Kjære Vålerenga, få oss ut i Europa!

For meg har Vålerenga i Europa alltid vært det største. Større enn seriekamper. Det er ett hakk opp på fotballpyramiden, du er ute i Europa for å møte andre klubber som er funnet gode nok til det. I hockey eller fotball – Europa er der vi vil, eller bør ville, være.

Europacup er grunnen til at jeg så den sinnsvake kvalikkampen i 2003 ikke i Vallhall, slik de fleste av dere gjorde, men på en pub i Herning i Danmark sammen med et knippe andre frenetiske Vålerenga-fans. Vålerenga Hockey spilte Continental Cup den helga. Vålerenga møtte Herning, Oswiecim og Rouen. Men når sant skal sies – jeg husker fotballkampen mye, mye bedre enn noen av hockeykampene. De gamle danskene på puben skjønte ikke hvorfor vi var oppløst i tårer og lå på gulvet og hylte fordi vi vant en fotballkamp.

Allikevel, det er noe helt spesielt når Vålerengas navn klekkes ut av en kule og holdes opp av de svette kleptomanpølsene til en åleglatt sveitser i Nyon. Det er rett og slett opp ett nivå, og Vålerengas navn blir nevnt med de andre i et eksklusivt selskap.

Kanskje min stadige trang til å reise gjør det ekstra spennende, det er litt dra-på-ferie-lotteri. Hvor blir det i sommer? Færøyene? Balkan? Andorra? Nesten alle steder har noe å tilby, noe spennende å se. OK, ikke Panevezys i Litauen. Der var det bare jævlig dårlig fotball og “Shoot the fucking nigger” på tribuna. Forbanna kåletende neandertalere. Men vi reiste via Riga, og det er langt fra et kjedelig sted. Vålerenga har også bragt oss til fantastiske, historiske byer som Istanbul, Wien og Thessaloniki.

Det rare for meg er at folk ofte uteblir fra hjemmekampene. Det er liksom ikke så heftig for de fleste, så lenge man ikke møter engelske klubber da, seff. Da kommer alt som kan krype og gå for å se på overbetalte spillere. Når vi møter PAOK, Steaua eller Wisla Krakow hjemme, tre av sine nasjoners absolutt største og mest meritterte klubber – Steaua faktisk vinner av serievinnercupen i 1986 – da kommer det færre enn når vi møter Odd eller Aalesund.

Det er en av tingene jeg håper kan forandre seg med ny stadion. Å skape en god atmosfære og et bra hjemmetrøkk, også når vi møter utenlandske lag kanskje ikke alle har et forhold til. For hver kamp vi spiller i Europa er en kamp som blir nedskrevet i historien om europeisk klubbfotball. Det er det vi bør sikte mot, og det bør klubben ta seriøst. Når det er e-cup bør man planlegge for det. Sikre stallen mot ekstra slitasje, for eksempel. Det er tøft, men det er verdt det. Klubbens profil øker veldig. Også er det æren da. Jeg bryr meg ikke så mye om at man representerer Norge, men vi representerer Oslo. «Valerenga Oslo» som det står på lappen. Oslo skal være representert i Europa. Og det er bare vi som kan gjøre det.

Når vi møtte Ventspils i Intertoto-cupen i 99 kom det 601 personer på Ullevål. Vi satt oppunder taket i Cola-svingen mens monsunregnet øste ned. Jeg har aldri sett sånt regn på en fotballkamp før. Carew ble matchvinner med balla, men det hjalp ikke. Vålerenga tapte 0-2 i returkampen i Latvia, – etter sigende – fordi spillerne ville ha sommerferie, noe som hadde gått fløyten om de hadde gått videre. Ventspils fikk tur til Tyrkia i neste runde.

Men vi har hatt store øyeblikk også. 1-0 over Besiktas på Ullevål og legendariske 3-3 i Istanbul. 3500 Vålerenga-fans som dominerte Stamford Bridge totalt. Eliminasjon av Grazer AK og Wisla Krakow. Lars Bohinen satte den avgjørende straffa i Krakow med sitt siste spark på en ball som aktiv spiller. Straffekonken i Brugge hvor vi var millimetre fra gruppespill i Champions League. Turer til historiske land og steder. Visste du at Vålerengas første avansement i Europa noensinne var da vi tok Rapid Buchuresti i 1998? Det startet eventyret som endte på Stamford Bridge.

Det ønsker jeg meg mer av. Det blir legendariske historier og opplevelser av sånt. Turer du vil huske resten av livet. Kjære Vålerenga, gi oss en tur til Europa. En tur til et absurd sted som Transnistria, utbryterrepublikken fra Moldova som ifølge de fleste land ikke finnes – der Odd spilte nylig. Eller en tur til Irland eller Wales for å smake på det lokale brygget. Eller en tur til Malta – sol og vakre omgivelser. Jeg blir med uansett hva som kommer opp av hatten.
Jeg gleder meg allerede.

Noen videoer fra tidligere eskapader: Her hjemmekampen mot Chelsea:

Nylig opplastet video av Besiktas-Vålerenga fra tyrkisk TV med bilder fra tribuna!

Straffekonken i Krakow:

PAOK 0 Vålerenga 1

Facebook

Twitter