Etter en noe kjip start i forrige match på Jordal Amfi fikk iskrigerne endelig vist seg navnet verdig.
Da Mathias Trettenes bommet på pucken og satte 3-0 til franchisen Oilers for fire dager siden var det få som så for seg en tur på Jordal Amfi i aften. Nå er vi ca 5300 personer som ser fram imot å få avgjort semifinalen til vår fordel. Faktisk er vi enda flere, men antall seter, HMS, brannvesenet og lignende setter en liten brems for de som ikke har skaffet seg billett.
Snuoperasjon
Som sagt, så det ikke veldig lyst ut da rogalendingene jublet for mål sist lagene møttes i Oslo. Temperaturen var allerede på kokepunktet i diverse forum og alt og alle måtte gå! Ting var bedre før osv. Og det var forståelig. Kampene i DNBs filial i Stavanger hadde ikke akkurat gått på skinner for Vål’enga, og nå lå man under med tre. Men akkurat som i Tyrkia kjempet Enga seg tilbake, denne gang anført av kaptein Martin Røymark. Innsatsen viste at man kunne følge opp budskapet klubben delte i sosiale medier om seierslyst, pågangsmot og innsatsvilje. Og med det var ikke neste tur til vestlandet like skummelt som tidligere. Igjen viste Røya vei, og før hjemmepublikummet i DNB var ferdige med første salme hadde veteranen dunket to pucker inn bak en noe forfjamset Holm. Helt fortjent!
Ny motgang
Første periode ebbet ut med en fullt fortjent ledelse til Enga. Hva som skjedde i pausen i forkant av andre periode bør ikke gjentas, uansett hva det var. For oss som så på, kunne det oppfattes som planen var å slutte gå på skøyter, posisjonere seg feil og la Oilars få avslutte så mye som mulig. Gjerne fra gode posisjoner! Og den planen satt! Faktisk så godt at trenerteamet Andersson/Trygg valgte å ta en time out for å fortelle spillerne at dette måtte de fortsette med. Det gjorde de, og de ga seg ikke før hjemmelaget fikk en redusering. Men utlikning klarte de ikke, og tredjeperiode forgikk i noe mer ordnede former. Dostie sørget for 3-1 etter et mål som neppe finnes på noen taktikktavle. Oilers reduserte igjen etter at Vål’enga-backene finpusset feilposisjoneringstreningen. Resten av perioden forløp med kun et par småskumle tilfeller foran målet til Tuben, og før vi visste ordet av det hadde Vål’enga stjålet en bortekamp med muligheten til å kunne avgjøre på hjemmebane.
Resultatet i Stavanger sist gir oss ikke bare muligheten til å fikse finaleplass, men også å utsette sagingen av spillere, trenere og øvrig sportslig ledelse. Det er litt av hvert som ikke er som det skal og det skal diskuteres. Mye må svares for og forklares. Men i kveld settes det på vent mens et fullsatt Jordal synger Enga til finale.
Og skulle det går gærent, så er det jo bare å vinne kamp sju i Stavanger.
LETT!
Thomas T
