Det ble en kjedelig kamp mellom to gjerrige lag på Alfheim i kveld.
Kødda.
To lag uten forsvar, uten selvtillit og uten kvalitet sørga for en ekstremt smertefull opplevelse for alle i og rundt klubbene. Hvordan Vålerenga klarte å vinne denne kampen må Gudene vite, men vi takker og bukker og neier og snurrer oss i ring. For dette var en kamp vi strengt tatt burde tapt, men av uforståelige grunner endte opp med å vinne.
1-0 kom etter 2:07 på klokka og beskrev egentlig de neste tre baklengsene våre på en bra måte. Wæhler er helt upressa, men sender en klarering rett i beina på en Tromsø-spiller på 16 meter. Ballen havner etter hvert ut på kanten, innlegget er høyt mot bakerste stolpe. Der velger Alex Mathisen å heade ballen tilbake ut i feltet av en eller annen merkelig grunn. En Tromsø-spiller skyter og Langer gir en retur rett i beina på Mikael Ingrebrigtsen som satte inn 1-0. Det er feil på feil på feil som vi bare må bli straffa for på dette nivået.
Herman Stengel valgte å sende et frispark fra 20 meter rett i krysset og vi var tilbake. I et par minutter. Daniel Fredheim Holm mister ballen på midten, ballen går ut på kant og Ondrasek flikker inn 2-1. Utrolig passivt foran mål. Tromsø har så noen store sjanser som burde gitt 3-1, men i stedet er det en ny dødball som hjelper oss inn i kampen. Ballen blir slått av Christian Grindheim, og på bakerste stolpe header Simon Larsen inn 2-2 mellom beina på en Kongshavn på halvdistanse. Ikke spesielt rettferdig, men en ny livlinje til Vålerenga.
Så starter andreomgangen mer eller mindre som den første. En Tromsø-spiller kommer til innlegg, og selv om vi er åtte utespillere mot fire klarer ingen å ta verken ballen eller to Tromsø-spillere som står ledige på 16 meter. Magnus Andersen satte ballen knallhardt i stolpen og inn. Her trodde vel de fleste Vålerenga-supporterne at løpet var kjørt, men så kom et ellevilt kvarter.
Vi får to cornere på rappen og på den andre hopper og spretter ballen rett foran Tromsøs mål. Der vi er vant med å se en klarering, klarer Grindheim å krige fram et skudd som går rett inn. 3-3. Så roter Tromsø det til for seg selv, Sivert Heltne Nilsen bryter og sender gjennom Ghayas Zahid som spiller ballen videre til Rasmus Lindkvist. Svensken klinte ballen mellom beina på Kongshavn og Vålerenga leda plutselig 4-3!
Men det var lenge igjen.
Seks minutter før slutt er det ball watching av høyeste klasse inne i Vålerengas boks. Ondrasek får fem mann på seg, sender ballen inn foran mål der to Tromsø-spillere sto mutters aleine. Magnus Andersen utlignet lett til 4-4. Nå kjørte begge laga hardt for å få seiersmålet, og heldigvis var Vålerenga dem som trakk det lengste strået. Daniel Braaten finner Zahid som knoter litt med ballen i beina. Han får likevel slått ut til Fredheim Holm som plasserer ballen høyt i mål.
Nå har jeg lyst å si at Vålerenga kontrollerte de siste åtte minuttene inkludert tillegg, men det vil være en sannhet med modifikasjoner. For ballen spretter i hytt og pine, klareringer går rett opp og rett ned, og vi har ikke særlig kontroll. Heldigvis klarer ikke Tromsø å skape noen farligheter og seier’n er vår.
Puh.
Vi vant, men her er det mye å ta tak i. Først, vi er heldige som vinner. Rekdal sa det, ekspertene til CMore sa det og jeg sier det. Forsvaret var katastrofe og spilte på linje med høsten i fjor. Ingen samhandling, ingen selvtillit, ingen kvalitet. Det er så nakent som det kan få blitt. Mot et mer effektivt lag hadde vi tapt denne kampen med flere mål. Offensivt tar vi vare på sjansene og vel så det. Fem mål på sju sjanser er helt motsatt av hva vi så mot Stabæk sist. Selv om vi skaper sju sjanser mot Tromsø på Alfheim så er det ikke mye å rope hurra for. Vi er for upresise, det tar for lang tid og vi tar ofte feil valg.
Deshorn Brown klarer ingenting om dagen. Han får ikke allverdens å jobbe med, men når han får muligheten til å gå på løp så gjør han det ikke. Når han løper så løper han ofte vekk fra mål og angrepet ender bort i sanda. Vi kan terpe avslutningsteknikk med ham, men når han knapt nok kommer til målsjanser så hjelper det lite.
Ghayas Zahid har vært en skygge av seg selv etter Kristiansand. Han var helt borte i kampene mot Aalesund, Gjøvik/Lyn og Stabæk. Og også i dag fram til assisten som ga 4-3. Det spørs om ikke Rekdal må benke yndlingen snart. Heltne Nilsen kom inn for Brown i pausen og gjorde en meget dårlig jobb i den første halvdelen av omgangen, men hadde en meget bra andrehalvdel. Grindheim fikk ikke til mye i dag, Stengel var OK, Lindkvist gjorde et bra innhopp og Braaten får pluss for å ikke gi opp.
Dette var en kamp vi fortjente å tape, men samtidig fortjente vi å slå Stabæk sist. Sånn sett jevner det seg ut for oss og det er det som er viktigst akkurat nå.
