Da var det på tide med første match på eget gress i år, med en startelver som fort kan inneholde de fleste av de som blir nettopp startelveren.
Motstander var Strømsgodset som er en bra målestokk for det gjennomsnittlige laget vi vil møte i Eliteserien. Ifjor fikk de jo sjuende plassen, en plass som jo tross alt er vår.
I første omgang er det nok Vålerenga som er best, vi produserer ok med sjanser og kunne fint ha ledet med tre til pause. Vi har tom avslutninger fra våre midtstoppere etter et morsomt raid fra Jarl og en herlig volley fra Aaron. Godset har noen muligheter også, noen halvhjertede skudd utafor eller keepermat for Sjøeng. Vi har egentlig ganske bra kontroll på det som skjer, selv om det er et par sjeldne situasjoner der oppmerksomheten glipper litt og Godset får overtall.
Rett før pause leverer vi en voldsom kanonade med to-tre avslutninger inne i 16-meteren, i stanga og, og som kulminerer med at Sørensens siste avslutning smeller i hue på keeper som ble liggende (men kom seg opp da). Utrolig at vi ikke scorte, faktisk. 0-0 til pause, da varmer vi oss med pølse, kaffe og en rask avrivning på dass for de som trenger.
Ingen bytter etter pause. Vi starter friskt og burde igjen ha scora, men er det kanskje litt vegring for avslutning igjen? Som vi jo har sett før. Hvor spillerne nesten kappes om å gi hverandre avslutningen, lissom. Veldig hyggelig det, men er nok ikke så effektivt. Godset har en innbytter på back som er en miniatyrversjon av Peter Kovacs (dvs at han fortsatt er 185 minst). Han kommer gjennom og får avslutta, men Sjøeng har kontroll. Vi kåler det litt til med 23 min igjen på klokka, sånn defensivt, men de scorer ikke.
Så kommer trippel byttet: Inn: Mees Hedenstad Filip Ut: Sjåtil Brajanac Sørensen Vi ser kanskje litt mindre solide ut i andre omgang, men fortsatt bra. Men akkurat som det blir i sesongen får vi påminnelsen om å være skjerpa hele matchen. På 82 min er det frispark til oss som ender i balltap og kontring. Vi rekker ikke organisere oss, men Hedenstad redder første forsøket til gjestene. Etter mer kamp i feltet er det Godset sin mann som scorer. Blæh.
Og slik ender det, med ettmålstap. Så driter man royalt i det, fordi det er en treningskamp. Det viktige er jo hvordan vi fremstår som fotballag mtp Eliteserien. Svaret er godt nok. I store deler av kampen er vi balllsikre, godt organisert og spiller ganske morsom fotball. Men det kreves stabilt mer om vi skal få sjuende plassen i år. Godset fremstår som et fysisk lag, litt enklere i spillestilen, men de er jo fra Drammen der alt er litt enkelt. Men en god målestokk for oss.
Noe som er verdt å melde om spillerne da? Bortsett fra en grov feilpasning var Aaron helt sjef. Backene våre var offensive og villige på løp. Sørensen viste noen ganske slepne og kule detaljer i ballbehandlingen sin. Våre tre dansker på topp fant hverandre ikke helt, men når de gjør blir det pent. Bjørdal er en maskin. Og det har tydeligvis vært mye sol på Lange og Jarl. Blonde, brune og deilige.
Taggern
