Vi ser litt bak tallene på denne forferdelige måneden.
En ny kamp i august måned og et nytt tap for Vålerenga. Det er noe fundamentalt galt i klubben vår, men hva?
Er det treneren? Er det spillerne? Er det taktikken? Er det motstanderne? Eller er rett og slett august en måned som ikke passer for oss? Vi kan se nærmere på et par av disse tingene.
Vålerenga and the month of August are not friends. 2015: 1-0-4 2014: 0-3-2 2013: 2-0-2 2012: 0-3-1
— NorwayStats (@NorwayStats) 28. august 2015
Dette er interessant så jeg gikk gjennom statistikken selv og fant ut at den faktisk var verre. Her er tallene under Rekdals tid i klubben:
I 2015 ble det:
Tap 0-2 (Stabæk), seier 1-0 (Tromsø), tap 0-2 (Rosenborg), tap 0-1 (Molde), tap 0-2 (Aalesund).
Fasit: 1-0-4, 1-7 i målforskjell og 3 poeng.
I 2014 var det:
Uavgjort 5-5 (Viking), uavgjort 2-2 (Sarpsborg), tap 1-2 (Lillestrøm), uavgjort 3-3 (Brann), tap 3-4 (Bodø/Glimt).
Fasit: 0-3-2 14-16 i målforskjell og 3 poeng
I 2013 var det:
Uavgjort 2-2 (Tromsø), tap 1-3 (Start), uavgjort 0-0 (Rosenborg), uavgjort 1-1 (Lillestrøm) pluss tap 1-2 i cupen (Rosenborg).
Fasit: 0-3-2 5-8 i målforskjell og 3 poeng.
De siste tre sesongene har vi altså spilt 15 kamper og vunnet én! På 15 kamper i august måned under Kjetil Rekdal har vi 1-6-8! Eller 0,6 poeng i snitt per kamp.
Hva er det som skjer på Valle i juli og august egentlig? Hva er det som gjør at vi ikke makter å spille bra her? Det blir fryktelig vanskelig å både ta medalje og seriegull dersom vi må stryke august fra kalenderen vår før det hele har startet. Så kan man si at dette kan være et statistisk fenomen, men med 15 kamper begynner man å få nok statistisk grunnlag.
Noe Kjetil Rekdal selv har sagt noen ganger i det siste er at vi ligger bedre an nå enn da vi møtte de samme lagene tidligere i sesongen. Og det har han faktisk rett i.Vi har møtt sju lag to ganger denne sesongen. I «vårsesongen» ble det 2-2-3, mens det i «høstsesongen» har blitt 3-0-4. Vi har hatt likt utfall mot fem av lagene, mens vi snudde uavgjort til seier mot Lillestrøm og uavgjort til tap mot Molde. Sånn sett er vi to poeng i pluss.
I så fall kan vi glede oss til de neste tre kampene da vi nemlig vant alle tre kampene i «vårsesongen» mot disse lagene: Viking (4-3), Start (3-2) og Mjøndalen (4-2). Vi scora altså 11 mål på disse tre kampene. Hvor de måla skal komme fra nå aner jeg ikke…
Da har vi sett på motstanderne og vi har sett på august måned. Neste ut er spillestil.
– Vi er ikke bra verken defensivt eller offensivt, og da taper man fotballkamper. På spillermøtet før kampen trekker vi frem tre faktorer som skal være viktige for oss; innsats, tæl og glød. Av en eller merkelig grunn eksisterer ingen av de tre faktorene i dag, sier Rekdal til TV 2, før han fortsetter:
– Jeg vet ikke om vi er redde, eller fysisk eller kanskje mentalt utslitte. Det som suser rundt i hodet mitt nå er tanken om at vi kanskje må legge om måten vi spiller fotball på. For vi kan ikke fortsette som dette, og være tannløse og tape fotballkamper hver helg.
Å forandre taktikken er noe Rekdal har gjort tidligere i denne perioden som Vålerenga-trener. Det var en periode hvor vi både scoret mange og slapp inn mange mål, hvor han flyttet 10’ern ned til midtbanen med det resultat at målene uteble – både framover og bakover på banen. Sånn Vålerenga har opptrådt i det siste er vi for gavmilde bakover og for upresise forover. Det er en oppskrift det lukter nedre halvdel på tabellen av.
