En høyst offisiell kåring av logoene til klubbene i OBOS-ligaen
Hvilken logo ser ut som et teppe fra Østen? Hvilken er grotesk? Og hvilken har elementer fra plante- og dyreriket.. og er det bra?
Logoen til en fotballklubb er klubbens sjel. Eller den burde være det. Den er inkarnasjonen eller selve essensen av alle verdier og historie en klubb eller forening innehar. Du skal se på logoen, gjenkjenne den umiddelbart og skjønne tegningen, bokstavelig talt.
Akkurat dette er det ikke alle fotballklubber i Norge (eller verden) som forstår. Det finnes logoer som bærer preg av at klubben hverken har historie eller forståelse av hva en logo kan representere. Samtidig finnes det heldigvis også klubber som har lykkes med logoer som betyr så mye at klubbens supportere kan tenke tanken: denne betyr så mye for meg at jeg vil ha den tatovert. Og jeg blir ikke flau av å ha den på kroppen. Som jo er den høyeste bekreftelse en logo kan få på at den er både riktig og viktig.
I 2006 tok VPN.no tak i dette, fikk inn fagfolk og kjørte en kåring av klubblogoer i det som da var Eliteserien:
Kåringen viste (heldigvis) at dette betyr mye for supportere i alle leire. VPN og dommerne fikk kjenne på engasjementet i fotball-Norge da bønder landet rundt rakna over kåringen. Det var såpass at Dagbladet syns dette var interessant og laget sak på det som igjen resulterte i enda mer temperatur, akkurat slik de liker det (Link til artikkel her).
Så da tenkte vi i Aperopet: kanskje det er på tide med en kåring av logoene i Obosligaen også. De må vel være verre enn i Eliteserien. Eller….?
Etter et par kjappe mailer til gjengen som bidro sist fikk vi superrask bekreftelse på at “dette vil vi være med på igjen!” fra noen, men vi måtte også rekruttere et par nye. Strengt tatt mener Aperopet vel at vi har en enda sterkere faglig jury denne gangen. Så det som blir sagt her er enda mer sant…
Og ikke bare det, frue, vi har også bredde i klubbbakgrunn – så det er ikke bare et blikk fra Oslos østkant du leser her.
Våre dommere:
Geir Florhaug: Styrer med reklamekonsepter hos Mvh på dagtid, sysler med fotball-appen Futbology på kveldstid. Grå i skjegget. Grønn og hvit i sjela.
Erik Heisholt: Executive Creative Director i SDG\TBWA. Enga og Leeds supporter.
Marius Hanstad: Først og fremst sesongkortholder på Åråsen og norsk fotball-entusiast. Jobbet i reklamebyrå en haug med år.
Og selvsagt er dette en gjeng med habile og objektive herrer.
Om kåringen
Poeng blir gitt av dommerne på en skala fra 1 – 10, hvor 10 er best. Deretter regnes snittet og vi finner den beste logoen i Obos. Og poengsummen kan jo sammenlignes med kåringen for Eliteserieklubbene i 2006…
Kjør!
XXX:
Erik: Gode minner fra barneskolen, da logoen minner sterkt om de medaljene alle fikk etter skidagen. En perfekt logo skal jo fortelle litt av den ekte historien bak en merkevare – eller klubb – og sånn sett burde laurbærene vært byttet ut med granbar. Og Chitzen Itza pyramiden burde vært byttet ut med ei tre-koje. Går ut fra at den blå bakgrunnsfargen symboliserer Glomma, så plusspoeng der. Men vent…er ikke draktene røde? 3 poeng.
Marius: Her ser det ut til at kommunen har vært involvert i arbeidet. Sikkert et utvalg på 15 til 20 mennesker. Utarbeidet i kjernetiden og testet opp mot verdiordene. Grått og blått ble fargene, etter en superjevn avstemning (12 mot 8) på workshopen i aulaen. Oppsiden er at den har en ok kontrast til de røde hjemmedraktene da. Nedsiden er at det er lite kontrast i selve logoen. 5 poeng.
