Seriegull, cupgull, seriebronse og den fordømte pandemien. Slik ble 2020 for oss med hjertet i Vålerenga.
Det er ikke lett å oppsummere et år som har vært så absurd som det 2020 var. Vi startet håpefulle, så mistet vi motet helt, før vi avsluttet med et smell. 2020 har bydd på utfordringer vi ikke i vår villeste fantasi kunne innbille oss, men året ga oss også uforglemmelige øyeblikk med medaljer både her og der. Vi har forsøkt å gå gjennom 2020 sett med Vålerenga-briller.
Prolog
Etter en miserabel høstsesong, vakte det både overraskelse og oppgitthet da Vålerenga forlenget kontrakten med Ronny Deila 12 desember. Mer gledelig var det at damelaget hentet inn danske Jack Majgaard Jensen dagen etter. Han tok over for Monica Knudsen som var fraværende store deler av sesongen på grunn av sykdom. Der herrelaget sank som en stein på tabellen, ble damelaget nest best i både cupen og serien i 2019.
Januar
Saken fortsetter under bildet.
Etter ryktene i romjula om at New York City var interessert i å hente Ronny Deila til klubben, ble overgangen bekreftet 6. januar. Vålerenga var offisielt på trenerjakt. Mens jakten pågikk var det Håkon Lunov som ledet laget, blant annet på en treningsleir på Kypros midtveis i måneden. Da Vålerenga vant 7-0 over Ull/Kisa i en treningskamp 30. januar, mente Lunov at han burde være den som tok over klubben permanent. Men senere den dagen kunne skiensavisene melde at Odds Dag-Eilev Fagermo var klar for Vålerenga. Bekreftelsen kom dagen etter: Fagermo skal lede Vålerenga de neste tre sesongene! Rett etter Fagermo skrev under, satte han seg på flyet til Portugal der Vålerenga-spillerne allerede var i forberedelse til tre treningskamper på Algarvekysten.
14. januar skrev Fitim Azemi under for Stabæk, mens Samúel Kári Friðjónsson ble solgt til Bundesligaen fire dager senere.
Allerede 2. januar kom den første nyheten om koronaviruset i norsk presse. «En mystisk lungesykdom man er redd for er forbundet med det fryktede SARS-viruset, har gjort minst 27 personer alvorlig syke i Kina» skrev ABC Nyheter.
Februar
Saken fortsetter under bildet.
2. februar spilte Vålerenga, under Fagermos ledelse, kamp mot svenske Häcken. Den endte med seier 2-1, men den neste kampen to dager etter endte med 3-1-tap for tsjekkiske Slavia Praha. Vålerenga avsluttet oppholdet i Portugal ved å slå IFK Norrköping 2-1. Et par uker etter var Vålerenga på ny sydentur, denne gangen til Spania. «Vålerenga hadde sjansene, men Lokomotiv Moskva scoret målene» skrev klubben etter 2-0-tapet for Lokomotiv Moskva 18. februar. Noen dager senere var det et ungt Vålerenga-lag som slo russiske Krasnodar 3-2. 24. februar ble Sandefjord slått 1-0 på Valle.
25. februar kom terminlista for Toppserien, og det ble mye lesing for å helt skjønne den nye seriestrukturen som skulle komme – med grunnspill og sluttspill og hele pakka.
Norge fikk sitt første smittetilfelle 26. februar, og 28. februar kom smitten til Oslo
Mars
Saken fortsetter under bildet.
Bård Finne scoret to og Odin Thiago Holm scoret ett da Vålerenga slo Strømsgodset 3-1 seks dager ut i måneden. Det uten Mohammed Abu som gikk på lån til DC United i USA noen dager tidligere. Fagermo var etter kampen bekymret for at Vålerenga bare holdt en time. «Jeg trenger de fire ukene før seriestart. Men dette kan bli bra» sa han til VG.
Dagen etter, lørdag 7. mars, kom en gruppe gjester inn på Vålerenga Vertshus. De hadde vært på skiferie i Østerrike og ville avslutte med noen iskalde på verdens beste bydelspub. Tre dager senere meldte Vertshuset at det var flere i gruppen fra Østerrike som hadde testet positivt for covid-19. Dette skulle bli første, og siste, gang noen har blitt påvist smittet på en av Vålerengas puber.
11. mars ble det forbudt med arrangementer med over 500 tilskuere, og Norges Ishockeyforbund valgte å avlyse resten av sluttspillet i GET-ligaen. «Vi synes det er utrolig trist, men må følge de anbefalingene som kommer. Helsen trumfer alt» sa markedssjef i Vålerenga Ishockey, Glenn Jensen, til VG. Samme dag velger Markus Nakkim å gå til Mjøndalen.
Saken fortsetter under bildet.
