Verken vålerengaspillerne eller Tom Harald Hagen hadde noen drømmedag på jobb i går. Allikevel var det deilig å for en gangs skyld kjenne på litt skikkelige rammer rundt en kamp! Hvem hadde trodd at mye trafikk og lange køer skulle føles så bra?
Forhåpentligvis lot oslofolket seg underholde til tross for tapet.
Tapet mot Rosenborg er surt å svelge. Endelig bikka vi 20k på tribunen, og en 3-0-seier hadde gjort det mye enklere å lokke flesteparten av dem tilbake. Sånn skulle det imidlertid ikke gå. Etter å ha holdt stand mot presset gjennom hele første omgang gikk det galt tidlig i andre. To mål signert Helland i løpet av fire minutter, og kampen var i realiteten avgjort.
Riktignok heva Vålerenga seg betraktelig den siste halvtimen, og fikk et velfortjent reduseringsmål, men det ble med det ene.
Gjennomgangsmelodien etter kampen er lyden av fingre som stikkes i jorda. Både i vårt kampreferat, og i klubbens intervjuer med Grindheim og Tandberg understrekes det at vi tapte fortjent mot det som er landets beste lag for øyeblikket.
Vi får ta med oss det positive: Vi ligger fortsatt på medaljeplass, og Deshorn Brown ser ut til å ha funnet scoringsformen. Det kan bli viktig etter landslagspausen, for poeng i kampen borte mot Molde kan fort være helt essensielt for hvordan 2015-sesongen kommer til å se ut.
Etter kampen har det kokt rundt dommer Tom Harald Hagen i sosiale medier. Pipeblåseren hadde en elendig kamp med mange merkelige vurderinger av hva som var forseelser og ikke. Vålerenga ble snytt for en soleklar straffe – Rekdal omtaler situasjonen som et drapsforsøk – og selv om tapet i seg selv var helt fortjent må det være mulig å forvente mye høyere kvalitet av en dommer i et toppoppgjør.
Stempling på Lindkvist https://t.co/Vl8knagurb
— Aperopet (@Aperopet) June 6, 2015
Vi får vente og se hva slags alvorlige synsforstyrrelser hos Tom Harald Hagen som avdekkes av dommernes nye og passende samarbeidspartner Synsam.
I Dagbladet bruker Morten P publikumsinteressen rundt kampen som et argument for å redusere antall lag i Tippeligaen. Han har noen gode poenger, blant annet at kampen i går viser at Tippeligaen har et potensiale som altfor sjelden blir utløst, og han argumenterer for at store oppgjør mellom lag fra store byer er veien til frelse.
Så kan man spørre seg om det er gitt at det er lagene fra storbyene som kommer til å klare seg hvis ligaen skal høvles mindre. Det er bare å se på hvor Brann befinner seg, og det er ikke akkurat noen naturlov at Viking og Vålerenga kjemper i toppen hvert år heller.
Men for all del, en liten toppdivisjon bestående av tre oslolag, klubber fra andre storbyer, og kjemisk fri for Sandefjord, Mjøndalen og Bodø/Glimt? Ja takk!