Geir: Kan dette fungere i annet materiale enn metall? Fargekombinasjon i kald blå/sølv er meget effektiv i større og dypere vann. Anbefales å fiskes forholdsvis raskt og rykkvis inn med lengre pauser med bunnkontakt. Solid valg for en klubb som har hatt mye bunnkontakt der nede hvor Glomma svinger. 4 poeng
Egersunds:
Erik: Som Leeds supporter får man jo umiddelbare Hull-assosiasjoner her. Selv om Hull er mer oransje. Hvor mange tigere man finner nede på sørvestlandet, vet jeg ikke, kanskje det en en villkatt? Eller inspirert av et fint bilde på et teppe fra Østen en skipper tok med hjem for 100 år siden? 5 poeng.
Marius: Hva skjer hvis du kokvasker maskoten til Frisk Asker og lar den ligge ute hele formiddagen og tørke i sola? Jo, da får du den litt hardvaska katten i Egersund-logoen. Sterke farger og variabel typografi pakket inn i et slags emblem. Skal sikkert virke avskrekkende for motstanderne, men det blir litt sånn Terje Formoe-skummelt. «Vi seilte fra Karibien, og ankret opp i Egersund…» 2 poeng
Geir: Tigrene fra Egersund. Greit nok, sild og fajanse er ikke like slagkraftig. Men dette var rotete. Halvparten så mange navn og striper ville gitt dobbelt så mye poeng. 2 poeng
Moss:
Erik: Klassisk, enkel, ren, en homage til tradisjon og historikk, samtidig moderne. Pluss for å ha unngått det som sikkert har vært diskutert på styrerommet på Melløs i alle år; sette en kråke oppå ballen, eller bytte ut ballen med pølse i vaffel. 9 poeng.
Marius: Denne er god å se på helt enkelt. Rene former, tydelig farger og funker selv i frimerkestørrelse. Ingenting å utsette på denne. Selv om Moss kanskje ikke er på internasjonalt nivå, så er logoen på Conference League nivå. Kanskje Europa League. Og de roter fælt med pølser og vafler, men kråkene kan profilering av egen klubb. 9 poeng.
Geir: Ryddig og fint emblem. Kanskje litt generisk og sjelløst, men på Melløs har de kastet jåleriet over bord og konsentrert seg om det viktigste: Vi heter MFK, og det du kan gjøre med fotball, kan vi gjøre med basketball. 6 poeng
Bryne:
Erik: Her har de tenkt relevans lokalt, og selv om det ikke er vellykket håndverksmessig, så trekker selve tanken litt opp. En rødbrun potet oppå en hjertesalat er virkelig en god tanke, og hvis de ringer noen andre enn nevøen til styreformannen som fikk power point til jul, kan det faktisk bli til noe. 3 poeng.
Marius: Er det en ildrød jordklode inne i en hodekål? Vet ikke om det er en dypere mening med Bryne FK sin logo, men man blir jo sittende å tenke. På litt andre ting enn fotball. Fargekombinasjonen har litt Senterpartiet-vibber, og det er jo kanskje ikke feil. Personlig er jeg svak for klubber med logoer laget i Microsoft Paint. Det er noe ærlig og ujålete med hele greia. 5 poeng
Geir: Liker at de skriver Bryne FK og ikke BFK. Eller Felleskjøpet Bryne, som jo er klubbens fulle og hele navn, og alt for langt for et lite tøymerke. Den sentrale delen av emblemet, med navn og globus er litt tungt å fordøye, men slik det her serveres på en seng av kortreist salat glir det lettere ned. Pluss for særegenhet. 7 poeng
Sogndal:
Erik: Uff da. Skummelt. Trangt både fysisk og psykisk. Hvis ikke det hadde vært for én annen logo i dette feltet som presterer historisk dårlig, så hadde bunnen av Sognefjorden vært nådd her. Og den er som kjent 1303 meter på det dypeste. 2 poeng.