Dagen etter erklærte WHO virusutbruddet for en pandemi, og samme dag fikk vi det første covid-19-dødsfallet i Norge. Regjeringen varslet de mest inngripende tiltakene i fredstid som inkluderte å stenge alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler. Norges Fotballforbund valgte å utsette samtlige fotballkamper i Norge fram til 15. april. Vålerengas treningskamp mot Odd 13. mars ble derfor avlyst.
Vålerenga Ishockey permitterte alle ansatte og spillere 17. mars, og det samme gjorde Vålerenga Fotball bredde og damer. To dager senere fulgte Vålerenga Fotball Elite etter.
Den 24. mars ble fotballen utsatt ytterligere. NFF håpet å kunne starte seriespillet i slutten av mai. Det skjedde ikke.
April
Saken fortsetter under bildet.
1. april ble permitteringene for fotballgutta nedjustert. De kunne begynne å trene, men bare i grupper på fem. Én uke senere ble seriespillet utsatt igjen – denne gangen fram til 15. juni. 30. april opplyste regjeringa at arrangementer med opptil 50 deltakere blir tillatt fra 7. mai. Vålerenga benyttet anledningen i pausen til å forlenge kontraktene til Odin Thiago Holm og Kristoffer Klaesson.
Mai
Saken fortsetter under bildet.
Alkoholserveringen i Oslo åpnet igjen 6. mai, noe som var gode nyheter for pubene våre. Dagen etter fikk Vålerenga beskjed om at de kunne gjenoppta trening med full kontakt igjen. Seriespillet så ut til å kunne starte 16. juni. Det ble varslet at serien skulle innledes med gruppespill mot lagene som ligger nærmest geografisk. Dette vrakes uka etter, men Vålerengas tre første kamper skal gå mot Sarpsborg 08, Stabæk og Odd. Da klarsignalet om at det var greit å spille treningskamper 28. mai, var Vålerenga raskt ute med å annonsere kampene mot Mjøndalen 4. juni og Bodø/Glimt 9. juni. Det blir også satt opp kamper ment for resten av troppen mot Jerv og Grorud. Kampene skulle gå uten tilskuere.
13. mai annonserte NFF at Toppserien skulle starte 11. juli, og at hele det nye seriesystemet ble lagt på is. I stedet skulle man spille vanlig serie. Damelaget var i full kontakttrening igjen 25. mai, og trakk da samtlige permitteringer i klubben – både spillere og administrasjon. Breddefotballen måtte imidlertid vente med å kunne starte opp.
Juni
Saken fortsetter under bildet.
Endelig fotball igjen! Vålerenga slo Mjøndalen i den første treningskampen 2-0 etter mål av Matthías Vilhjálmsson og Bård Finne. Det ble også seier over Bodø/Glimt 9. juni. Rekrutta tapte for Jerv, men slo Grorud. Det ble bestemt at det kan være 200 tilskuere på kampene.
Terminlista kom også. Det ble mange kamper på kort tid for lagene i Eliteserien. Fra fotballstart 16. juni skulle Vålerenga spille fire kamper i Eliteserien i juni. Det ble seier over Sarpsborg 08 borte og Viking hjemme, uavgjort mot Stabæk hjemme og tap borte for Odd i Fagermos retur til Skien. 26. juni forsvant Peter Godly Michael til Øygarden på lån.
Juli
Saken fortsetter under bildet.
Vålerenga viste seg vanskelige å slå i juli, men vi spilte for ofte uavgjort. Vi slo Mjøndalen, FK Haugesund og Strømsgodset, men spilte uavgjort mot Rosenborg, Aalesund og Kristiansund. På Vålerengas bursdag, 29. juli, blir det imidlertid tap for Molde.
Damelaget serieåpnet mot Sandviken, og gikk på det som skulle bli det siste tapet på 16 kamper, og bare det andre tapet i 2020. De fulgte opp juli med tre strake seire over Røa, Klepp og Avaldsnes.
Fremdeles ingen breddefotball – noe damene markerte i den første hjemmekampen over Røa.
August
Saken fortsetter under bildet.
Måneden startet perfekt med seier over Brann i Bergen, og vi var skuffet over å «kun» spille uavgjort mot Bodø/Glimt – selv om vi var bare det andre laget som tok poeng fra nordlendingene så langt. Så ble det noen tøffe kamper med tap for Start og FK Haugesund borte, men hjemmestatistikken levde godt videre med 2-1-seier over Sandefjord.
Månedens store nyhet skulle imidlertid komme helt på tampen av måneden. Etter hektisk møtevirksomhet kunne Vålerenga invitere til pressekonferanse fredag 28. august. Der ble Vidar Örn Kjartansson presentert som vår nye spiller. «Det er fantastisk! Jeg lovet å komme tilbake en dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd» sa islendingen som ikke kunne reise med laget til Haugesund på grunn av karantene.
