, men også fordi midtbanen vår blir løpt i filler. Vi blir presset for lave, av laget i Eliteserien som har ballen minst. Presset lavt av laget som stort sett helst bare vil kontre inn mål. Dette sammen med at vi bare klarerer til motspiller og ikke makter å spille oss ut når vi vinner ballen gjør at det er litt flaks at vi vinner denne kampen. Mot bedre lag ville vi blitt straffet mye hardere. Vi kan ikke la motstanderne få bølge på bølge med angrep uten at vi er med å spiller litt vi også. Det er mye mer slitsomt å bare spille forsvar og drive sideforskyvninger fremfor å leke litt med ballen selv. Og vi har en midtbane som skal være mer enn gode nok til å ikke bli spilt så dårlige. På dødballer står vi bra opp og tar unna det meste som kommer. Vi presser dem også til å få dårlige nok avslutninger som Haug redder eller de går utenfor.
Når det er sagt; Denne seieren er det først og fremst lagmoralen som drar inn. Vi spiller kynisk. Akkurat så kynisk som vi hater når andre lag gjør det samme mot oss. Vi frustrerer Mjøndalen, og får flere dommeravgjøreldser med oss. Er det sånn det føles ut? Det at sånne situasjoner jevner seg ut over en sesong. Prøver å huske om det har skjedd før, men er usikker.
Så er spørsmålet: Så vi slutten på naive Vålerenga? Har Fagermo klart å drille inn en lagmoral og kynisme som gjør at vi kan vinne sånne kamper?
Denne sesongen kommer kampene så kjapt at det kan vi fort finne ut av på onsdag.
Forøvrig var det en selsom opplevelse å følge kampen på TV. Kommentator og Lyn-supporter Petter Bø Tosterud hadde bestemt seg for at absolutt alt vi fikk idømt var galt. Ja, vi hadde flaks med dommeren, og ja, Mjøndalen burde vunnet.
Men når Haug går opp og plukker en ball med begge hendene, og en Mjøndalen-spiller deiser inn i han ETTER at Haug har ballen, da er det frispark til Vålerenga. Uansett hvor urettferdig man mener dommeren er. Det må være mulig å se det, selv om narrativet selvsagt blir at dommeren rana Mjøndalen for alt.
Uansett, sånne kamper er det ekstra deilig for oss å vinne. Spesielt mot drittlag som stort sett bare farer med faenskap og kynisme for å vri ut poeng av kamper.
Spillerbørs:
Kristoffer Klaesson – 4 – Rødt kort etter 35 minutter. Fra kongeredning til å miste hodet. Usikker om første touch var hands eller ikke, enda ikke sett noen vinkel som kan gi bra svar på det. Men den andre er det umulig for dommer å ikke blåse på. Dommeren fremstår noe usikker, men finner korrekt frem det røde kortet. Her kunne vi fort ha tapt poeng i kveld. Men Klaesson nekter å gi bort mål selv etter egen feil, hvis vi bare kan luke bort noen av disse feilene, så blir det bra.
Christian Borchgrevink – 7 BB – startet kampen med ett fantastisk innlegg til Stokke, ett innlegg som fortjente å gå i mål. Dessverre sto tverrligger i veien. Rett etterpå slår han en corner som Olderup Jensen setter fint i mål med en liten nikk bakover. Og selv om han tidlig i kampen var litt shaky defensivt, så spiller han seg opp. Måten han går rett i strupen på flere motspillere etter Haug blir liggende er vakkert.
Jonatan Tollås Nation – 6 – Ut etter 45 minutter. Tar for seg det som kommer av innlegg og tar ansvar når forsvaret må hjelpe til når Shala er for offensivt. Må ut etter 45 minutter med en føling i lysken. Håper byttet kommer fordi vi ikke vil risikere noe, når vi har Bjørdal på benken.
Ivan Näsberg – 6 – Utmerker seg ikke spesielt ene eller andre veien. Er selvfølgelig med å kriger i boks når vi blir pressa. Header unna og dekker skudd som kommer.
Herolind Shala – 6 – Spennende offensivt, men kunne fort vært farlig mot Mjøndalen, som stort sett scorer på raske overganger. Får god hjelp fra resten av forsvaret når det trengs og vinner mange baller i press i første omgang. Mjøndalen var meldt å være best på hans side, dette så vi ikke noe til i dag. Men viktigere, i dag hadde han korrekt tenningnivå for plassen han spilte, og da er han en av våre aller beste spillere. Klarer ved ett par anledninger å lure seg til frispark til Mjøndalens store frustrasjon.
Magnus Lekven – 5 – Jager mye. Bra kjemping, men lite finspill. Fremstår kanskje noe anonym, men gjør mange viktige løp og presser bra når det trengs.
Frederik Oldrup Jensen – 5 – Tidlig i kampen er han flink til å være spillbar. Finne rom han kan få pasninger i. Han header farlig på første stolpe og setter målet vårt. Dekker endel skudd i andre omgang og er mye inni egen boks og klarerer unna.
Matthìas Vilhjàlmsson – 5 – Matti er lagspiller, blir satt opp som indreløper og spiller der han får beskjed om. Blir noe tung og treg til å komme på løp fremover, men er viktig å ha på banen når vi blir presset med ti mann. God som førsteforsvarer rett utenfor egen boks, som vanlig dyktig på hodet og umulig å flytte på.
Aron Dønnum – 6 – Ut etter 68 minutter. Aron er som alltid vår spiller med størst x-faktor. Kan drible av seg 4 mann inni en telefonkiosk. Blir ikke noe tellende ut av det, men er flink til å holde på ballen og til å få med seg laget. Dette ble dessverre ikke en kamp med mye finspill og finter. Aron kjemper som resten av laget, men byttes ut midt i andre omgang, antageligvis for å rullere på laget.
Benjamin Stokke – 4 – Ut etter 59 minutter. Kunne kronet sin debut fra start for Vålerenga med en scoring. Men tverrliggeren sto i veien. Men den gode starten blir ikke fulgt opp. Får lite til etter dette og blir byttet ut da vår venstreside ble naken med Finne ofret.
Bård Finne – 4 – Ut etter 36 minutter. Fikk ikke spesielt mye til de minuttene han fikk. Setter opp Dønnum som feilaktig blir avblåst for offside. Veldig anonym og var rette mann å ofre når vi ble redusert til ti mann.
Innbyttere:
Kjetil Haug – 7 – Inn etter 36 minutter. Kastes inn til sin Eliteseriedebut for Vålerenga. Men for en debut. Redder det han skal og når Mjøndalen ikke makter å avslutte bedre har han god kontroll. Krasjer med Shala på en inngripen, ser han ikke rekker tilbake til mål og blir liggende skadet. Dommeren blåser og Mjøndalen rakner. Er uredd i feltet og Får gult for å drøye tiden, helt greit å drøye tiden der.
Johan Lærdre Bjørdal – 6 – Inn etter 45 minutter. Kommer inn for Tollås og står ikke noe tilbake for vår kaptein i denne kampen. Går i dueller og kjemper. Viktig laginnsats og er med på å krige inn tre poeng.
Felix Horn Myhre – 5 – Inn etter 59 minutter. Kommer inn for å demme opp på venstresiden og gjør en god jobb. Løper mye og står mye i veien. Det er ikke alltid vakkert, men det er viktig.
Deyver Vega – 5 – Inn etter 68 minutter. Gjør en god jobb under vanskelige arbeidsforhold. Holder litt på ballen når han kan, drøyer nede ved cornerflagget når vi holder ballen høyt. Legger ned en bra innsats.
