Vålerenga – HamKam 6-5 på straffer: Tre på rad

Vi vinner en kamp, på straffer, etter sjansesløseri. Denne kampen burde egentlig aldri fått lov til å bli spennende. Med bedre uttelling hadde vi gått til pause med et resultat som hadde gjort at HamKam kun tenkte på om spillerbussen skulle stoppe på Espa eller ikke.

Første omgang starter veldig bra. Ballen spilles raskt i lengderetning og gutta er løpsvillige. Elias Hagen tar et skudd som keeper ikke ser utgangen på og vi leder. Derifra og ut første omgang burde vi drept kampen. Vi skaper så mange store sjanser at det er utrolig at vi ikke scorer mer. Det er små marginer, men vi må bli enda bedre på å sette store sjanser, fordi det vil komme kamper der vi er avhengig av å score på få sjanser. I første omgang så fremsto vi som ett helt annet lag en tidligere i sesongen.

Jeg velger å fokusere på at vi skaper gode sjanser, at vi i hvert fall tidvis spiller ballen mer i lengderetningen og at vi utfordrer HamKams backer. Rijks og El-Abdellaoui burde begge hatt minst ett mål hver med normal uttelling.

Når vi så ikke evner å drepe kampen, så scorer selvfølgelig HamKam på et veldig bra plassert frispark. Storevik venter tydelig ett innlegg og står på feil fot lenge og rekker ikke opp til ballen. Kampen går til overtid og straffer. Der står Storevik frem og vinner kampen for oss.

For ordensskyld, jeg er klar over at HamKam hadde flere store sjanser og fort kunne scoret om de hadde marginer på sin side. Ganske sikker på at de føler seg snytt for minst to straffer også, kanskje fler.

Nå tar Norgesmesterskapet en lang pause frem til oktober. Da venter Fredrikstad hjemme, vinner vi den, så møter vi vinneren av Stabæk-Kåffa, også den hjemme. Vi kan altså gå til cupfinalen uten å ha spilt en eneste kamp utenfor Oslo!

Aaron Kiil-Olsen:
En bauta i forsvar i denne kampen. Vinner mange hodedueller og er generelt mye i veien for motstanderen. Han hadde klar oppgave å passe på Mawa og løste denne oppgaven godt. Mawa var langt ned i lomma på Kiil-Olsen og ble byttet ut til pause. Er uheldig på selvmålet, men ser ut som han får ballen på seg og ikke kommer unna. Brenner også en straffe i tverrliggeren. Sterk kandidat til stjerner. Kunne fort ha fått en straffe i mot seg, men spilte helt på grensen til nivået dommeren tillot. Kan Kiil-Olsen bli den forsvarsjefen vi trenger?

Petter Strand:
Petter var god i går. Eller i hvert fall god på det nivået vi er for tiden. Vinner dueller og presser og tar dype løp hjem i forsvar og dekker de rommene som blir åpne. Kandidat for stjerner.

Jones El-Abdellaoui:
At han ikke scorer i går er smått utrolig. Jeg velger å fokusere på det positive med at han kommer seg til disse sjansene. Litt mer kynisme og finjustering på plassering av ball, så kan det fort løsne fremover. Jeg syntes han gjerne kan utfordre mer og utnytte farten sin enda bedre.

Mees Rijks:
Det er lett å like gutten. Du ser det på han når vi vinner hvor mye dette betyr. Han synger med på norsk og ser ut til å være en gledesspreder i gruppa. I denne kampen hadde han også flere store sjanser, hvor enten keeper står på rett sted eller avslutninga blir litt for svakt plassert. Men han kjemper hardt og presser bra som første forsvarer.

Denne kampen var det flere spillere som sto frem og redaksjonen hadde en diskusjon på hvem vi mente fortjente stjerner. Jeg forventer at andre er uenige, men vi har falt ned på følgende:

3 stjerner – Jacob Storevik:
Har mange gode kvalifiserte redninger. Og i straffekonkurransen vinner han kampen for oss.

2 stjerner – Magnus Riisnæs:
Jeg mener fortsatt at Riisnæs er best på midtbanen, men i denne kampen var han god på vingen også. Og raidet med ball frem mot scoringa var verdt inngangspengene aleine.

1 stjerne – Henrik Bjørdal:
Spiller en veldig bra omgang. Han kriger og vinner dueller som setter opp andre eller han er tredje sist på ballen. Dessverre holder han bare en omgang, og det virker som at vi mister bindeleddet helt når han må ut til pause. Ambina er ikke i nærheten av nivået til Bjørdal i denne kampen.