22. august ble en merkedag for damene da de for aller første gang slo LSK Kvinner på bortebane. Damelaget spilte hele sju kamper denne måneden. I tillegg til seieren over LSK Kvinner, ble det seire over Arna-Bjørnar, Røa og Lyn. Men laget til Majgaard Jensen slet med å sette sammen to gode omganger som gjorde at det ble poengdeling to ganger mot Kolbotn samt borte mot Rosenborg.
September
Saken fortsetter under bildet.
Den 8. september kom en annen viktig signering for Vålerenga. Henrik Bjørdal kom fra Belgia og Vålerenga hadde sikra seg sommerens andre storsignering. Både han og Kjartansson meldte seg spilleklare til kampen mot Brann noen dager senere. Det skulle merkes. Osame Sahraoui satte inn 1-0 etter bare fire minutter før Brann utlignet etter åtte. Så var det tid for Kjartansson-show. 2-1 etter 14. minutter, 3-1 etter 16 minutter og 4-1 etter 23 minutter. Ekte hattrick på ti minutter! Da Osame satte inn 5-1 etter en drøy halvtime var høstlaget Vålerenga gjenfødt. Vi slo Molde i kampen etter, men tapte det som skulle bli vårt siste tap denne sesongen, for Bodø/Glimt 27. september.
11. september bestemte NFF seg endelig for at NM for menn skulle avlyses, og at fjerdeplassen skulle gi europacupplass. 18. september bestemte de at NM for kvinner skulle gjennomføres, men kun for lagene i Toppserien og 1. divisjon. Finalen skulle gå på Ullevaal Stadion.
I motsetning til august, ble det ikke spilt mange kamper i Toppserien i september. Vålerenga slo Sandviken hjemme, det ble uavgjort mot Avaldsnes borte før laget smadret Klepp 7-0 hjemme den 27. september.
30. september åpnet regjeringen for at klubbene kunne ha 600 tilskuere på kampene. Det gjaldt imidlertid ikke der det var høyt smittetrykk som i Oslo.
Oktober
Saken fortsetter under bildet.
Lørdag 3. oktober startet Fjordkraft-ligaen med to 4-1-seire borte over både Manglerud/Star og Frisk-Asker. Lørdag 10. oktober åpnet endelig Nye Jordal Amfi, men kun 200 tilskuere fikk se Grüner bli slått 4-1.
Få kamper ble det for Vålerenga-damene i oktober også med to kamper. Den første var borte mot Klepp i cupen – laget vi banket 7-0 uka i forveien. Denne gangen måtte jentene ha ekstraomganger for å vinne 3-1. I serien var det også kun én kamp: Toppoppgjøret mot Rosenborg på Valle. Vålerenga leda 1-0 til det var igjen fire sekunder av overtida da trønderne utligna. Utrolig bitter poengdeling som gjorde at spenningen, dessverre, fortsatt levde i Toppserien.
Etter tapet for Bodø/Glimt på tampen av forrige måned, fikk Vålerenga sin revansje ved å slå Mjøndalen 4-1 hjemme og Sandefjord 3-0 borte i de neste to kampene. Da Kjartansson satte inn kampens første mål etter en time mot Kristiansund i den neste kampen, så det ut som vi skulle ta vår tredje strake seier. Men like før slutt utligna nordmøringene mot spillets gang. Vi lå på femteplass og trengte en opptur.
November
Saken fortsetter under bildet.
Måneden kunne ikke startet bedre for gutta. Strømsgodset borte har som regel betydd nedtur og sinne, men denne gangen stakk Vålerenga av med seieren. Uka etter sto et ekstremt viktig oppgjør på programmet. Vålerenga mot Odd har ikke fått blodet til å bruse de siste sesongene, men nå sto kampen om medaljer – samt Fagermos mulighet til å slå sin tidligere arbeidsgiver for første gang med Vålerenga-logoen på brystet. Denne gangen lyktes det å kapre alle tre poengene, og Vålerenga lå veldig godt an til medalje. Men så skuffet de stort ved å kun klare uavgjort borte mot Eliteseriens desiderte bunnlag, Aalesund, etterfulgt av ny poengdeling hjemme mot Sarpsborg 08. Skulle Vålerenga svikte på oppløpssiden?
