Gjesteskribent: Føkk dere alle sammen, nå må noe skje

Det er natt til 17.mai, og jeg får ikke sove. Kan ikke slutte å tenke på kampen mot XXX i går. Så jeg skriver ut frustrasjonen min før fugla fiser og flagget heises.

Hvem faen er du?

Litt kontekst først:  I min tid har jeg sett klubben vår få eget stadion, et seriegull, tre cupgull, ta tre nedrykk og skape to opprykk. Jeg har altså fulgt Vålerenga siden 1995. I mange år skrev jeg dagbøker, referater og reisebrev på VPN.no før voksenlivet tok for mye plass og skrivelysten ble for veik. Men etter det shitshowet vi så på fotballens festdag og med sesongens prestasjoner som bakteppe må jeg skrive ut mine frustrasjoner igjen. Jeg skriver med hjertet mitt, men prøver å forstå med hodet mitt. For jeg føler meg rævkjørt uten samtykke.

Akkurat det er ikke uvanlig å føle når man følger Vålerenga, men i år og i går har jeg sett det svakeste Vålerenga jeg noen gang har sett fra tribunen (jeg var ikke i Mjøndalen, jeg har fortrengt det jeg så på TV og jeg tror faktisk vi var bedre da enn mot XXX, selv om de scora mer). Akkurat nå konstaterer jeg at vi er verre enn vi var i fjor. Jeg tror ikke dette blir året jeg opplever mitt tredje opprykk.

Blant mine medsupportere har jeg vært kjent for å være han fyren som stort sett alltid er litt for positiv til både trenere og spillere og klubben. Min inngang er at det er grunner til at ting er som det er, jeg har prøvd å forstå og forklare fremfor å reagere med følelser. Kall meg lojal eller kall meg dumsnill.

Jeg er en av de som tenker at hyppige trenerskifter over tid hemmer klubbens langsiktige utvikling. Og at hyppig kjøp og salg av spillere som kan redde oss ut av kriser gir ikke en solid klubb som kan prestere godt over mange år. Så jeg er en tålmodig liten jævel. Det er jo perfekt for klubben med sånne som meg…

I år har jeg som mange andre har jeg tenkt at selv om vi rykka ned så er laget vårt med dagens spillere mer enn godt nok for opprykk. Selv uten Ilic og Ofkir.

At Geir Bakke er en trener med solid CV, sterk faglig kompetanse og med evnen til å motivere og skape sterke kollektiv med stor grad av gruppepsykologisk trygghet.

Og at Joacim Jonsson er en sportssjef som veit hva han driver med, var det ikke han som fant nettopp Ilic for oss, lissom. Men nå kan vi heller klare noe så sjeldent som å rykke ned i Postnord samtidig som vi vinner cupen. Er det noe lag som noen gang har klart en slik bedrift? Du hørte det her først (kanskje).

Et fotball-lag som fyller oss med velbehag?

Jeg tenkte, igjen som mange andre, at spillernes utfordring først og fremst er mental. At de er gode nok, men ikke klarer å ta det ut fordi de hemmes av redselen for ikke å prestere. Impotens kan vi godt kalle det. Men som det fremstår i dag tror jeg det er kanskje seks-sju av spillerne som er gode nok for eliteserien. Eller endog gode nok for toppen av Obos. Vi har to keepere, en god midtstopper, anstendige backer og et par-tre midtbanespillere, hvorav Riisnæs skinner mest. Men som et lag er det helt katastrofe. Vi har et forsvar som lekker som en sil, vi klarer ikke å dominere midtbanen mot noen og vi er temmelig tannløse foran mål. Vi skyter aldri! (klapp klapp klapp)Det er ikke impotens vi snakker om, vi vil ikke og kan ikke knulle.

Hvis vi nå allikevel begynner bakfra, og det liker vi: Jeg håper ikke det faktum at Kreuzrigler stadig får spille betyr at Nathan og Kjelsen er enda svakere? Det jeg har sett av Idumba var ikke overbevisende, men han er i alle fall stor, sterk og rask. Han kan jo reparere sine tabber, så kan han virkelig være svakere enn Kreuzrigler? På midtbanen klarer vi ikke ha noe ro og plan, og vi har ingen dirigent som skaper det. Savner jeg Oldrup allikevel? Det kunne kanskje vært Elias Hagen, som heller ikke har overbevist , men nå er han langtidsskada. Foran motstanders mål er det kanskje aller verst. Den beste offensive spilleren vår er Håkans. Det er jo litt trøkk i han og en sjelden vilje til å utfordre motstanderen 1-1, men han er tydeligvis skada (hvor lenge da?). Så er Dicko også ute. Fryktelig trist at han må legge opp. Kunne vi hente tilbake Ofkir? Hva skjer med Omar Bully? Så mange spørsmål…

At vi ikke har noen solide spisser er nå en ting, men vi har få gode løsninger for å skape sjanser. Vi spiller ball på tvers og leter etter muligheter til gjennomspill, vi skyter (som alltid Vålerenga) sjelden fra distanse og vi er altfor svake på dødballer (også defensivt selv om Aaron gjør sin jobb). Vi har jo heller ingen spillere som kan ta for seg i motstanderens 16-meter, plage dem og skape rom for andre, slik Ilic var. Laget er svakt og taktikken funker ikke.