Marius: I Sogndal driver dem med branding og merkevarebygging. Det er jeg helt sikker på. Det er liksom alltid en Flo. Logoen har vært i utvikling og de har klart kunsten å fjerne elementer, framfor å lesse på mer. Tydelig, enkel og gjenkjennelig. 8 poeng
Geir: Saft suse, hvor ble det av den koselige saftbygda? Her har innovasjonskomiteen vært på inspirasjonstur til Ruhr-området. Her forsvant både historikk, særegenhet og samtlige Flo sammen med stilk, frø og hams i saftinga. 4 poeng
Stabæk:
Erik: En klassisk, god retro-vibe her. Litt som gamle Kolsås-trikken. Siden det er mange blåruss i Bærum sitter det også godt med et regnestykke som en del av logoen, 16:3. Svaret her er 5.33333333 noe som tilsvarer prosentandelen av hele banen på Gamle Nadderud med grønt og jevnt gress, så det er også en detalj som trekker opp. 7 poeng.
Marius: Gull og kongeblått. En ambisiøs og sterk logo – samtidig enkel og ren. Kontrasten er ganske heftig til Ibas-doene på det kommunale friidrettsanlegget som er Stabæks storstue. Men innpakning og fasade er det ingenting å si på. Dette kan de på Nadderud! 7 poeng
Geir: Logoen med eget fotballag. Det er historisk sus over dette rentegnede varemerket, strategisk forankret i en langsiktig merkevareprosess på nittitallet. Forberedt for alle størrelser og materialer, det være seg gullarmbaandsur eller kongeblaa blazers. 9 poeng
Lyn:
Erik: “Tre ganger Ski og Fotballklubben Lyn: Ski og Fotballklubben Lyn, Ski og Fotballklubben Lyn, Ski og Fotballklubben Lyn!” Mye av de samme kvaliteter som Stabæk. Klassisk, enkel, retro-fin, man kan se at den gangen for mange, mange år siden da den ble illustrert, så fantes det også den gang ressurser på vestkanten til å betale litt mer for arbeid enn andre steder. 7 poeng.
Marius: Denne er sterk. Liker spesielt emblemformen og at 1896 har en viktig rolle. Et tydelig kjennemerke og akkurat passe enkel. En klassisk logo som har stått urørt i mange år. Det bygger karakter. 8 poeng
Geir: Hvis samfunnsansvar hadde hatt en logo. Alle skal med, store og små, sommer som vinter. Så inkluderende og bredt at det virker nærmest som et karakterbrudd å delta på toppnivå. Et tidløst symbol fra en tid hvor man sov med ski på beina og kjørte bakromspasninger i kollektivfeltet. 9 poeng
Raufoss:
Erik: Så vanvittig stygg at jeg nesten liker den. Delt opp i to felt bestående av den stygge og faresignaliserende kombinasjonen av sort og gult, hvor tall og ord er plassert i hver sitt felt på en måte som gjør vondt i hodet:
19 IDRET
18 TSLAG
Det kan være lokal slang for Je Dreit To Slag, men jeg skal ikke spekulere for mye i det, for da blir de sikkert sinte der oppe. 2 poeng.
Marius: Denne logoen er virkelig på sporet av noe. Det er nesten litt irriterende at de ikke fikk plass til ordet idrettslag på ordentlig måte. Noen måtte bare kaste det inn til slutt. I det 87. minutt eller noe. Så nære, men allikevel ganske langt unna. 5 poeng
Geir: Gærne sia ta Mjøsa. Itte anna å forvente. 1 poeng
Levanger:
Erik: Advarsel: Man MÅ ikke blande julebord med fri flyt av karsk, med å lage logo for klubben sin! På sett og vis er det imponerende, for hvis noen hadde fått en brief på å lage verdens styggeste logo for en fotballklubb, så hadde man allikevel ikke vært i nærheten. Mer skulle noen agert og sagt stopp etter at skallebanken hadde lagt seg og de fant dette arket på printeren litt utpå mandag. 0 poeng.
