Sinnet er i ferd med å legge seg og jakten på svar kan begynne. For hva i svarte skjedde på Ullevaal i går?
Aldri før hadde Vålerenga tap hjemme for Aalesund. Aldri. Og det skulle jo ikke skje i går heller. Spørsmålet var hvor mye Vålerenga skulle vinne – ikke om de skulle vinne. Det var de samme spillerne som skulle kjempe om tre poeng som hadde tatt ti poeng på fire kamper forut for denne. Og på andre banehalvdel sto Tippeligaens for tidens dårligste lag. Uten hovedtrener. Uten selvtillit.
Men det ville seg liksom ikke. Alt for mange av våre spillere levde ikke opp til forventningene sine i det hele tatt. Byttene virket merkelige og var med på å avgjøre kampen i vår disfavør.
Til vif-fotball.no sier Rekdal at Wæhler var skadet og måtte byttes ut ved pause. Erstatteren Marcus Nakkim hadde en heller dårlig dag på jobben. Han satte inn Stengel for å strø pasninger fra 10-er-rollen noe han ikke klarte. Zahid gikk da ut på kanten og var, om mulig, enda svakere der. Ruben Kristiansen hadde ingen god jobb og ble byttet ut for Alex Mathisen. Nok et bytte som ikke fikk den gnisten vi hadde håpet på. Dermed måtte flere, slitne bein offensivt på banen fullføre samtlige 90 minutter.
Pasningene var trege, forflytningene tok alt for lang tid, vi var ofte for langt unna duellene, og de duellene vi gikk i tapte vi som regel.
Da vinner man ikke fotballkamper.
– Vi hindrer ikke innlegg og dekker ikke folk, dermed ble det 1-1. Ballen går gjennom muren siden spillerne ikke vil ha ballen i ansiktet, da taper du. Sånn er fotballen, sier Rekdal om de to målene som førte til det skuffende tapet, ifølge NTB.
Og enda verre:
– Om vi kommer ut like passive til Åråsen, blir vi høvla over. Og det kommer til å bli en enda mer fysisk kamp enn denne, advarer Rekdal overfor Dagbladet.
Kaptein Christian Grindheim sender også ei lita salve mot publikum til samme avis.
– Det er egentlig en jevn kamp, med to svake lag. Så er det Aalesund som trekker det lengste strået. Vi hadde en dårlig dag på jobb, men jeg håper det var et arbeidsuhell.
– Det er synd at vi taper på Ullevaal, men hver gang vi vinner så kommer det jo mindre tilskuere gangen etter. Det har bare gått en vei: Det var 15 000 her den første kampen, så var det 8000 og nå var det litt over 7000. Det er trist.
Nå gjelder det å glemme denne kampen fort som fy, og heller fokusere på kampen på Vårt Åråsen søndag. Der skal spillerne fråde rundt munnen.
En liten positiv nyhet på tampen:
Brede Csiszar har spilt ishockey i Vålerenga nesten hele livet. Nå er han enig med klubben om å bli værende karrieren ut.
– Dette er viktig for kontinuiteten i laget, og ikke minst for å beholde litt av klubbkulturen. Det er ikke mange av disse «klubbspillerne» igjen i idretten i dag, så for oss er Brede en veldig viktig spiller. Vi beholder en kaptein som spiller med Vålerenga i hjertet, og med en ekte kjærlighet for klubben, sier klubbdirektør Jan Tore Kjær til klubbens nettsted.
