Rammen var det ikke noe galt med. Men det er noe galt med Vålerenga.
Etter 90 grusomme minutter mot et middelmådig Tromsø-lag hvor Vålerenga hadde null skudd på mål, var det klart for 16. mai mot HamKam. Jeg kan bruke masse tid på å peke på det åpenbare, som vi har gjort så mange ganger før. Som at Vålerenga så godt som aldri vinner når det inviteres til fest med virkelig mye folk på tribunen. Vi har vel typ en seier på over 20 forsøk, og da tapte vi seriegullet på ett mindre scoret mål i 2004. At det ble en stinker mot HamKam er liksom bare sånn Vålerenga er. Alle folkene som kom for å se hva dette var for noe, vil dra igjen med en følelse av at det der gidder vi ikke så veldig ofte – selv om det var mye folk og gøy sånn sett. Det er nesten 90 minutter med NEIII, ÅÅÅÅH, FAEN, OFF… Det er inntrykket de sitter igjen med, når de heller burde fått følelsen av at de går glipp av noe om de ikke kommer tilbake.
Men hva er egentlig greia med laget nå? Jeg er ingen fotballtrener, men vi ser jo at vi sliter når motstandere ligger lavt. Vi skal prise oss lykkelig for at HamKam fortsatte å angripe slik at vi kunne være farlige når de var i ubalanse. Det er også slik målet kom, selv om det også gikk litt på lykke og fromme. Det er fordi det går for sakte. Vi «kjører ikke kampen».
Det ser vi spesielt godt når ballen er ute av spill. Alle er enige i at dette er en kamp som skal vinnes. Men allikevel SPASERER Zuta ned for å legge corner. Hvorfor løper han ikke? Når spillere blir byttet ut, så lunter de av selv om de vet at alle står og venter på at friske bein skal innpå. Vi JAGER ikke. Det er DET som er provoserende, og det må spillerne skjønne. Fordi det ser ut som de ikke vil vinne, det ser ut som de har gitt opp. Eller synes det er helt normalt å hjelpe HamKam å dra ned tempoet når de faker skade og drøyer tida. Hvorfor drøyer VI tida?
Vålerenga mangler fullstendig tempo i det vi gjør. Det er så mye balltrilling frem og tilbake at du kan gå og kjøpe deg en brus og komme tilbake, og vi har fortsatt ikke avsluttet angrepet. Og ni av ti ganger ender det med at vi spiller oss rundt på kant og slår et halvfarlig innlegg over hodet på vår relativt korte spiss. Hva faen ER det for noe?
Det spiller ingen rolle hvor mye bedre ferdigheter enn Kamma du har når du STÅR på ballen. Kjetil Haug står og venter med å skyte ut, ofte fordi ingen gjør seg spillbare fremover. Og når de gjør det er det gjerne Bjørdal som løper med masse rom. Men da får han ikke ballen.
Spillerne føler seg sikkert urettferdig behandlet etter det som kom fra Østblokka i går. Men jeg tror ikke de helt skjønner hvordan de fremstår, fordi de synes sikkert det var tungt og slitsomt og at de jobba hardt. Og det gjør de forsåvidt, men de må VISE AT DE VIL VINNE.
Ikke bare dass ut for å legge en corner som om du har all tid i verden. Ikke spaser sakte av når det står friske bein og venter på å komme innpå.
Kort sagt: FÅ OPP FARTA!
jeg syntes jeg hørte dem sa vi gleder oss til 16 mai, med masse folk på trbunen, ja det kom masse folk på tribunen som møtte opp mange timer før kamp fordi dem gleda seg til og se ett Vålenga revansjere en trist forestilling i tromsø, men når kampen starter og livet på tribunen er på for og støtte laget sitt, så møter dem ikke opp på festen, hvorfor ikke fagermo, hvorfor ikke enga, vi hadde lagt alt til rette for dere,og når dere ikke legger ned eller blir insperiert av ett sånt publikum, hva kan vi gjøre for og få dere til og blø for den drakta, det ble jo ikke noe som ligna en sluttspurt etter 1-1 målet, det virket som dere var fornøyd med 1-1 ennå alle så hvor slitene Ham-Kam var.NÅR DET INVITERES TIL FEST OG FULLE TRIBUNER PÅ INTILITY, SÅ MØTER IKKE VÅLENGA OPP HVORFOR IKKE, HVORFOR IKKE.
Fordi spillerne tror vi er der for å se på dem.. nei vi er ikke det, vi er der for å se Vålerenga vinne!
» Du speller for fler enn bare deg sjæl» er noe spillerne ikke forstår hva betyr.