Marius: Min favoritt – på nedre halvdel. Her drives det med fotball for alle penga – ikke noe tid til logoer, spons og skyhøye markedsbudsjett. Fonten i Levanger-logoen er grotesk. Rent teknisk så er grotesk betegnelsen på typografisnittene som er uten seriffer og som er litt mer kvadratiske i formen. Det har også blitt resultatet og helhetsinntrykket, relativt grotesk.
Men, er jo en sjarm med noe som bare er krøll også. 2 poeng
Geir: Et klassisk og velkomponert emblem som oser av historie og sjel. Er det ikke. Men et raskt Google-søk forteller meg at L-en står for Levanger. Poeng for originalitet. Og at de finnes på Google. 2 poeng.
Ranheim:
Erik: Jeg liker den. Enkel, klassisk, ikke noe dilldall, nøytral. 5 poeng.
Marius: Ranheim er en fin klubb. Ranheim har en fin logo. Det der er en logo som vokser opp og blir en anstendig logo – med trygg dagjobb og rekkehus. Ikke noe krumspring. Ikke noe elleville nachspiel, mastercard-regninger eller brå vendinger. Tar aldri pusten fra noen, men det er heller ikke logoen til Ranheim fotballklubb sin oppgave. Du kan si hei til den og prate litt om været. Trygt og godt – du vet akkurat hva du får. Ikke noe mer. Igjen, Ranheim er en fin klubb. 5 poeng.
Geir: CE-merket på leketøy og elektriske artikler gir høyre puls enn dette. Det eneste som kan hinte til en viss personlighet her, er plasseringen av den midterste bokstaven, skjevt mellom de to prikkene. Raufoss sin logo vokser på meg, det holder med én RIL pr. divisjon. 3 poeng
Mjøndalen:
Erik: Oi, oi. Oi, oi, oi. Skal ikke si hva vi tenkte om brune drakter da vi var unge og møte Mjøndalen og Ørn med jevne mellomrom. Kan fargen være inspirert av slammet fra Drammenselva? Det som er positivt er at den er ganske enkel grafisk, men lurer jo littegrann på om det er kjetting som utgjør sirkelen rundt bokstavene, og i så fall, hva symboliserer det? En såpass stor sirkel med kjetting, er vel traktordekk med kjetting på glatta? Det som trekker positivt opp er at hvis du bare kaster et kjapt blikk på logoen, så er det fullt mulig å få assosiasjonen MILF, noe som mange jo synes er litt spennende. 3 poeng.
Marius: Knallhard logo som oser opprykksvilje og stå på-mentalitet. Hvem vil vel ikke ha kjetting i logoen sin? Fargevalget er det delte meninger om, men fargen brun er Mjøndalen ganske alene om. Glem Florø og Lillehammer. Det hele er såpass vågalt at Mjøndalen skiller seg ut som klubb. Legg til et håndtegnet typografisk uttrykk og vi kan begynne å snakke om identitet. Kanskje litt kultur og egenart også. Alt i alt en sterk logo. 7 poeng.
Geir: Endelig, nå snakker vi distinkt merkevareelement. Her har vi et brand asset som krysser av i alle bokser: Lett å legge merke til og huske, kan brukes på tvers av ulike medier og plattformer, varemerkeregistrerbar (fotball og kjetting er en sjelden kombo) og styrker posisjon (på nedre halvdel) og personlighet (brun). 7 poeng
Erik: Denne har mye strategisk historiefortelling i seg om man analyser litt. Man kan lese den som en pil som peker i en retning. Altså: I den retningen pilen her (i form av en vimpel) peker, så vil du finne “Start”. Eller enda enklere: “Start” – denne vei. Altså, her hvor man ser navnet “Start”, på selve vimpelen, er det ingen “Start”, det er noe man finner på et udefinert sted i den den retningen pilen peker. Akkurat hvor angir pilen/vimpelen ikke, derfor må man bare gå i den retningen og håpe at det dukker opp noe, og hvis man sprer seg litt og fyker rundt i ulike retninger, så kanskje noen tilfeldigvis finner dette “Start” som pilen peker mot. Eller ikke. Og innimellom, siden det er litt vanskelig å finne, og det alltid er frustrerende og lete, så krangler man litt og blir uvenner, og så går noen hjem og sutrer, mens andre må begynne på nytt og lete etter “Start”. Genial symbolikk, strategisk dybde og relevans i særklasse. 10 poeng.
