En av våre lesere har sendt oss denne analysen fra kampen mellom Odds BK og Vålerenga sist helg.
Skrevet av Nicolas Berg (@Nicopoleides).
Uavgjorteksperten og 4-3-3-forkjemperen Odd tok imot 4-2-3-1-praktikanten og målgarantisten Vålerenga på Skagerrak Arena i den femtende runden av eliteserien søndag ettermiddag.
Odd-manager Dag Eilev Fagermo har tidligere blitt sitert på at han «skal spille 4-3-3 til han dør», og det var også tilfellet i denne kampen. Litt av grunnen har vært å bygge angrepsspillet på innlegg til Olivier Occean, og det var også planen i denne kampen, selv om høyrekanten Ole Jørgen Halvorsen var å finne på benken.
For anledningen var det Håvard Storbæk og Bentley som fikk i oppgave å holde bredden i angrepet, og Bentley var da også svært nær å bidra med en assist på et innlegg til Jone Samuelsen allerede etter fire minutter.Likevel skulle innleggstaktikken vise seg utilstrekkelig i dette oppgjøret, da samtlige innlegg unntatt det nevnte gikk i retning Olivier Occean – og det er tross alt begrenset hvor mange innlegg man kan slå mot den samme spilleren i samme kamp når man ligger dypt inn på egen halvdel i nesten en hel omgang.
Rekdals kampplan fungerte
På den andre benken sitter Kjetil Rekdal, som derimot har snudd midtbanetriangelet på midtbanen, mye for å få optimalisert bruken av den kreative midtbanespilleren Ghayas Zahid, som bidratt med fire mål og fire målgivende pasninger i sin trequartista-rolle bak spissen denne sesongen. Der har vi for det meste sett enten Deshorn Brown, Daniel Braaten eller dagens foretrukne Elías Már Ómarsson. For selv om det ikke ble scoring mot Molde for to serierunder siden, hadde Rekdal likevel blitt overbevist om at islendingen hadde noe å fare med – og Rekdal hadde rett.
Før kampen hadde Vålerenga-manageren uttrykt at det var hans lag som skulle diktere spillet, og blåtrøyene lyktes godt med dette, særlig de første 35 minuttene. Odd ble spilt lave, og med Olivier Occean som lagets fremstemann ble det lite kontringsstyrke, i tillegg til at Vålerenga fikk dominere banespillet og flytte ballen rundt på Odds halvdel. Vålerenga lyktes i tillegg med å variere mellom høyt press og å ligge dypt i en flat 4-4-2-formasjon.
4-3-3-kant med nøkkelrolle
Etter 21 minutter var det tid for scoring, og det var Ómarsson som kom på scoringslista. Et av problemene med å ligge dypt i 4-3-3 er at kantspillerne sannsynligvis er bedre skodd for angreps- enn forsvarsspill, så også Bentley for Odd. Nigerianeren ble offer for en tunnel av Simon Larsen, som sammen med Alexander Mathisen kunne skape en to-mot-én-situasjon mot Odds venstreback Thomas Grøgaard, hvorav Mathisens cross endte i klabb-og-babb-situasjonen rett før Ómarssons scoring.
Etter scoringen ble Odds venstre indreløper Nordkvelle flyttet veldig langt ut til venstre når Vålerenga hadde ballen i dette området, for å unngå en ny scoring på samme måte.
Forutsigbart hjemmelag
Odds bane i denne kampen ble at de omtrent bare var ute etter å slå innlegg. De kunne med hell gjentatt trekket som blant annet utspilte seg etter rundt en halvtimes spill oftere. Da la de i et øyeblikk om til et system som kunne minne om en 4-4-2-diamant, siden Occean trakk veldig dypt, og kantene trakk innover og truet bakrommet. Odd var nære ved å utligne på grunn av dette da Storbæk ble spilt igjenno, men Jonathan Tollås Nation posisjonerte seg riktig og nektet Occean rommet han trengte for å sette inn Storbæks pasning.
Tollås Nation var derimot ikke like patent da Occean nok engang var nær scoring like før pause. Jone Samuelsen hadde trukket ut mot høyre og crosset mot den sterke spissen, men avslutningen gikk til side for mål.
Fagermo var den første til å gjøre en endring i sitt mannskap, da den venstre indreløperen Nordkvelle, som har vært skadet nylig, ble erstattet av kantspilleren Mathias Fredriksen etter pause. Dette betydde også at Storbæk fikk nye arbeidsoppgaver på kontoret, og tok plass i Nordkvelles indreløperposisjon, samt at Bentley byttet side og kunne skjære inn i banen. Det så vi imidlertid lite til.
