I dag reiser Vålerenga østover for å spille treningskamp mot Gøteborg-klubben GAIS. Vi ser dessuten på Vålerengas ulike landslagsbidrag, og Yngve Halléns ønske om å fortsette i rollen som fotballnorges mektigste mann.
Kampen spilles på Gamla Ullevi, med avspark klokka 14.00. Morten Tandberg har tatt en liten prat med VIFTV i forkant av oppgjøret, og begrunner prioriteringa av en treningskamp foran fri og hvile for spillerne med at «Vi har mye å trene på». For alle som har sett Vålerenga spille fotball i august er det vanskelig å være uenig.
Han påpeker også at vi har hatt spillere ute med skade som trenger kamptrening. Dette gjelder både Langer, Lindkvist og Fredheim Holm mens også Moa har bruk for de kampene han kan få, for å komme tilbake i gammelt slag igjen. Ting har sett stillestående ut fremover på banen de siste ukene, så hvis kamptrening er en del av løsninga for den offensive trioen Rabbe, Daniel og Moa tar vi kampen i dag imot med åpne armer.
Michael Langer har for øvrig også tatt en prat med klubbens web-tv, og kan på overaskende stødig norsk fortelle at han er skadefri, og at han og Burchert etter planen skal spille en omgang hver i ettermiddag.
Kampen blir streamet, og du vil kunne se den her på Aperopet.no.
Enga på landslaget!
Det er landslagspause denne helga, og om Vålerenga ikke har noen spillere på det norske A-landslaget for herrer så har vi flere spillere i sving med flagg på brystet.
Deshorn Brown og Enar Jääger spiller kvalikkamper for henholdsvis Jamaica og Estlands A-landslag mens Elias Mar Omarsson, Melker Hallberg og Ghayas Zahid representerer de islandske, svenske og norske U21-landslagene.
Sander Berge spiller for G17-landslaget, mens Christian Borchgrenvink spiller for G16.
Dessuten er Mathusan Sandrakumar og Mattias Totland innkalt til henholdsvis G17 og G18, men begge måtte melde forfall.
På kvinnesiden er Camilla Christensen tatt ut til Roger Finjords første landslagstropp, i forbindelse med en privatlandskamp mot Skottland og en EM-kvalikkamp mot Kazakhstan.
Selv om vi ikke har spillere på landslaget er Vålerenga representert i troppen som har reist ned til Sofia.
Vålerengas supporterkoordinator Espen Knutsen og klubbens arrangementsansvarlig Anita Alexandersen er med som stewards, eller verter, for de norske supporterne.
Oppgavene deres blir å svare på spørsmål, veilede, og hjelpe de tilreisende supporterne som måtte lure på noe. Alt fra hvor man kan kjøpe billetter, fortelle hvor de treffer likesinnede osv.
Knutsen forteller til Aperopet at de også vil rådgi de lokale vaktene i innslipp ved arenaen slik at arrangøren ikke legger lista for sikkerhet på helt feil høyde.
-Jeg skal øse av min kunnskap om norske fotballsupportere til de her lokalt, samt bistå våre supportere ved behov. Et kult avbrekk i hverdagen og en ære. Jeg er stolt av å bære flagget på brystet
NFF er pålagt av UEFA å stille med et visst antall verter av denne typen på landskamper. For øvrig kan det legges til at Knutsen og Alexandersen gjør dette på sin egen fritid, og kun får dekket utgifter av NFF.
Siden 2010 har Yngve Hallén sittet i vervet som fotballpresident. Fotballnorges mektigste mann forteller nå til Dagbladet at han ønsker å sitte i minst en periode til.
– Jeg kan bekrefte at jeg har en god dialog med Marianne (Brynildsen, leder for NFFs valgkomité), og at jeg har gjort det klart for henne at jeg ønsker å fortsette å gjøre en jobb for norsk fotball, sier fotballpresidenten til Dagbladet.
Dagbladet forteller også at det er vanskelig å finne motkandidater, og med tanke på hvordan den forrige motkandidaten Erik Loe effektivt ble stoppet med et karakterdrap regissert fra kontorlokalene på Ullevaal stadion er det kanskje forståelig at ingen ønsker å stille.
Forståelig, men en katastrofe for norsk fotball.
I Josimars glimrende sak om Hallén males det et bilde av en fotballpresident som pynter på sannheten for å framstille seg sjøl i et godt lys, som effektivt fjerner brysomme kollegaer ved å skjelle dem ut til de bryter sammen, og som tar avgjørelser over hodet på sitt eget styre.
Saken til Josimar er lang som et vondt år, men den er vel verdt å lese.
