Kampreferat: Vålerenga – Viking 2-4

Og snipp snapp snute, så var alt håp om å ta en medalje og sikre en plass i Europa til neste år ute.

I kveld var det være eller ikke være for Vålerengas medaljehåp. Vi måtte ha tre poeng for å ha den minste mulighet for edelt metall. Men et Vålerenga-lag som har hatt scoringsvegring i en og en halv måned møtte et Viking som til de grader er i flytsonen. De fleste som har fulgt Vålerenga en stund kunne gjette seg til hvordan det ville gå.

 

Vålerenga starta kampen friskt, og allerede etter sju minutter fikk vi se Moas første scoring etter returen til norsk fotball. Hallberg avanserte først til dødlinja, og slo et innlegg som Joackim Jørgensen klarerte rett i beina på Fredheim Holm. Daniel fant sin gamle kompis Moa på straffemerket, og sistnevnte satte venstrefoten kontant til ballen.

 

Dessverre skulle det ikke ta lang tid før Viking svarte. Fire minutter senere blir Bödvarsson spilt gjennom på kanten, hele Ullevaal roper på offside, men reprisen viser at Lundström opphever offsiden. Bödvarsson kommer seg til dødlinja, og slår ballen inn i rommet mellom Larsen og Burchert. Larsen hadde nok rukket ballen hvis han hadde slengt seg i et forsøk på å slå den til corner, men når han ikke gjør det har Suleiman Abullahi en enkel jobb med å pirke ballen i et åpent mål.

 

Etter at Viking utlikner går Moa av banen med en skade i beinet. Tidligere i uka ble det meldt at han trente alternativt på grunn av stiv muskulatur i leggene, men om skaden har sammenheng med dette gjenstår å se.

 

Så skjer noe som veldig tydelig viser forskjellen mellom et lag som er i flytsonen og et som ikke er det. Vålerenga leverer et mønsterangrep som starter langs venstrekanten, rulles opp via høyrekanten, og avsluttes med et glimrende innlegg. Dessverre blir det avsluttende hodestøtet fra Zahid upresist, og ballen går utafor. Det neste som skjer er selvfølgelig at Samuel Adegbenro fyrer av ei lompe fra 18 meter, ballen endrer retning i beinet til Kjetil Wæhler, og triller forbi en utspilt Burchert.

 

Dermed er det Viking som kan gå til pause med ledelse, litt mot spillets gang.

 

Etter pause var det tydelig at Vålerenga ville ut og ta tilbake initiativet i kampen. De første tjue minuttene av andre omgang handlet alt om Vålerenga, og det føltes veldig riktig da Enar Jääger sendte en suser av et skudd i krysset fra hjørnet av sekstenmeteren. Her var det bare å fortsette kjøret, og de tre poengene kom garantert til å bli igjen i Oslo!

Men nei, nok en gang viser forskjellen på flyt og ikke flyt seg tydelig fram.

Tre minutter etter 2-2-scoringen vinner Kjetil Wæhler en duell inne i Vålerengas straffefelt, men takler ballen rett i beina på en fullstendig umarkert Joackim Jørgensen. Vikingspilleren kan bruke så lang tid han vil på å sikte mens ballen triller mot ham, og breisider enkelt ballen i mål ved lengste stolpe.

 

Viking forsvarer seg godt etter at de tar ledelsen for andre gang. Vålerenga prøver og prøver, men det blir med å stange og stange mot et etablert forsvar. Zahid blir ofte litt for ivrig på å drible, i stedet for å gjøre det enkelt, og spille ballen videre til en medspiller som ikke har to mann på seg. Dermed uteblir de virkelig store målsjansene, men bare for å understreke forskjellen på flyt og ikke flyt nok en gang setter Alexander Mathisen en ball i krysstanga tre minutter før Viking for straffe og punkterer kampen.

 

Alle de fire vikingmålene kommer altså få minutter etter at Vålerenga enten har scoret eller har hatt en gedigen sjanse.

 

Alt i alt leverer Vålerenga en kamp som er vesentlig bedre enn resultatet skulle tilsi, men det er selvfølgelig en ekstremt mager trøst på en kveld der man har spilt seg ut av alt som heter medaljekamp.