Vålerenga – Mjøndalen 4-2: Vi er tilbake!

For en sesong! Og den er ikke over enda!

Hva skal man si? Endelig var det i boks. Deilig å få det gjort, og ekstra deilig å få det i land før vi møter Fredrikstad på søndag.

Vi roterer kraftig på laget, men kjører over et atalt Mjøndalen-lag. Det er fascinerende hvordan de bare går rett inn for å drøye tida fra start. Når keeperen dems setter seg ned for å behandling etter fem minutter, så er de det jo helt komisk. Samtidig er det så shithouse at man må nesten gi han cred. Han vet jo at alle som ser på vet at det han driver med er skuespill. Dommeren vet det, alle vet det. Vi vet at han vet. Det blir nesten en slags absurd teaterforestilling hvor alle spiller med fordi det er bare sånn det er. Så der sitter han, rett nedenfor Østblokka og får magisk spray på låret. Fra en fysio som vet at det han gjør har null virkning på kroppen hans. Deretter tar han vel utsparket med det skadede beinet sitt også. Det krever på en måte litt mot det også, å gjøre seg til sentral skuespiller i sitt eget bisarro-teater hvor man bestemmer seg for å sabotere en kamp mange tusen mennesker ser på live og på TV.

Når vi i Aperopet høvlet Mjøndalen etter forrige møte, som er den desidert verste fotballopplevelsen jeg har hatt på mange år, så var omtrent alle med internett-tilgang i 3050 i kommentarfeltet vårt. Sikkert 4-5 personer. Men vet dere hva? Vi hadde rett. Han unge fyren som så ut som Ronaldo mot oss har knapt gjort noe siden. Dere ER et drittlag. Dere er dårlige, kjipe og feige. Dere skulle hatt flere gule kort denne kampen også, men som vanlig slipper dere unna med nedsparkinger, holdinger og stemplinger. Null gule faktisk.

Men nå ble i alle fall skapet satt på plass. Vi rykka opp, og vi sørget for at dere fortsatt er i sumpa. Jeg håper i det lengste at dere rykker ned. For meg er det det Obosligaen handler om fra nå og ut sesongen: At Mjøndalen rykker ned. /Rant off.

I sånne kamper er det viktig og få det første målet – og tidlig. Når Jones setter 1-0 etter et vakkert gjennomspill fra Carl Lange så er det bare dritdeilig. Plutselig slutter Mjøndalen å drøye tida, og vi får noe som ser ut som en fotballkamp. Hvor vi er to divisjoner bedre enn motstanderne. Så scorer Lange på et nydelig langskudd, før Rijks jager et innlegg som skifter retning inn i mål. 3-0 til pause.

Dessverre virker det som gutta tar foten kraftig av gassen, og Mjøndalen kommer tilbake med to mål – på dødball selvsagt. Samtidig snur Lyn kampen mot Egersund. Men til guttas kred – på 3-2 ser det ut til at de tar en samling og får orden på det. Strukturen kommer tilbake og de tar litt over igjen, eller kampen blir i alle fall mer jevnspilt.

Det er også noe med at det er Christian Borchgrevink som sikrer opprykket med 4-2. Jeg er veldig lite religiøs, men fotballgudene har en tendens til å legge opp ting på denne måten. De straffer og belønner. Og de liker spesielt ikke hubris kombinert med inkompetanse. Derfor er Svein Graffs ord i VG i dag musikk i mine ører: – Selv om vi har spilt 18 kamper uten å tape så er det i OBOS-ligaen. Vi må fortsatt stikke fingeren i jorden og innse at hvis vi skal ta neste steg så krever det mye. De aller beste lagene er veldig langt foran både økonomisk og sportslig. Det er fryktelig lett å gå ut nå å si at vi skal ta medalje neste år for å «please» supporterne. Hvis vi gjør det så tror jeg vi begår en klassisk «Vålerenga-feil»

Bingo. Samtidig mener jeg at supporterne ikke nødvendigvis har vært så utålmodige. Media derimot, liker å legge press på VIF fordi de vet at VIF responderer på det. Men nå er det nye koster på Valle, og inntil videre så sier de i alle fall de rette tinga. Jeg tar gjerne en rolig syvende plass neste år jeg, mens vi bygger klubb både på sport og adminsida.

Også er ikke en cupseier og ævropa å forakte heller. Men da må vi ta Fredrikstad på søndag. For en kamp det blir.

Stjerner:

3 stjerner – Carl Lange
Avgjør kampen med en strålende pasning og en scoring selv tidlig. Fabelaktig første omgang. Blir tatt av tidlig i 2. og antagelig spart til søndag.

2 stjerner – Filip Thorvaldsen
Backen til Mjøndalen er nok svimmel enda. Kjører karusell på kanten så til de grader, og samspillet med de andre gutta sitter. Strålende.

1 stjerne – Sebastian Jarl
Stor og sterk duellspiller, ser ikke ut til å være direkte involvert i duellene på dødballene som gir mål imot. Spiller mye gode pasninger og er en stødig partner for Hammer Kjelsen.