Apropos tannlaust. Man ønsker jo ikke for mange gule kort, for spillere som soner er jo ikke heldig all den tid troppen vår stadig blir tynnere. Men vi er ikke akkurat en gjeng med rabiesbefengte terriere heller. Selv om Ambina og Kreuzrigler har tatt tre gule kort hver opplever jeg ikke at det skjer fordi de er Panzer-tøffe, men fordi de er på etterskudd. Er det feks tilfeldig at toppscoreren i Obos (Sanel Bodjazic på Levanger – skulle vi gitt bud på han?) har tre gule kort OG ti mål? Kanskje er dette også et tegn på innsatsen til våre utvalgte. Jeg er ikke i tvil om at Borchgrevink, Aaron og Riisnæs gir alt de har, men jeg er i varierende grad mer usikker på resten.

Hva er planen(e)?

Som bringer oss til vår plan. For hva er den egentlig? Jeg ser et lag som har en (1) plan med få offensive variasjoner. Det virker som om vi skal bygge opp bakfra, være tålmodige, lokke motstander til oss, skape rom og spille gjennom. Fint det om motstanderen er med på leken. Men vi får det ikke til, enten motstanderen heter Sogndal som ligger så lavt at jeg registrerer en (1) offside for oss i løpet av kampen eller vi faktisk møter fotball-lag som Stabæk og XXX som ikke tillater oss å spille sånn, men angriper og river oss i biter. Hadde det ikke vært for Sjøeng kunne det stått 7-0 på tavla mot XXX i en kamp der vi (Riisnæs) produserer to målsjanser og Kreuzrigler (!) har et skudd på mål gjennom frispark, rett på keeper. (Lurer fortsatt på hvorfor han tok den, ikke Borchen.)

Sist Geir Bakke var hos oss med Rekdal var han svært lovende, og hadde kreative ideer med andre-laget vårt, til og med 4-0-6 mot andrelaget til bøfla. Han har litt av en karriere siden da, særlig med det han fikk til med Sarpsborg og dernest opprykk med bøfla. Han har alle egenskapene til en god trener, så jeg skjønner ikke hvorfor han ikke får til mer med den gjengen her. Virkelig. Er det fordi de ikke hører på han? Har de ikke skills som gjør at de kan løse oppgavene sammen? Er de ikke motiverte? Klarer han ikke motivere dem? Er planen for komplisert for Obos? Klarer han ikke omstille spilleplanen når det butter imot eller den ikke funker?

Å kreve, men også å levere

Og om det ikke handler om Bakkes taktikk og evner til å motivere, men om spillerkvalitet og bredden på stallen: gjør sportssjefen jobben sin? Han er drit god til å skjelle ut spillere under kamp (helt under pari fra en leder vil jeg si), og etter at vi fikk Ilic tenkte jeg at vi hadde kontroll på kjøp og salg av spillere. Men Nathan får ikke spille, Adimba leverer ikke og sist mot XXX ble det veldig klart hvor tynn stallen vår ser ut. Jepp, noe er arv og vi har jo solgt flere spillere med gode inntekter. Men det som har kommet inn har ikke blitt noen suksess. Joacim Jonsson har i mange år stilt krav og vært kritisk til andre, så om det er en fyr jeg ikke har noen kvaler om å stille krav til så er det vår svenske sportssjef.

Rammer for suksess

Eller handler det om rammene til syvende og sist?

For den gode nyheten er at klubben er i «grønn sone» som NFF definerer det. Vår økonomi er i pluss og administrasjonen har trimma utgiftssiden til å møte den nye hverdagen i Obos. Så skal vi da ikke begynne å bruke penger som fulle sjømenn igjen, men konsekvensene for økonomien vår om vi blir i Obos eller rykker ned i PostNord er nok så dramatiske at det å være en full sjømann er en tryggere strategi enn en livredd revisor. For Bakke kan være Mensadirektør i fotball-taktikklubben og Jonsson kan være den onde broren til Harry Redknapp, men de får ikke til resultater uten gode rammer. Hva er handlingsrammene til Bakke og Jonsson i dagens situasjon? Åpnes slusene eller manes det til edruelighet og tålmodighet?