Marius: Denne logoen tror jeg bare er en misforståelse. Altså at designeren ble bedt om å lage en logo som skulle festes på en vimpel, men så ble ett annet misforstått underveis – og vips så var vimpelen en del av designet. Putter man denne på en vimpel så blir det veldig vimpel på vimpel. Men den er ren, ryddig og har typografi med egenart. Og for guds skyld (hehe) så håper jeg at de nye amerikanske eierne ikke ødelegger denne. Fotball er ikke et produkt! Meget sterk. 8 poeng.
Geir: En klubblogo som evner å plassere sin egen eksistens i lokalhistorisk kontekst. Stolte kysttradisjoner representert gjennom det maritime signalflagget blå-hvit vimpel, som betyr “makrellen har reist”, eller overført til fotballterminologi: “På tide å skru av varmekablene”. 7 poeng
Åsane:
Erik: Logoen ligner perfekt på han slampen fra en kvartfinale i Norway Cup på 80-tallet med pistrete bart som var tre hoder høyere enn meg og kjørte knærne av all kraft opp i halebeinet mitt gang på gang da dommeren ikke så på, og når jeg sa “slutt opp!” Sa han bare “TJÆFTN!” og fortsatte. Beklager, poengsummen er farget av denne opplevelsen. Men den er også blant de styggeste uansett. 1 poeng.
Marius: Liker enkle symboler jeg. Her har man valgt en enkel grunnform og står stødig i den. Ikke surra det til med verdiord, laubærkranser og 3D-effekter. Dette er en type logo som har lengre levetid enn kunstgressmatter, klubbhus og trakterkaffe. Tenkte veldig på det klassiske skimerket Åsnes, uten at det skal trekke noe særlig ned. Tommel opp. Karakter: 7
Geir: Jeg ser en keeper i full strekk mot tverrliggeren. Jeg ser en hodeduell. Jeg ser den mest rendyrkede kombinasjonen av oransje og bokstaven Å (AA) i denne divisjonen. Det holder for meg. 6 poeng
Sandnes Ulf:
Erik: Sandnes ULF: Gode minner. Gode vibrasjoner fra de fine tallerknene som hang på veggen hjemme hos mormor og bestefar og ble tatt ned til søndagsmiddagene. En klassisk nostalgisk ball, med en stim av småfisk svømmende rundt. Fin. 6 poeng.
Marius: Noen logoer kan man se at det er jobbet med, særlig i startfasen. Sikkert håndtegnet på ark. Med store tanker og kalligrafipen. Så skulle noen inn på dataen og lage en digitalisert versjon. Jeg lurer på om det var der det skjærte seg i Sandnes. Det svikta foran dataen, rett og slett. Alle de gjennomtenkte detaljene ble borte. Pluss for fine fargekombinasjoner og stiftelsesdato. 4 poeng
Geir: Som tatt ut av klubblogolæreboka. En rund form, klassiske elementer fra både plante- og dyreriket, planet/ball med magebelte, fullt navn, stiftelsesår og en stram palett. Likevel er det noe generisk over det hele. Hadde ikke stusset om det hadde stått Sandaker Torg der i stedet. 5 poeng
Aalesund:
Erik: ÅMG. Å My God. 1 poeng.
