Reisebrev fra Bryne

Vel, nå har man endelig kommet seg etter de mange sterke inntrykkene fra Jæren. Så her er endelig et reisebrev fra Bryne. Finn deg en kaffekopp eller en halvliter, dette blir en lang historie.

0630, vekkerklokka trenger ikke anstrenge seg for å vekke meg, jeg har sovet på nåler. Jeg skal på tur med Vålerenga igjen.

Kler på meg, og får på skoene, vel vitende om at dette skal jeg ha på meg i nesten et døgn. Blir digg.

Er blitt en voksen og komfortabel mann, så det er ikke så ofte jeg reiser på sånn langtur, (les: ikke fly). Følelsen er ganske lik som da man reiste på alt. En slags sitring i kroppen. Litt ubehag fordi man vet det blir en jævlig lang dag. Men mest av alt glede fordi det er fett å dra på tur, gjengen i bilen er bra og man vet at alle andre vanlige folk rister på hodet av at man kan kjøre 15 timer bil for å se 2 x 45minuttter fotball. Bragging rights. Ut på tur for Vålerenga. Stolt.

Ikke bare er det bra folk i bilen, vi skal lage bilpodcast for VPN også. The Brotherhood Of Love er on the road. Podcasten kan du høre her og ikke nok med det, frue – du får med to herlig kitchy Vålerenga-sanger Eivind laget underveis med på kjøpet. Hvis du vil høre de gjentatte ganger finner du latterbombene Cruising down from Oslo» og På vei til Bryne på VPNs Soundcloud. Det er sanger som vil få frem tårer i øya på de fleste, ikke nødvendigvis av gode grunner.

Når man endelig skal på langtur har jeg ikke tenkt å dra uforberedt eller bruke tid på å ordne underveis. Pakkeliste faktisk. Kjølebaggen er pakka med Schaus (det er tross alt Schaus bil), sjokolademelk, sandwicher med skinke og rødbetsalat og en iskald cola (som aldri ble drukket opp). Klær for alt mulig vær, som kjent er Rogaland lunefullt.

Avreise og plukk opp av passasjerer er uten hendelser, selv om vi stussa litt over han sivile  fyren som inspiserte asfalten på ulike steder på Oppsal. Han var for vill i øya så vi lot han bli i Oslo.

Det er en ganske rolig reise i starten, og første stopp er for kaffe etter et par timer. Eller første pils for andre. Lett prat, begivenhetsløst, men vi merker at denne bilen kan godt snakke mye sammen om fotball og musikk, både den vi spiller og den vi burde hørt.

Etter andre stopp og et par drinks til kjører vi bilpodkast for VPN. Eivind som kjører den er en av ildsjelene som har holdt liv i gamle VPN, mens undertegnede var en av de som surfa på de gamle ildsjelene i begynnelsen. Det er koselig å mimre litt og få sagt sitt. Etter podcast er vi ved  Lindesnes og musikkvolumet øker.
Vi er stort sett enig om hva som er fett på roadtrip. Så det blir til en spilleliste som du finner her. Enjoy. Hint: den er ganske variert.

Når man ser ut av vinduet i et kjøretøy på vei for Vålerenga ser man mye som er verdt å kommentere. Eller ikke.
Vestfold er bare motorvei. Det er jo raskt og kjedelig. Så kommer Sørlandet og det rocker heller ikke synsnervene. Veldig mye bedehus og kirker. Men når Jæren er nådd blir det mye landskap. Faktisk ganske vakkert landskap, med grønne bakker og runde steiner. – Hobbit-landskap sier Schau. Også er det masse kuer og ikke minst sauer. Visste du at alle disse sauerasene finnes i Norge?

Blæset sau
Dala
Finsk landrase
Fuglestadbrogete sau
Gammalnorsk spælsau
Gammelnorsk sau
Gammelnorsk sau
Grå trøndersau
Merino
Norsk kvit sau
Norsk pelssau
Oxford down
Rygja
Sjeviot
Spælsau
Steigar
Suffolk
Svartfjes
Texel
Østfrisisk melkesau

Vi må bare anta at vi så alle disse rasene på veien til Bryne, faktisk. Og vi tenker den østfrisiske melkesauen får det til å bruse i pungen på deg?

Og så har de traktorer. Og vindmøller.