Medlemsmøte

På 21. mai er det medlemsmøte. Da kan vi kanskje få noen svar på alle de tingene vi lurer på. Jeg har i alle fall spurt om dette:

– Kunne Bakke og co forklart litt mer om vår taktikk? Hvordan vi ønsker å spille, og hva slags muligheter vi har til å endre på kampplan når det trengs? Har vi alternative spillestiler eller bare en plan?

– Kunne Jonsson og Bakke si noe mer om dagens spillerstall. Hva de tenker om bredden og kvaliteten i den, og hvorvidt man ser etter forsterkninger, i så fall hva slags spillere ser vi etter, og hvem gjør den jobben?

– Kunne Graff og Eriksen si noe om de økonomiske rammene vi har nå? Vi er i grønn sone, hva betyr det for mulighetene til Bakke og Jonsson for å forsterke laget?

Når jeg sier alt dette her så må jeg jo minne om at jeg bare er en vanlig supporter som du. Selv om jeg har sett fotball siden 95 så har jeg ikke noe trener-kompetanse, jeg har aldri spilt annet enn løkkefotball, jeg har aldri vært i noe sportslige styre, jeg har aldri ledet noen idrettsforening og jeg tror på ingen måte at jeg vet best. Men det jeg kan være helt sikker på at vi ikke leverer når det trengs, og jeg kan være sikker på at det er flere enn meg som ikke forstår hvorfor dette ikke går bedre. Dermed blir det veldig viktig at klubben også orienterer og forteller alt den kan fortelle til de trofaste på tribunen og ellers. Om publikum ikke forstår hva som skjer vil usikkerheten bre seg. Har vi egentlig kontroll nå? Personlig tror jeg Graff er smart nok til å forstå dette, men det må også bevises, som alt annet nå.

Klar for repet da eller?

Men hva gjør dette med oss? Her jeg sitter og skriver kl 0637 17.mai. Jeg tenker at denne klubben har vært en viktig del av mitt liv i så mange år nå. Det var gjennom Vålerenga jeg traff hun jeg stifta familie med. Jeg har i likhet med deg ikke anelse om hvor mange timer jeg har brukt på klubben. Det kommer aldri til å være en annen klubb for meg enn denne. Ikke noe sted i verden. Så jeg kommer til å være der selv i postnord eller verre. Det er nok ikke optimalt mtp å legge litt press på klubben, de kan jo tenke at dersom det er nok sånne som meg er det økonomiske fundamentet solid uansett. Egentlig kan jeg tenke føkk it: Kanskje det ikke er så farlig om vi ikke rykker opp. Kanskje vi rett og slett da blir nødt til å bruke spillere som er hypotetisk sett av en lavere kvalitet, men som ville allikevel kjempe å gi alt jeg har på banen, prøve løsninger, og kanskje de også får en trener som er i stand til å ta det ut det beste i dem. En trener som ikke er profilert, men bare god jævel på å motivere skjøre  fotballspillere. Kanskje vi da har en klubb forent i en felles plan og strategi, og kanskje vi alle drar i samme retning.

Vel, det er ikke ønskedrømmen, men det er noe jeg hadde på 16.mai som fortsatt har sjukt stor verdi for meg. Det sosiale før, under og etter kampen, det å være med supportere i alle toner, kjønn, aldere og bakgrunner på Øst. Det å stå sammen med gamle kjente på tribunen, synge en sang eller to, le, riste på hodet og rope heia Vålerenga eller fy faen. Det kan dere aldri ta fra meg uansett hvor ræva dere er, Vålerenga. Jeg er også ganske stolt av at jeg aldri har gått hjem fra en kamp før den er ferdig, og jeg har aldri slengt dritt til spillerne våre uansett hvor ræva de har vært. Det har jeg heller ikke tenkt å begynne med nå, og det tror jeg det er mange som heller ikke kommer til å gjøre. Men etter denne kampen mot XXX er jeg dessverre overbevist om at vi står ved en korsvei i sesongen 2024. Vi kan ikke håpe på at dette løser seg av seg selv nå, at alt det vi tenker er latent i klubben blir potent gjennom denne bedritne sesongen i Obos. Det må tiltak til, på flere nivåer. Og tirsdagens medlemsmøte blir en viktig arena for å gi oss litt tro på at situasjonen er forstått og at noe skal gjøres!

I mellomtiden har det i alle fall kommet en god nyhet. Det blir sjenk på Østblokka. Det kan trenges.

Taggern