Raumdeuteren Deshorn Brown
Rekdal svarte med gjøre et rent å sette inn Vålerengas toppscorer Deshorn Brown for Rasmus Lindqvist på venstresiden til Oslo-klubben, noe som viste seg å ikke være et dumt trekk. Rekdal kan ha sett for seg at siden Odd tok over mer av banespillet mot slutten av første omgang, kunne denne trenden vedvare i de siste 45 minuttene, og det var det som skjedde.
De som har spilt Football Manager vil kanskje ha stiftet bekjentskap med den tyske betegelsen ‘raumdeuter’, altså en hurtig målscorer som brukes på kanten og skal finne rom å løpe inn i bak motstanderens forsvar. I europeisk toppfotball er kanskje Bayern Münchens Thomas Müller den fremste ambassadøren for denne rollen, men i denne kampen var det Deshorn Brown som fikk oppgaven.
Bare linjemannen kunne ta fra Kjetil Rekdal æren av å ha vunnet kampen med dette trekket, for den svært jevne offsidesituasjonen i det 72 minutt hadde medført at Brown sendte VIF opp i 2-1 hvis han ikke hadde blitt (feilaktig?) avvinket for offside.
Ettersom kampen nærmet seg slutten og Vålerenga tydeligvis ville risikere mindre, skrinla imidlertid Rekdal raumdeuteren, flyttet ham opp på topp og trakk Ghayas Zahid ut som en bred playmaker, ikke ulikt David Silvas rolle i Manchester City. Og der hvor Silva har avgjort et utall kamper for de lyseblå fra Manchester, var Zahid nær å gjøre det samme for de kongeblå fra Oslo da han drev inn i banen og fyrte av langs bakken mot lengste hjørne, men Rossbach var med på notene.
Åpningen av andre omgang var dominert av mye dødballer begge veier. Da er det sjelden dumt å ha Olivier Occean på laget, og det var ikke dumt idag heller. Manglende innlegg i første omgang hadde gjort det tungt å være Occean, spesielt i første omgang, men etter 53 minutter var amerikaneren klar for take-off, og stanget inn Thomas Grødahls presise hjørnespark. Occean ble med det den første spilleren til å score i fem eliteseriekamper på rad for Odd, og gikk dermed forbi Vålerengas toppscorer Brown (fem mål) på toppscorerlista, siden han også hadde scoret ett tidligere.
Etter at Ómarsson ble matchvinner etter en glimrende enkeltmannsprestasjon hvor han sendte Storbæk ut i pølsebua med en vakker overstegsfinte før han forserte mot mål og satte ballen til side for Rossbach (som vel burde tatt skuddet?.) Her er det for øvrig også verdt å merke seg kaoset som oppstod i kjølvannet av Vålerengas frispark som Grindheim slo inn i feltet, for ikke en eneste spiller med hvit trøye mente det å sikre området bak Storbæk stod på toppen av prioriteringslista. Det kostet dyrt.
Rett etter scoringen var det like før Odd utlignet umiddelbart, da Olivier Occean fikk hodet på nok et innlegg, men ballen fant aldri veien til nettmaskene.
Vålerenga med forsvarsmur
Da kampen gikk inn i overtiden, gjorde Kjetil Rekdal sin siste taktiske manøver for dagen, da han tok ut Ghayas Zahid, satte inn den 18-årige midtstopperen Markus Nakkim mellom Tollås Nation og Wæhler, og la om til et 5-4-1-system for å mure igjen bakover. I tillegg ga dette ekstra hodestyrke for å beskytte luftrommet ved en eventuell innleggsbonanza mot Olivier Occean, som riktignok aldri kom.
Forutsigbare Odd
Med andre ord kan kampen oppsummeres på følgende måte. Vålerenga dominerte banespillet i (nesten) en omgang og oppnådde en fortjent ledelse gjennom en velfungerende kampplan som til slutt også tok hjem alle tre poengene. Matchvinnerscoringen var riktignok et resultat av manglende struktur i Odd-forsvaret, samt en eksepsjonell prestasjon av Ómarsson, men Kjetil Rekdal gikk likevel ut som seierherre i den taktiske duellen mot Dag-Eilev Fagermo ikveld. Blåtrøyene behersket flere av spillets faser enn sine motstandere, som ikke skapte noe som helst på annet enn innlegg.
Noe av grunnen til dette var også at Odd hadde for få strenger å spille på. Telemarkingene truet ikke bakrom i tilstrekkelig grad, og med ett eneste hederlig unntak, kom samtlige scoringsjanser – inkludert den hvor ballen faktisk endte i nettet – fra innlegg mot lagets fremstemann og toppscorer. Odd er ikke et dårlig fotballag, men når «alle» farligheter kommer ved at én enkelt spiller skal heade ballen i mål, blir det forutsigbart og lite effektivt i lengden.
Interessant lesning! Mer av dette, takk.