Da Fredrik Andersson ble presentert som ny trener for Vål’enga ble det kommunisert at han skulle vinne gull med klubben. Kontrakten var på tre år. Sesongen som drar i gang på Jordal i kveld er den tredje av disse. Man trenger ikke være Einstein for å forstå den ligninga!
Forrige sesong ble avsluttet på verst mulige måte, med tap i sudden og låvefest på bygda. Før dette var det mye positivt, med seier i semi’n mot Oilers på tampen i kamp sju som det diggeste høydepunktet. Finaleserien mot Storhamar hadde sine øyeblikk, med en overlegen seier i kamp 2 og fulle tribuner. Men helt inn, holdt det ikke. Trass et surt tap på Jordal i kamp 4 og matchpuck til de andre i en arena vi ikke leverte i de to første matchene, brettet spillerne opp ermene og kunne fort ha tatt seier’n i matchen som til slutt ble avgjørende.
Men nok om snøen som falt i fjor.
Sommeren er i hockey er som livet ellers, mye inn og ut. Hele ti av spillerne som avsluttet forrige sesong for oss er borte. Noen av avgangene kom ikke som noen bombe, noen var kanskje litt sure, mens andre var til og med kanskje litt ålreite. Selv synes vi at det er veldig stas at Thomas Olsen får et eventyr i Finland. Det har han fortjent! Men det mest artige som skjedde var ikke en overgang, det var noe som skjedde i Las Vegas. Ordtaket sier at det som skjer i Vegas, blir i Vegas. Dette tåler å fortelles, igjen og igjen. Stian Solberg, som tidligere hadde meldt overgang til svenske Färjestad ble som kjent draftet av Anaheim Ducks. I første runde! En spiller fra norsk liga har aldri gått så tidlig i draften, faktisk aldri i nærheten. At også tidligere Vål’engajunior Michael Brandsegg-Nygård gikk i første rundt er et enormt klapp på skulderen til Oslos stolthet, og gir ikke bare klubben bra med spenn, men også bekreftelse på at det gror godt i de yngres rekker.
Før første puck i den nye sesongen er droppet, er temperaturen allerede høy. Mønsterbruket fra Hamar har funnet ut at i tillegg til å finansiere driften med ansvarlige lån, så skal også publikum som ønsker å se matchen der oppe 12.oktober flås. Hele 350,- for en ståplass på betongen er prisen som er satt. Dette igjen har ført til at Klanen, Felt E og EngaTifo oppfordrer alle supportere av Enga til en boikott av matchen. Skulle man ønske å se matchen med likesinnede arrangeres det party på Øst.
Når vi først er inne på Storhamar, kan det nevnes at de fleste av forståsegpåerne holder disse som favoritter, også denne sesongen. De har riktignok mistet blant annet Patrick Thoresen, men har likevel en sterk tropp. Vi tror også at de vil være med å knive i toppen. Seriestarten til Hamarlaget blir noe forsinket da de for tiden er ute i Europa for å forsvare de svenske fargene.
Stavanger er det tredje topplaget. Sett med deres øyne var fjoråret en liten nedtur, med nevnte exit i semi’n mot oss. Fjoråret var første sesong på lenge uten sint trener på benken, og søte og snille Gjøse fikk ikke like mye ut av laget som forgjengerne hans. De var noe mer profilløse enn de har vært de foregående sesongene, og det virker slik i år også. Men de har masse oljepenger, og er i stand til å handle seg ut av problemer om de skulle oppstå.
Andre lag verdt å nevne er Sparta og kveldens motstander Frisk. Sarpingene er et skikkelig arbeidslag, som på en god dag kan slå hvem som helst. Dessverre for gatekjøkkenlaget er det ikke nok kvalitet i troppen til at det skal holde igjennom en hel sesong. Frisk har en ringrev på benken vi kjenner godt, og med mange gode spillere, spesielt offensivt. Men også her er det nok for ujevnt til at de skal kunne hevde seg helt i toppen, spesielt blir nok tapet av Christensen og Bonsaksen merkbart.
Resten av ligaen er så som så, med Lørenskog og Comet som de forventede bunnlagene. Nytt av sesongen er at lagene som havner på de to siste plassene vil gjøre opp seg imellom i en best av sju serie om å få beholde plassen i EHL.
Hva med Vål’enga da? Et par av avgangene er allerede nevnt. I tillegg har man mistet Auk, Bengtsson og Dostie til gode ligaer som de slovakiske og finske toppseriene. Sander Thoresen dro hjem igjen til Sparta for å fortelle om livet i hovedstaden, mens Mika Partanen leges for skaden han pådro seg. Sistnevnte ryktes å være aktuell for en retur til Enga om han blir fit for fight igjen, og man finner de nødvendige kronene til en kontrakt.
Som erstattere har man fått inn en ung og veldig lovende keeper i Mathias Arnkværn, som ønsker å ta opp kampen med Tuben. Det er mulig Arnkværn har bedre forutsetninger for dette enn J.Partanen, som reiste «hjem» til Narvik etter å ha slitt benk rundt omkring i andre klubber.
Backsiden ser veldig sterk ut med åtte navn på blokka. Nye spillere inn er to superrutinerte herrer ved navn Anton Karlsson og Alexander Bonsaksen. Mulig noen kjenner til Bonsaksen, men Karlsson er et nytt bekjentskap for mange. Dette er en fyr med blant annet 290 matcher i SHL, 74 i Liiga (Finsk toppliga) og 52 i AHL. Beskrives som en sterk defensiv back, som blir vond å snike seg forbi.
Framover har man fått inn fem nye fjes. Tim McGauley har vært innom Norge tidligere, da som Stjernenspiller. I tillegg har Enga hentet en finsk poengsamler i Teemu Lepaus og svensk ledertype i Villiam Haag, fersk dansk mester i SønderjyskE. Hvor han for øvrig var kaptein. Inn har vi også fått Mikkel Christensen, tidligere junior i Vål’enga og en annen med fortid i Stjernen, Stian Kaltrud Nystuen.
Totalt gir dette en spennende og rutinert tropp, med rom for en og annen forsinket ankomst litt ute i sesongen. I kveld, som i fjor, møter vi som nevnt Frisk i serieåpningen foran et fullsatt Jordal Amfi. Har du glemt dette med å skaffe deg billett, er det mulig du er heldig og at det er en og annen slenger til overs. Og så hadde det vært hyggelig om du vil møte oss til en forpils på Vertshuset!
Nå må du faen med tru oss!
ThomasT