For damene skulle det skrives historie da den aller første kampen i Champions League skulle avvikles på Valle! Færøyske KÍ var derimot ikke et reelt hinder for jentene som vant 7-0. Samme siffer ble også Gintra fra Litauen slått i den neste kvalikrunden, og dermed var Vålerenga klare for den første runden i sluttspillet til Champions League. I serien startet måneden på best mulig måte da LSK Kvinner ble slått 4-2. Det betydde at da Vålerenga reiste til Kringsjå for å møte Lyn uka etter så kunne laget bli seriemestere hvis andre resultater gikk vår vei. Det skjedde ikke. Lyn vant 3-2, men siden Rosenborg kun spilte uavgjort, ledet Vålerenga fortsatt tabellen før den siste serierunden. Den endte dog opp med å bli avlyst på grunn av koronasmitte i Arna-Bjørnar. I cupen danset jentene seg til cupfinale ved å slå både Stabæk og Avaldsnes.
Smitten var igjen ute av kontroll, og alkoholserveringen stengte i Oslo igjen den 6. november. De skulle ikke få åpne opp igjen i 2020. Samme dag ble det også bestemt at det ikke ble lov med tilskuere på ishockeykamper i Oslo. Tre dager senere offentliggjorde Pfizer at vaksinen deres er godkjent. En liten opptur.
Desember
Saken fortsetter under bildet.
Nå skulle det avgjøres for Vålerenga Damer. Over 11 dager skulle laget spille fire kamper, alle sesongdefinerende: Den siste runden i Toppserien ville avgjøre om Vålerenga ble seriemestere, cupfinalen mot LSK Kvinner og to kamper mot Brøndby i Champions League. De to sistnevnte kampene ble utsatt til februar da det skal ha vært smitte i troppen til danskene. I serien ble det hele 4-0 over Arna-Bjørnar og seriegullet var i boks! I cupfinalen ble LSK Kvinner slått 2-0 etter ekstraomganger på Ullevaal Stadion – mye takket være et drømmetreff av de sjeldne fra Marie Dølvik Markussen. Damelagets to første trofeer og idrettsforeningas første dobbel i fotball!
Saken fortsetter under bildet.
Vålerenga-guttas tredje uavgjorte på rad kom på Nadderud mot Stabæk to dager inn i måneden. Sølvet så tapt ut, men sjansen for bronsen levde videre. Da Rosenborg ble slått 1-0 på Valle i runden etter var mye avgjort. Fjerdeplassen ble sikret gjennom at andre lag med kamper til gode avga poeng, mens kun seier var godt nok mot nedrykkstruede Start i siste serierunde for at det skulle bli medalje. Med 3-0 til pause var skuldrene lave, og da resultattavla viste 4-0 etter 90 minutter var det klart at gutta tok sin første medalje siden sølvsesongen 2010. Vålerenga benyttet anledningen til å takke av seks spillere hvis kontrakt gikk ut ved nyttår. Disse var Bård Finne, Matthías Vilhjálmsson, Magnus Lekven, Herolind Shala, Jonatan Tollås Nation og Benjamin Stokke.
Epilog
Saken fortsetter under bildet.
Historiebøkene kommer til å være stappet med ting som skjedde i 2020. Noe godt, mest vondt. Vi i Aperopet har kjent på det vonde i form av arbeidsløshet, oppsigelse og synkende mental helse. Men, som vi etterlyste i mai, vi trengte fotballen for å holde oss oppegående. Der våren var blytung, ble høsten figurativt lysere. Når man følger Vålerenga så tett som det vi har gjort i årtier så går man også gjennom hele følelsesregisteret. Fra ekstatisk glede til bunnløs sorg. Fra eitrende sinne til ambivalent skuldertrekk. Der høsten 2019 føltes som et pliktløp, skulle høsten 2020 by på store sportslige gleder.
Selv om vi kun fikk sett et par kamper fra tribunen, var vi lidenskapelige opptatt av kampene enten det var på puben, sammen med likesinnete eller alene hjemme. For det Vålerenga Fotball leverte i 2020 var ikke mindre enn strålende.
Saken fortsetter under bildet.
INGEN klarte å slå Vålerenga Fotball hjemme på Valle i 2020! Verken i Eliteserien for gutta, eller i Toppserien, NM og Champions League for jentene. Gutta var spådd en plass rundt midten, men med Kong Fagermo av Vålerenga 1. så tok vi ikke bare vår første medalje siden 2010, vi kvalifiserte oss til Europa 2021. Damene var kanskje blant favorittene til å vinne Toppserien, men at de skulle bli idrettsforeningas første dobbeltvinner var det få som kunne håpe på. Ta med at vi endelig fikk oppleve Nye Jordal Amfi så ble 2020 et Vålerenga-år vi kan se tilbake på med et smil om munnen.
Vi har selvsagt ingen nyttårsforsett, men vi drømmer om tre ting for 2021:
At alle med hjertet i Vålerenga blir vaksinert før sommeren.
Muligheten til å reise på minst én fet bortetur i Europa.
Totalt verdensherredømme.
Godt nyttår!
