Gufs fra fortida

Da var det tid for årets i utgangspunktet vanskeligste bortekamp, mot hele Norges høyt elskede folkets idrettspris-vinnende Bodø/Glimt.

Og vanskelig ble det.

Fornuftig som jeg er dreit jeg i å dra til Bodø i April. Det er kanskje ekstra fornuftig når Glimt etter sigende har satt opp piggtrådgjerder på bortetribunen og attpåtil kledd den med noe svart filt slik at man også tar vekk sikten til folk. Stilig gjort av norges kjæledegger mot supportere som bruker flere tusen kroner på å fly opp.

Men det betyr at jeg tok den på TV. Og det er jo et skikkelig gufs fra 90-tallet og maset om hele norges Rosenborg.

Glimt-runkinga til Fredheim og Skullerud er på høyde med det vi fikk høre med Rosenborg før i tiden. Det er kun hjemmelaget som skal dekkes. Alt som hender sees i lys av hvordan laget skal respondere på de siste Europa-eskapadene. Alt som går i dybde på profiler, hva som er sagt og gjort, bakgrunnsinfo etc går kun på Glimt. Utover at de flere ganger kom tilbake til Vålerengas dårlige bortestatistikk eksisterer bortelaget egentlig bare for å være en midlertidig sparringspartner for de gule stjernene på hjemmelaget, som et Færøyisk bortelag i 1. runde i europacupen.

Men så var det ca på det nivået Vålerenga lå også. Her var planen å ligge bakpå å kjøre kontringer. Og i første omgang forsvarte gutta seg stort sett bra, men når vi vant ballen var vi for unøyaktige i kontringsspillet. Samtidig spiller Glimt med et enormt tempo i samtlige 91 minutter. Til slutt går vi opp i liminga.

Målene bare rant inn mens festen tok helt av i kommentatorbua. TUSEN TAKK BODØ GLIMT brølte Kenneth Fredheim mens Vålerenga sluttet å løpe og stilte ræva til. Jeg vet at dere som dro til Bodø sikkert skulle ønske dere ikke hadde gjort det, men dere slapp i det minste å høre runkeringen i kommentatorbua hele kampen igjennom.

Etter kampen ble det pratet mye om at Glimt var helt eneståene bra, og det var de forsåvidt. Men ikke kom her å si at Vålerenga gjorde det de kunne. Den eneste som får godkjent etter denne kampen er Haug. Gutta slutter å løpe utover i kampen, henger med huet, tar hoftefeste og sjansene renner på.

Fakta er at Vålerenga nå har spilt tre hele kamper i eliteserien 2022, og vi har fortsatt ikke scoret et spillemål. Jeg synes vi ser dårligere ut i år enn i fjor. Som med året før.

Kun seier er godt nok mot Jerv i neste kamp. Jeg er redd vi får se det samme, kjente: Et lag som triller ball uten å skape sjanser, og som blir tatt på kontringer hele veien.

Poengbørs:

Kjetil Haug – 6 – Fem baklengs, allikevel BB. Det sier det meste. Kunne vært åtte.

Petter Strand – 2 – Midtbanespiller som må spille høyreback. Hørt det før? Sliter ikke overraskende med Ola Solbakken.

Brynjar Ingi Bjarnason – 2 – Blokkerer litt her og der, men det er umulig å være stopper bak et lag som blir kollektivt overspilt i 90 minutter.

Ivan Näsberg – 2 – Samme som Bjarnason.

Leonard Zuta – 2 – Får ikke til noe særlig.

Henrik Bjørdal – 3 – Vanskelig å sette karakter, vi liker jo Henrik og jobbinga hans. Står bak en del av det lille vi har offensivt, og tar mange tunge defensive løp. Men klarer ikke stoppe kollektivet til hjemmelaget.

Fredrik Oldrup Jensen – 1 – Sliter veldig. Ut 83.

Osame Sahraoui – 2 – Tilbake som indreløper. Hele laget må skrus om fordi høyrebacken er ute. Ut 83.

Amor Layouni – 2 – Har en del veldig bra defensive løp første 30, men går tom etterhvert. Helt sjanseløs i 2. omgang. Ut 69.

Vidar Ørn Kjartansson – 2 – Er vel farlig frampå en gang.

Aron Dønnum – 2 – Sjanseløs, dessverre.

Innbyttere:

Taofeek Ismaheel – 3 – Inn etter 69. Får ikke til så mye.

Seedy Jatta – 3 – Inn 70. Får ikke til så veldig mye, men lager ei straffe.

Tobias Christensen – For kort tid

Mathias Emilsen – For kort tid