Vålerenga – Lillestrøm 3-4: Å bli rana mens man spenner bein på seg sjøl

Foto: Eivind Hauger/Flickr

Frem til det røde kortet synes jeg gutta spiller årsbeste. Nå sier jo ikke det veldig mye, og det rare er at begge lagene så ganske shaky ut defensivt. Det er uansett fortjent at vi leder.

Også kommer det alle snakker om, som jeg ikke helt skjønner at alle snakker om. Det røde kortet er klokkeklart. Jeg vet at folka i klubben var uenige etter kampen i går når alle er forbanna, men du kan ikke takle sånn lenger. Det hjelper ikke at en fyr sparka en annen i hodet og slapp unna med det i en annen kamp. Det er bare sånn standarden på dommerstanden er. Hagenes mente det ikke var gult en gang før VAR grep inn. Noen mener dette viser at VAR blir en sovepute for dommerne, men de har jo vært så dårlige hele veien.

Når Sahraoui ble skadet i Kristiansund i fjor var det heller ikke kort, selv om den var mye styggere enn Juklerød sin i går. Da slapp de unna med det. Og hvem husker vel ikke Kitolanos kvesting av Dønnum året før? Han slapp ikke bare kort, han fikk fortsette å bli matchvinner og kåret til BB i lokalavisa.

Uansett er det ikke her dommeren raner oss. Det er når Kiil Olsen punkterer kampen i 2. omgang, men forsvareren legger seg og tvinger dommer til å ta en vanskelig vurdering. Enten er det et kontroversielt mål, eller så er det en tvilsom avblåsning. Og med feige norske dommere blir det avblåsning, det er lettere enn å bli omringet av rasende bøfler etterpå. Rutinert forsvarsspill kan man kalle det, urutinert dømming kan man også kalle det. Denne dommeren turte altså ikke gi gult/rødt kort til Juklerød, og han turte ikke godkjenne vårt mål. Det er så jævlig svakt, og han har hatt flere andre situasjoner i år med andre lag så vidt jeg forstår. Så da blir han selvsagt belønnet med å dømme derbyet. Fy faen.

Ellers er det vel ikke så mye å si. Jeg sto med en ekkel følelse av at vi ikke kom til å holde unna ettersom bøfla produserte sjanse på sjanse, uten at de spilte glimrende ball. Det er tross alt et ganske primitivt lag med to farlige spisser, that’s it. Det er også bittert at vi kunne punktert kampen flere ganger på kontring men det ble bare kål og rot. Det er for dårlig. Til slutt rakner det. Jeg skjønner at forsvaret kanskje var litt kjørt, men de to siste måla er faenmeg barnefotball-feil.

Hadde vi vært litt tøffere på kontringene og hatt litt kaldere hode i forsvar så hadde vi vunnet denne kampen. Så får gutta stå og skylde på dommeren så mye dem vil. Når du blir rana samtidig som du spenner bein på deg sjøl, så fortjener du ikke mer. Vil også bare minne om at Vålerenga stemte for VAR på oppfordring fra «sport» les: Fagermo.

Nå er det variable Rosenborg neste, men vi vet jo at når de møter oss er de som ville dyr. Så det blir nok et rolig 5-0 tap på kryptonittbanen oppe i Trondheim.

Banens beste: Henrik Bjørdal

Èn kommentar på “Vålerenga – Lillestrøm 3-4: Å bli rana mens man spenner bein på seg sjøl

  • 3. mai 2023 i 18:23
    Permalink

    Helt enig med din oppsummering av kampen. Spent på om hvordan gutta responderer etter et tungt tap på slutten. Redd det for kan bli veldig stygt mo RBK og FKH.

    Hvor lenge overlever Fagermo hvis resultatene fortsetter å utebli ?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *