Kampreferat: Vålerenga – Rosenborg 1-2

Vålerenga inviterte Oslo til fest, dessverre var det Rosenborg som sto for underholdninga.

Etter fire strake seiere i Tippeligaen måtte smellen til slutt komme. Serieleder Rosenborg ble for sterke på Ullevaal, og vant toppoppgjøret fullt fortjent 1-2.

Inngangen til kampen framsto som noe mer defensiv enn sist helg, med Heltne Nilsen inn til fordel for Stengel, og Näsberg inn for Kristiansen. Kristiansen har fungert godt offensivt i kombinasjon med Braaten tidligere i sesongen, men forrige helg var han direkte svak defensivt. Med tanke på at formspiller Pål André Helland ventet på Rosenborgs høyre kant, var det naturlig å prioritere en mer defensiv spiller i Näsberg. Dessverre kom Helland seirende ut av de fleste duellene med den 19 år gamle forsvarsspilleren.

I første omgang var det lett å se hvilket lag som leder serien.
Rosenborg vant de fleste duellene, og skapte det som var av sjanser. Vålerengas to største muligheter i løpet av de første 45 var en markkryper fra Fredheim Holm som André Hansen hadde grei kontroll på, og et hodestøt fra Heltne Nilsen etter en dødball. En sterkere hodespiller på bakre stolpe hadde sørga for 1-0 i den situasjonen.

Etter femti minutters spill slår Ole Kristian Sælnes en presis pasning i rommet mellom Wæhler og Näsberg, Helland avanserer noen meter med ballen før han lobber den over en utrusende Langer.
Fire minutter senere er det duka for reprise. Søderlund er i overkant tøff med Heltne Nilsen i en duell, men dommeren lar det passere. Mike Jensen får ballen og serverer en god stikker til Helland som nok en gang vipper ballen over Langer.

Etter dette virka det som om Vålerenga våkna, og den siste halvtimen var vi det klart beste laget.
Vi begynte å vinne dueller, skapte en del sjanser, og etter at Näsbarg vant et frispark etter en duell med Helland midt på Rosenborgs banehalvdel var det klart for en redusering.
Grindheim la presist inn og fant innbytter Deshorn Brown, som vant duellen med Søderlund og headet ballen i mål.

Dessverre blei det med reduseringa. Til tross for flere sjanser i løpet av de siste 25 minuttene klarte vi ikke å få det etterlengta utlikningsmålet, og Rosenborg kunne reise hjem med tre poeng i sekken.

Selv om det er surt å tape et toppoppgjør på hjemmebane, mener jeg allikevel ikke at det er noen grunn til å gå helt i kjellern. Vi møter det som sannsynligvis er seriemesteren 2015, og vi taper rett og slett mot et bedre lag.
Gutta viser moral som klarer å heve seg når de ligger under med to, og spillet den siste halvtimen er noe å bygge videre på.

Samtidig må dommer Tom Harald Hagen tenke seg nøye om etter dagens kamp, og vurdere om dommerkarrieren er noe å satse på videre.
Det er selvfølgelig umusikalsk å klage på dommeren når man taper, men det Hagen leverte i dag hadde ingen ting å gjøre i en kamp mellom to av landets beste lag.
Det var umulig å se en konsekvent linje i det han dreiv med. Taklinger på ball, og skulder mot skulder ble det blåst frispark på, mens nedrivinger fikk passere.
På stillinga 1-2 ble Lindkvist stempla lenge etter at han hadde avslutta, og han skulle åpenbart hatt en straffe. Fasit i følge Hagen: Ingen forseelse. Dette var bare en av mange situasjoner hvor Hagen gjorde en åpenbar feil, og for ordens skyld: den elendige dømminga gikk begge veier.

Facebook

Twitter