En lang oppkjøring er over, og nå starter endelig sesongen for Vålerenga Hockey.
Av: Thomas Nyhus-Terjesen
Fredag klokken 19:00 drar sluttspillet i gang med kvartfinale på Jordal Amfi. Etter fadesen
forrige sesong med tidlig exit bør det være et revansjelystent Vål’enga som møter opp i
kampen om et nytt NM-gull. Første motstander er Frisk fra Asker, et lag Enga har hatt et godt
tak på om man ser bort fra serieåpningen i Norges fineste lager. Selv om fasit viser fire
seiere til Vål’enga og en til Frisk er poengfordelingen jevnere, 9-6 i favør oss. Sånn blir det
når tre av seierne skjer på overtid.
Grunnen til at Frisk står på motsatt banehalvdel er at Vål’enga havnet på tredjeplass i det
folk flest regner som serien. Det resulterte i muligheten til å velge mellom Stjernen og de som
ble valgt, etter at lagene som havnet noen poeng over valgte seg økonomisk havarerte
Lillehammer og Manglerud Star. Nå som sluttspillet er i gang skal vi ikke bruke for mye tid på
ligaen, men vi kan konstatere at de ni siste kampene endte med seks tre-poengere, en seier
på overtid, et tap på overtid og et tap etter tre perioder. Noe som isolert sett må anses som
godkjent. Hadde man bare ikke glemt at man skulle møte Sparta (ble et poeng) i kampen før
folkefesten på Jordal forrige lørdag, hadde sannsynligheten for å havne et hakk høyere på
tabellen vært stor, og motstanderen i kvart’n ville vært en av kandidatene til høstens sesong
av «Luksusfellen».
Frisk
Det er det ikke noe gjøre noe med nå. Motstanderen i best av sju-serien er et lag som ikke
har gjort det like godt som de selv forventet. Tabellplasseringen ble relativt spikra for en drøy
måned siden og det ble markert med å sparke treneren, Vål’enga-gutten Jan André Aasland.
Klubben gikk nylig ut og fortalte stolt at de allerede da begynte å legge planen for
kvartfinalen. I tillegg til å bytte ut Aasland, var en viktig del av opplegget å hvile store deler av
laget i siste serierunde. Hva som venter i dagens kamp er derfor vanskelig å spå. Det kan
være et uthvilt og skarpt Frisk-lag, men det kan også like gjerne være et sløvt og ufokusert
lag. Det eneste som er sikkert er at spillerne vil være motiverte til å vise seg fram i kampen
mot favoritt- og drømmeklubben sin.
Hva med Vål’enga
Med ny trener før, og en voldsom utskiftning av spillere under sesongen, er det ikke annet å
vente at resultatene ville svinge voldsomt. Sett utenfra har det tidvis sett ut som om Fredrik
Andersson og Mats Trygg har brukt samtlige 45 kamper på å forsøke å finne ut hvordan
laget skal se ut. Om man endelig har kommet i mål finner vi fort ut. Det vil være en direkte
feilaktig påstand å hevde at Aperopet kan dette med ishockey bedre enn de nevnte herrene,
men det kan stilles spørsmål ved om dette gir spillerne verktøyet som vil fører til suksess i
jakten på Bøtta.
På keeperplassen kan det se ut som det er Mitch Gillam som starter i kveld. Han har spilt de
fleste av kampene inn mot sluttspillet og virker å inneha førstespaden. Skulle Tobias Breivold
måtte steppe inn, er vi så heldige at det ikke vil svekke laget i særlig grad.
Foran seg virker det også å ha stabilisert seg, hvert fall om vi ser på personell. Backparene
har i stor grad vært uforandret. Auk/Hamonic, Espeland/Strøm og Ekelund/Taimi virker satt.
Joakim Lunde Hermansen hopper inn om noen skulle trenge en pust i bakken. I tillegg er
stortalentet Stian Solberg endelig tilbake etter en lengre periode ute med skade.
På løpersiden er sjansen for å gjette rekkesammensetningen på nivå med kveldens
vinnerrekke i Eurojackpot. Her har trenerduoen enten slitt noe voldsomt med å finne ut
hvordan dette skal settes opp, eller så vet man hva man ønsker men prøver å forvirre
motstanderne før sluttspillet. Dette har også tidvis fått spillerne selv til å virke usikre på
hvordan de skal få ting til å fungere.
Det er et godt voksent lag Vål’enga går med inn i sluttspillet. Tar man det forventede laget er
snittalderen tett på 30. Her igjen må det nevnes at det er stor usikkerhet med hvem av
løperne som får istid. Trolig bikker snittet 30 om man kun teller de 19 spillerne (12 løpere, 6
backer og en keeper) som faktisk får spille. Jeg mener at man kan se at alderen viser seg. I
mange kamper har det manglet desperasjon og ungdommelig pågangsmot. Heldigvis våkner
gjerne veteraner når hver kamp er like viktig som en sluttspillkamp er. Det må forventes at
kveldens Vål’enga smeller på, og legger grunnlaget for stor suksess. Og tårer for de andre.
På tribunen
Etter grunnseriens siste hjemmekamp, kunne man glede seg over at snittet på Jordal
passerte 3000 tilskuere pr kamp. Klubben skal ha honnør for at de til enkelte matcher har
vært flinke til å få folk opp av sofaen og komme seg på hockey. Men det er fortsatt mange
kamper med for få tilskuere, og fokuset til hele klubben kan tidvis virke noe ensporet på disse
publikumskampene. Det nyeste eksempelet på dette er nevnt tidligere, og ga et aldri så lite
inntrykk av at kampen i Sparta Amfi var noe man bare måtte bli ferdige med.
Hvor mange som kommer seg på match i kveld gjenstår å se. Første sluttspillkamp pleier
ikke alltid å være den best besøkte. Mange får utløst spenningen etter en forrykende innspurt
i serien og står over en kamp eller to i sluttspillet. Men du kan, kun ved din tilstedeværelse,
ha muligheten til å påvirke resultatet positivt. Har du foreløpig ikke sikret deg billett kan du
gjøre det her. Vi sees!
Kom igjen Enga!!