Vi fikk også et glimrende foredrag fra Schau om brasilianske fotballklubber. Full rundown on Flamengo, Fluminense, Botafogo og Vasco da Gama og klubbenes supporterkultur. Deretter et kortere foredrag om Miami Vice. Uten noen relasjon mellom de to tingene, altså.

I god tid før match er vi plutselig i Bryne. Vi kjørte forbi en haug, noen steiner, et lafta hus og  vips: der er stadion. Provinsen ass.

Med litt ekstra tid rakk vi innom en av Eivinds anbefalinger: Vaaland ølsjappe.

Som faktisk var ganske imponerende i utvalget sitt. Så vi fikk fylt opp kjølebagen igjen med eksotisk øl. De er forøvrig ganske gode på øl nede på Jæren. Digg å være turist.
Eneste var kommunikasjonsvansker ved betaling:

– Skjønner du ikke hva jeg sier? Det gjorde ikke kompisen din heller, sa den unge bonden bak disken. Vel, det er ikke så rart når man snakker som om man gurgler ertesuppe…

Det er selvfølgelig kort vei mellom alt i Bryne bygd så neste var parkering på stadion.

På utsiden av stadion var det fesjå ved partyteltet til Bryne FK. Det betyr husdyrutstilling om du skulle være i tvil. Alle husdyra hadde lyst hår, drakk øl og hadde Haalanddrakt. Etterpå kjørte de en anstendig tifo på sin tribuneplass.

Stadion har jeg vært på for mange år siden. Da blåste det og vi sto i svingen. Det var ganske ræva. Denne gangen er vi oppgradert til den ene langsida på en gammel og lav betongtribune. Stadion ellers har en svær tribune som ikke går hele lengden av langsiden. Alt bygningene er kommunerøde, du vet den fargen som var på barnehagen din. Men det er alt de trenger. På veien inn pisser vi på en dass som viser seg å være spillerdassen på klubbhuset. Den så slitt og jævlig ut, ikke rart man tenkte det var en offentlig dass.

Matchen kan du lese om her, men det gikk brukbart forutsetningene tatt i betraktning. Tifoen i anledning 10årsdagen til Ikaros Yngste var fet og stemningen var god.

Serveringen på stadion var anstendig. Fotballsupportere har lave krav. De hadde burgere, pølser og pizza fra Pizzabakeren seff.
Også har de farse. Der nede sto det på reklameplakaten:  «Færsa e drængemad».

Vel, en av våre ultraskollegaer kjøpte en farse….eh burger og viste oss herligheten. Tenk på en feit kladd med medisterkakedeig som ikke gjennomstekes og kladdes til med blaute brød.

Vi tok kald pizza.

Da matchen var over takket vi av spillerne som seg hør og bør før vi pakka ned Rolf Søder-banneret og rusla til bilen.

I gamle dager var avgang fra stadion med VPN-kollegaer noe jævla stress fordi man skulle fort hjem og spare inn 10 minutter. Men når man reiser med tre lugne skjærer er det bare så ta det med, glane litt til på fesjået og så jekke den første på vei hjem. Med mye gøy øl i baggen var det bare å flekke frem Untapped og sjekke inn på ølen. Som seff spora en fin samtale om en av de fineste tingene i verden utenom Vålerenga: øl.

På vei ut av Bryne var sola fallende og bada hobbitlandsbyene med dagens siste lys. I bilen bla det faktisk litt stille da alle beundret landskapet. Så var vi alle enige om at det var fint, men man kan jo ikke bo der.

Veien hjem ble krydra med mer podcast mekking, musikk og prat om laget vårt

Med ladestopp på Lindesnes får vi et gledelig gjensyn med Bohembussen. Den er ikke smekkfull, men noen av passasjerene er.  Og det er alltid et syn å se de som jobber på bensinstasjonen når bussen puller opp på utsiden. Angsten lyser i øya når de skjønner at Vålerenga er på tur, men så preges de av lettelse når alt går bra og bussen ruller videre.

Med unntak av en illsint forbikjøring er reisen  videre hjem uten noe særlig å melde.
Og fy faen så godt man sover etter en sånn tur.

17 timer utaskjærs. Øl, musikk, humor, og fotball. Det er minner for livet. Ut på tur, alt for Vålerenga.

Taggern