2021-sesongen lovet så mye. Vi skulle følge opp bronsemedaljen fra 2020 og komme oss ut i Europa. Sesongen lovet så mye, men på sedvanlig Vålerengelsk vis gikk det ikke helt etter planen.
JANUAR
Vålerenga avsluttet 2020-sesongen ubeseiret på hjemmebane, som et av Norges beste lag. Godt organisert, høy innsats, og med en evne til å gni ut poeng på dårlige dager. Høyere bunnivå enn på lenge. Klart bak teten, men best of the rest. Da måtte jo 2021 bli enda bedre?
Midt i januar hadde vi to avganger. Johan Lædre Bjørdal la opp 15. januar, og den 17. ble vi endelig kvitt Felipe Carvalho. En fyr som kunne vært en god spiller og var i ferd med å bli en kulthelt, da han bestemte seg for at han savnet familien og ble utlånt til storklubben Nacional i hjemlandet. Der var han i to år, før han nå ble solgt til Club Bolivar, som er fra Bolivia. Meg bekjent, veldig langt unna Uruguay. Good riddance.
Optimismen foran den kommende 2021 sesongen fikk seg en støkk da Vålerenga stanset all fellestrening 23/1, grunnet det vi alle vet.
Men bare to dager senere steg den litt igjen, da Amor Layouni signerte for klubben. Noen i redaksjonen var litt småskeptiske, men vi ble forsikret om at han var nøye scoutet og at Fagermo visste nøyaktig hvordan han skulle brukes..
FEBRUAR
Fellestreningene ble startet opp igjen 3. februar.
Den 11. februar ble damene slått ut av Champions League på straffekonk i København, i et oppgjør som mot normalt kun ble spilt over en kamp – borte. Ufortjent, og svært lite Fair Play fra Brøndby, som sørget for å få kampene utsatt (fra desember) ved å – med viten og vilje – blande spillere som skulle vært i karantene inn i troppen sin. Utsettelsen førte til at mistet og ikke fikk erstattet våre to aller beste spillere til oppgjøret.
Den 15. februar signerte Henrik Udahl. Det var et navn mange hadde snakket om. Vålerenga-gutt som var toppscorer i Obos-ligaen, etter et utrolig comeback opp igjennom divisjonssystemet. En goalgetter. Dette ble tatt godt imot, og få dager senere var det duket for første treningskamp da vi møtte Godset. Oppgjøret endte 1-1, og Udahl startet. Dato 19. februar.
MARS
4. mars ble Tobias Christensen klar for Vålerenga. Den talentfulle unggutten hadde Vålerenga vært ute etter tidligere, men da han skulle bort fra Start valgte han Molde. For en ambisiøs fotballspiller uten supporterhjerne er det kanskje forståelig-ish. Men endelig tok han veien til Oslo. 20-åringen er en talentfull spiller som aldri fikk det helt til i Moldor. Han scoret to mål for Molde – begge mot Vålerenga selvsagt.
På årsmøtet til klubben bestemte Vålerengas medlemmer at klubben skulle gå inn for en boikott av VM i Qatar. Samtidig bestemte klubben seg for å ikke spille treningskamper eller inngå sponsoravtaler med selskaper som representerer land som driver med sportsvasking – Så hvis du drømte om at det skulle stå Emirates på drakta til VIF en gang så er det toget gått.
Tuva Ørbeck Sørheim gikk inn som ny styreleder i Vålerenga.
17. mars testet to av våre spillere positivt, og det ble fem dager treningspause. Også ble sesongen utsatt til mai.
APRIL
Denne måneden gikk med til en rekke treningskamper, og alle endte med hjemmeseier. Raufoss, Jerv og Sarpsborg 08 ble slått i tur og orden på Valle med henholdsvis 6-1, 3-1 og 2-1.
Det offentliggjøres at Felix Horn Myhre går til Brann fordi han vil satse som midtbanespiller. Selve overgangen skulle inntreffe litt senere, men når vi sitter med fasit i hånda i dag så er Felix i 2022 back i Obos-ligaen. En Oslo-gutt som faktisk er en knallgod back, men ikke ville spille det hos oss. Det er egentlig bare trist.
Damer:
Damene startet treningskampene med å slå Grei 7-0 og spille uavgjort mot Røa 2-2 etter at alle tidligere treningskamper hadde blitt utsatt og avlyst pga Corona.
