Kampen hadde vært utsolgt i lang tid. Aldri før har jeg opplevd flere poster fra folk som ønsket å kjøpe billetter. Østblokka leverte, Miniklanen leverte og gutta leverte. Hvis dette er hva vi får om Lyn også rykker opp, så kanskje vi skulle ønske at de slår følge opp? I hvert fall nå som stasjonsbygda stadig leverer kamper som putter de i heisen på vei ned.
Dette var en kamp jeg hadde gledet meg til hele sesongen. Men i timene før kampstart var jeg så sykt nervøs at det var vondt. En kamp Vålerenga skal vinne, oddsen var satt kraftig på Vålerenga seier. Det føltes ut som at vi hadde alt å tape. Men skapet trengtes å bli satt skikkelig på plass og gutta sviktet ikke.
Derbykamper er fascinerende av flere grunner. Sjelden har tabellposisjonen noe å si fordi begge lag spiller for mer enn tre poeng. Lyntrener Jan Halvor Halvorsen sa før kampen at dette var kun kampen om tre poeng som i alle andre kamper. Det hadde jeg også sagt om jeg var trener på ett lag som var kraftige underdogs før kampen. Men jeg tviler hardt på at Bastionen var enige med han i det. Og jeg tror heller ikke laget hans trodde noe på han.
I et hav av røyk og ute av stand til å høre Sjøeng setter Borchgrevink ballen i eget nett, men det gjorde egentlig ingenting. Følelsen av at vi uansett skulle score flere mål var så tilstede. Og da Ambina setter sitt første mål for Vålerenga, med ett skudd plassert så langt opp i vinkelen du får det uten at det treffer metallet var veien blinka ut. I alle andre kamper hadde jeg skrevet mye om hvordan forsvaret vårt svikter på 2-2 scoringen, men ikke denne gangen. I denne kampen var det bare om å gjøre å score flere ganger enn Lyn, så jævla enkelt var oppdraget.
Jones El-Abdellaoui ble i store deler av kampen tatt ut av lynforsvaret. En blanding av at de tydelig var redde for hva han kunne finne på og at han lenge så ut til å ikke ha dagen. Da var det en utrolig deilig følelse å se han banke ballen inn i krysset og feire foran blokka.
Vanligvis ville det vært krise når Bjørdal måtte ut med skade, men vi har nå så bra dekning at vi kan sette inn en klassespillere som Magnus Riisnæs. Og bak han, i hvert fall for nå, har vi også Elias Hagen som var i kamptroppen for første gang på lenge.
Sebastian Jarl og Aron Kiil Olsen er vårt ubestridte stopperpar. Det virker som de utfyller hverandre godt og ser ut som om de har spilt sammen i flere år. Det er mange spillere som leverer veldig bra i denne kampen. Og det er flere som kunne fortjent stjerner, men tilslutt havnet vi på:
3 stjerner – Brice Ambina
For ett klassemål. I tillegg blir han også holdt kraftig av en lynspiller når han fyrer av skuddet. Men det er totalpakka som gjør at vi velger han til kampens beste spiller. Han søker å ville ha ball, spiller andre gode og finner rom for pasninger der det egentlig ikke burde være rom. Samtidig er han veldig god når vi må roe ned og finne formasjonen igjen.
2 stjerner – Carl Lange
Er utrolig viktig i gjenvinningsfasen av spillet, denne gangen ble det kronet med ett mål. Har også assist på målet til Brajanac. Går i krigen i alle dueller og er nok en ganske vond spiller å spille mot.
1 stjerne – Vegard Eggen Hedenstad
Er som alltid løpsvillig fremover og jobber hardt i forsvar. Får assist på målet til Ambina.
Hvor setter vi lyn på shithouse a? Topp 2?
Slik jeg tolker det er vel den tabellen for å vise hvor destruktivt bortelaget spiller mot oss. Jeg syntes Lyn bidro kraftig til at det ble en åpen og underholdende kamp. Tenker sånn sett at de bør inn på 9. plass over Bryne og Ranheim… Kanskje til og med helt i bunn.