Marius: Hva kaller man et fotballstadion når man har en historisk Jugendby på verdensarvlisten, plassert på en rekke øyer i noen av verdens vakreste omgivelser? Skal vi prøve Color Line, kanskje? Det er kanskje en avsporing, men det er ganske artig da. Logoen er ikke like artig, men den har jo noe ved seg. Liker typografien jeg. Den har egenart. Fargesammensetning er i min bok litt vondere å svelge. Det er et sånn fargevalg som man må disponeres for i veldig ung alder for å kunne forstå – og kunne like. Det er sånt fargevalg som funker veldig bra under elgjakta eller midtsjøs når båten kantrer og du trenger hjelp. Emblemformen minner om en krigsmedalje. Tja, hva blir dette da? Karakter: 4
Geir: Eller Alesund, om man skal tolke det deilig typograferte navnetrekket AFK i blått på oransj. Hadde det bare stoppet der. Man får ikke mer gullmedalje enn man lager søl. 5 poeng
Vålerenga:
Erik: Her kan jeg jo bli beskyldt for å være inhabil. Men hvis man ser alle fotball-logoene opp mot hverandre her, og ser på de som har scoret høyest fra min side, så kjenner man igjen en enkelhet, tydelighet, samtidig som det er godt håndverksmessig utført (i den tiden originalen ble designet) Start sin logo som i særklasse er den som beskriver selve sjela i sin klubb, er det vanskelig å gjøre noe med rent strategisk. Lyn og Stabæk er klassiske, vakre logoer fulle av sjel, men jeg må til syvende og sist gå for det som betyr mye for meg; enkelhet. Da står det for meg mellom VIF og Moss. De enkleste, tydeligste og vakreste. De som virkelig forteller – og representerer – en historie om by, lokalsamfunn, folk og klubb. Som sagt, jeg er inhabil, men jeg lar til syvende og sist fargeassosiasjoner avgjøre hvem som har den aller flotteste logoen. Og som Vålerenga-fan, blir det dessverre ikke gult og svart, Moss. 10 poeng.
Marius: Gjør vondt å si det, men liker typografien veldig godt. Det er så mye historie i den håndtegnede initialene «VIF» at man knapt trenger stiftelsesdato. Det gir logoen et slags historisk sus. Mangler kanskje ordet “Intility”, for de som er nysgjerrige på andre ting utover navn og stiftelsesdato. Eventuelt navnet på investorer, kommunale bidragsytere og Hurtigruta Carglass. Evt så kunne man inkludert de middelaldrene flaggbærerne som løper over banen til den Dag Kolsrud-hymnen før kamp. Men det blir bare pirk. En annen ting er at fargevalget er generisk. Annenhver klubb i Norge er røde, hvite og blå i ulik rekkefølge. Men det er ikke Vålerenga sin skyld. Helt seriøst så er det er en styrke at ingen har fått lov til å tukle med logoen. Det gjør den sterk og historisk. Totalt sett er denne logoen topp tre i Obos. 8 poeng
Geir: Mange likhetstrekk med RIL-logoen. Men der RIL-logoen er strippet for all sjel og identitet, evner VIF-logoen å kombinere det enkle med harmoni og balanse. Sånn sett en svært upassende logo for Vålerenga. Men godt å ha noe å strekke seg etter. 8 poeng
Og med det har vi en tabell for fineste og schtøggeste logo i OBOSligaen 2024:
Helt på bånn finner du Levanger, Raufoss og Egersund. I særklasse schtøggeste, og mindre enn 10 poeng. Så vet du deg neste gang debatten kommer opp på puben. Helt på topp finner vi vår egen klubb, Vålerenga. Ikke egentlig selvsagt, men sant. Tett på finner du Start, Lyn, Moss og Stabæk med sine klassiske logoer.
Vi lar Erik avslutte kåringen:
Altså for meg deler Start og VIF førsteplassen. Start av genial strategisk historiefortelling, VIF av estetisk, grafisk og historisk historiefortelling.
Ellers kan jeg opplyse om at jeg har fått innvilget midlertidig hemmelig identitet av overvåkningspolitiet.