MAI
Generalprøven ble et klin kokos 3-4-hjemmetap for Tromsø det ikke var mulig å skjønne så mye av. Så kom det famøse Rolex-oppslaget i VG som ble gjenstand til vanvittig mye oppmerksomhet og latterliggjøring fra enkelte. Et oppslag hvor gutta fikk lære litt om at ingenting egentlig er off the record.
Og dermed var det seriestart. Det skulle spilles seks kamper på tre uker. Rosenborg sto på motsatt banehalvdel. Det kunne blitt en fantastisk ramme, i stedet ble det en koronatom stadion. Vi burde tatt en tidlig ledelse da ørnen brant flere gigasjanser i samme angrep, men vi tok ledelsen på et selvmål av Even Hovland litt senere. Zachariassen utlignet rett før pause og det endte 1-1.
I Bergen prøvde man å snu Rolex-maset til noe bra, og da leverte også gutta så det holdt. Riktignok var Brann meget farlig frempå flere ganger i 1. omgang da vi gikk på noen fæle balltap, men Bamba misset alene gang på gang. Vålerenga var best i starten og best i hele 2. omgang. Dønnum la opp til Sahraoui etter 65, før han selv satt to på tampen. Dønnum viste frem ei klokke teipa på armen til hysterisk latter fra mange, og 3-0 ble det til slutt.
Deretter var det ned på jorda igjen med 1-2 for Kristiansund i en av de “typisk Vålerenga”-kampene hvor vi taper mot et kynisk bedritent lag som gjør alt annet enn å spille fotball. Vi ble snytt for to straffer, og fikk en men da brant Dønnum den. Dommer synes det er kjempepositivt at bortelaget drøyer tida i alt de foretar seg, og da spiller det ingen rolle at Ørnen setter en redusering på tampen.
Så var det duket for gjenåpning i det vi trodde kanskje var slutten på svineriet i Oslo. Mens resten av Norge hadde offet og akket seg over at puben stenger klokka ti hadde folk i Oslo og sentrale strøk bokstavelig talt sittet hjemme og sett på Netflix i 197 dager. Vålerenga dro til Mjøndalen og spilte 1-1 foran 200 tilskuere på Consto Arena i en kamp svakhetene i årets utgave begynte å vise seg. Vi har ingen plan B, og spillerne så ut til å mangle evnen til å få noe særlig ut av seige kamper i plan A. Klaesson BB i en kamp Mjøndalen brant straffe og burde slått oss.
Nå kom kampa på løpende bånd, og Vålerenga gjør det Vålerenga ofte gjør: Det motsatte av det du forventer. Etter et par elendige kamper skal vi til Moldor og spille mot det onde imperiet. Borchgrevink gir oss en tidlig ledelse etter at gutta stuper i angrep, før Molde kommer med angrep på angrep. Det blir to mål av Haugen. Jaha, det var sånn det skulle gå allikevel? Men i 2. omgang utligner vi på en litt tvilsom corner da Tollås gjør en brutal jobb på en Molde-fyr og får ballen over til Layouni. Deilig! Og enda deiligere blir det da kampen står og vipper, før Dønnum tvinger fra en feil i Molde-forsvaret, Bjørdal får en tå på ballen tilbake til Dønnum som setter den på to forsøk alene med keeper. Plutselig ser vi ut som et topplag igjen, i det som skulle være en sesong av ujevne prestasjoner.
Maratonmåneden rundes av med 3-1 over Sandefjord hjemme en meget varm sen vårdag foran 50 tilskuere. Etter en treg start kom gutta bedre i gang og vant 3-1 til slutt i en kamp som kunne gått annerledes.
Damer:
I treningskampene i mai viste at vi kunne ha ting på gang, men at feks Rosenborg kunne bli tøffe i år. Vi hadde i år en større stall, siden vi i håpet på å kvalifisere oss til Champions League.
I serien åpnet vi hjemme mot Avaldsnes kom vi litt tregt i gang, før vi scoret flere fine mål, men også lagde selvmål. Bak et 5-3 resultat så kunne man se at vi var lekne fremover, men rustne i forsvar. Hjemme mot Lyn satt det mye lengre inne, Lyn hadde en god keeper som lenge gjorde det vanskelig. Men når det først løsna, så ble det gøy uttover i andre omgang og 4-0-seier.
Del 2 kommer før du aner det