Kampen sett under ett var ikke Aalesund veldig mye bedre enn oss. Dem scorer to mål og har en i tverrleggeren. Vi scorer ingen og har en bom på åpent mål. Men det er en eim av noe uforløst over alt det vi gjør. Når kapteinen vår går etter baller i stedet for å spurte alt han kan, ja, da kommer vi for sent inn i duellene. Et punkt Rekdal ofte har på tavla si er «tempo». Det skal være tempo på ball og tempo på forflytninger. Når kampen begynner, kommer pasningene bak spillere som går på løp og de er så sakte at man kan slå opp telt mens man venter. Det har ingenting med spillestil å gjøre. Det har med holdninger å gjøre.
Så da står vi igjen med de to sentrale punktene: Spillerne og trenerne. Det er her problemet ligger, men nøyaktig hva problemet er vet jeg ikke. Er det trenerne som ikke klarer å formidle kunnskapen sin over på spillerne eller er det spillerne som ikke klarer å prestere når det virkelig gjelder? Sannsynligvis begge deler.
Hvordan kan vi løse det? Jeg aner ikke. Hva mener du? Bruk kommentarfeltet!
Vi har ingen spillestil.
Det handler om å gå inn i kampen og gjøre det man har gjort hundre ganger før, på trening og i kamp. Dette evner ikke vi og derfor vi blir «put on the back foot» av mer aktive lag i nesten hver kamp. På toppen av det hele er dette fryktelig tungt, både psykisk og fysisk, for våre spillere og vi har nesten aldri energi til å snu kamper mot slutten. Vi er fortsatt litt for mentalt tilstede i 2013.
Kampen i går så ut som en gjeng med tilfeldige spillere som var kastet ut på banen uten å vite hva de skulle gjøre. Hallberg var ikke i nærheten av å være klar for å starte, noe solide Berge burde ha gjort istedet. Vi ble et helt annet lag da Berge ble byttet inn mot Molde, det har med balanse å gjøre. Berge er den som må ligge dypt, mens Grindheim er terrieren som kan bevege seg mer opp på banen uten alt for mye defensivt ansvar (noe som var tilfellet i går). Moa er mildt sagt rusten, mens Lundström er den eneste av de nye som kommer relativt godt fra det, spesielt fra ving-posisjon.
Kontinuitet. Det er mitt første stikkord. Se på de elleve som starter kamp til kamp hos oss. Og se RBK. De har de samme elleve kamp etter kamp der. I tillegg mangler vi spillertype på midtbanen. En som tar løp i bakrom og strekker litt… Det blir alt for statisk…. Ikke mye mer som skal til, før det løsner.
Vi roterer jo på laget som en full sjømann. Når så og si samtlige i backrekka er nye og keeper vi bytter hvert semester, så er det klart kommunikasjon og kontinutet er fraværende hos oss. Vi sliter med å sette et klart lag om dagen.
Hva som mangler? Vi har en total mangel av samhandlingsmønster offensivt. Ikke så rart med et utall nye konstellasjoner til hver kamp, men det virker ikke som om Rekdal har en klar formening om hva som skal være vårt offensive grunnspill. Så snart laget kommer på motstanders halvdel, starter bingomaskina opp, og tilfeldighetene tyter fram.
Det er veldig mye uforløst med dagens Enga. Spillerne virker mentalt slitne og det er dårlig samhandling.Litt energi og humør. Greier ikke Rekdal å motivere? Trenernes oppgave er jo å få spillerne til å tro på at de kan gå på vann. Og så er det dette med spillestil, hvor vi nå er sårbare og spiller på oss problemer med å være for omstendelige. Jeg savner spilleravtaler, der spillet vendes med samtidige bevegelser og alle har en klar plan på hva man gjør. Vi spiller for lite i lengderetningen og blir for ufarlige når vi hele tiden driver og spiller sidelengs.
Når en trener midt i sesongen lurer på om vi skal endre spillestil, burde alarmklokkene endelig begynne å ringe.
Det er åpenlyst at Reka ikke evner å innarbeide en dynamisk offensiv spillestil. Han er god til å prate, men mangler de motiverende kvaliteter som en topptrener skal ha. I tillegg ser vi nå mer og mer coaching i OBOS klasse. Stadig skifte av spillere, de unge åpenlyse talentene får ikke tillit og dermed ingen utvikling. De spillerne som Reka har skaffet er middelmådige og har ikke tilført nye kvaliteter.
En kritisk gjennomgang er her nødvendig for å få fakta på bordet.
Norges beste supportere fortjener bedre. Jeg drar på Bislet på mandag for å oppleve «gode gamle tribunedager».
Tilbaketråd Engamorgen søndag 30/8-15: Reka endrer spillestil – eller? | Aperopet