Det er fredag, det er høst og Vålerenga spiller mot Stabæk i en av provinsene utenfor Oslo. Det er en skikkelig drittstadion uten curvas (og de var ræva da hadde dem) med Moelvbrakker på utsiden. Ser ut som Bryne stadion, skjønner at de skal bygge nytt, nesten så man unner dem det.
Stabæk er egentlig en ubetydelighet i norsk fotball, men som tross alt har bedre support enn Molde. Det er iallefall noen som kommer for å se dem. Nå er de trent av Bjørn Helge bøffel light Riise, den enda mindre kjente broren til John Arne.
Vi stiller med Lukasz Jarosinski, vår keepertrener, som reserve. Hans historie er så kul at jeg bare ønsker meg at vi leder 4-0 før slutt og han får komme på. Jeg siterer Wikipedia:
Łukasz Zdzislaw Jarosiński er en polsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er keepertrener for Vålerenga. Han er oppvokst i Wałbrzych og spilte mest volleyball og basketball før han begynte med fotballen og hadde tre sesonger med det lokale Górnik Wałbrzych, samt landskamper på U17- og U18-nivå. Han har sju kamper for Klaksvik. Love.
Ok, med kampen igang, ræva i sofaen og Morten i fanget (det er en feit katt) er jeg klar.
Hadde jeg vært Stabæk hadde jeg vært døll, men jeg hadde også vært sur for at alt av lyd er på Vålerengas side av stadion. Vet at vi uansett overkjører dem, men man hører virkelig bare oss på TV. Hedenstad blir skada på oppvarming, så Kjelsen stiller på høyreback.
Stabæk spiller for playoff, vi spiller for å ydmyke bønder med Range Rover. Og da er det klart vi lykkes.
Det er ikke så mye å melde fra første omgang. To lag med ok defensiv kontroll. Vi ser heldigvis motiverte ut, selv om vi ikke har noe å spille for. Og det er bra, vi skal alltid ønske å vinne og spille for de som er på tribunen.
Man kan melde kort at Ambina leverer et krempass uten resultat. Et par fine innlegg fra Jones. Og at vi ser solide ut bak. Akkurat som dem.
Men akkurat da Stabæk begynner å late som at de er et fotballag som kan true østkantens stolthet gir de Elias Hagen litt plass utenfor boksen. Han vender, og skyter ballen helt oppi lengste kryss. Et helt nydelig mål!
I forvirringen etter målet er det like før en påtent Strand scorer også. Også er det pause.
Veldig mye fint hår på Stabækspillerne, tenker jeg. Og så er andre omgang i gang.
Fem min ut i andre: burde vi hatt straffe? Nei, sier dommer. Og det er helt greit så lenge vi slipper VAR. Stabæk gjør det de kan for å få overtak i kampen, men vi ser skarpere ut offensivt.
Det kulminerer med en herlig kontring. Vi vinner ballen i eget felt, Kiil spiller raskt til Strand som bruker tiden sin for et nydelig gjennomspill til Jones, men dessverre redder keeper i en mot en situasjonen.
Stabæk blir bedre utover mot 70 min, men Diabate skyter i tverrligger når han endelig får sjansen. Og offsideflagget og Magnus Sjøeng redder oss da skuddet kommer fra 10 meter på 76 minutter.
Så tar Bakke og Myhre grep, kanskje ti minutter senere enn vi som ser på liker. Inn med Sjøvold og Mees. Men det blir ikke dem som avgjør denne gangen.
Ti min før slutt ligger Sjøeng nede og man håper nesten på reservekeeper, men egentlig heldigvis (tross alt) er Sjøeng i form nok til å spille ut kampen.
Vi går på en fartsdump da Kiil som ellers spiller bra som gir bort ballen så Stabæk kan kontre. Da gjør ikke Diabate noen feil alene gjennom og det står uavgjort. Stabæk lukter tre poeng de sårt trenger til playoff.
Men om du syntes Hagen sitt mål var fett var det på 87 min duket for nok et drømmemål.
Kamara som har kommet inn driver inn til høyre fra sin venstreside, og får avgårde et hardt og godt skudd. Jeg rekker akkurat glede meg til at Ola skal sette en mot gamleklubben, men den treffer ryggen på Elias. Så spretter den ut til Bjørdal som bare tapper ballen som du ville petta puppen til Sammy Fox. Ballen går høyt, men med en helt vanvittig skru. Keeper Rossbach rekker bare ikke helt tilbake og kampens andre mål av høy klasse fra Vålerenga er et faktum. Akkurat når Los Smurfos tenkte de hadde festa grepet rundt nøttene våre. Men schwupp så er de borte.
Og det er så lol når dommern blåser.
Stabæk er et ok fotballag med tekniske, friske spillere som jobber hardt. Men de er og blir små smurfer fra provinsen i vest mot menn fra Oslo Øst. De vil fortsette være en ubetydelighet i norsk fotball. Håper aldri vi må besøke den nye stasjonen deres i OBOSligaen der dere blir. Takk for laget og takk for tre poeng.
Tre stjerner til Bjørdal. I tillegg til å være solid gjennom kampen scorer han et nydelig mål
To stjerner til Hagen. I tillegg til å være kreativ til gjennom kampen scorer han et nydelig mål.
En stjerne til Kiil Olsen. På tross av et balltap som resulterer i mål stopper han Stabæk fra å score mål flere ganger med sin fart.
Var gøy å se på, to skikkelig fine mål mot sossen og en TV-produksjon som fikk det til å høres ut som on det var en fullsatt hjemmekamp. Syns litt synd på Kamara da, den ballen er jeg ganske sikker på ville gått i mål sett i reprise.