Endelig tok Vålerenga tre poeng igjen og endelig fikk dem til tider det offensive spillet til å sitte. Men dem gjorde det i hemmelighet for hvor var du i går egentlig?
Kampen starta håpløst dårlig, men tok seg opp kjapt. Først burde Rasmus Lindkvist ha scora, så scora Omarsson og så scora Zahid. Det var litt nerver i om lag seks minutter ut i andreomgangen etter at Sarpsborg 08 reduserte, men så scora Daniel Fredheim Holm. Da gjaldt det bare å holde ut i kulda og safe det hele inn.
Klubbens nettsider har prata med Daniel Fredheim Holm og Morten Tandberg.
Til Aperopet sier Kjetil Rekdal at han ikke var fornøyd med starten av begge omgangene, men at det var bra å se at vi skapte en del sjanser.
Vi har for øvrig skrevet kampreferat og lagd spillerbørs fra i går.
Rekordlavt oppmøte
(saken fortsetter under bildet)
Gjennom hele sesongen har både klubben og fansen forsøkt å finne ut hvorfor det ikke er utsolgt hver gang Vålerenga spiller. Uforutsigbare kamptidspunkter leder an, mens billettpriser er en annen. I forrige hjemmekamp kunne man få se kampen gratis takket være vår generalsponsor DNB, men bare 8.308 billetter ble trykka selv om majoriteten av disse dukka aldri opp.
I går var første kamp hvor Vålerenga spilte hjemme søndag klokka 18. Resultatet var 6.908 løste billetter. Det var ikke engang 3.000 som hadde funnet veien til Ullevaal.
Vi kan mase så mye vi vil om 1-6-1, billettpriser, dårlig vær og fortsette å stikke hodet i sanda. Realiteten er enkel: Vålerengas tilskuere er en gjeng medgangssupportere.
Og før du i raseri hiver deg over tastaturet for å krangle med oss: Dette gjelder selvsagt ikke alle. Vi har en liten menighet som er på de fleste kampene, men bortsett fra disse er det tynt. Vestbredden var stappfull da vi var et topplag og møtte Rosenborg. I går kunne man nesten se gjennom bredden fra den ene sida til den andre.
Alle var ikke på hockeykamp i går. Alle sleit ikke med å få barnevakt. Alle var ikke småsjuk. De fleste av dem som ikke var på Ullevaal i går gadd ikke se favorittlaget sitt.
Trist, men sant.
Så blir jo spørsmålet hva Vålerenga kan gjøre for å få folk tilbake – annet enn å vinne fotballkamper. For det er tydeligvis ikke alltid like lett.
Forslag?
Knust på Lørenskog
Aperopet var på Ullevaal i går og således ikke på Lørenskog der iskrigerne tapte 0-4. På klubbens nettsider kan du se et intervju med Espen Knutsen som mener vi spilte vår dårligste kamp denne sesongen.
Mer er det vel ikke å si om den saken.
Nå er det veldig få igjen også på Bredden og Gaza. Men gjennom året har ikke oppmøtet her vært så alt for dårlig. De som føler seg hjemme i det tradisjonelle (eller alternative) supportermiljøet har vi et tålelig greit tak på, selv om supportermiljøene bør tenke over hvordan de kan dra med seg flere. Kulturen må være slik at en god supporter ikke bare møter opp selv, men inviterer med seg venner. For klubbens del er det segmentet som burde finnes på familietribunene man burde finne en måte å appellere til. Det er der vi virkelig har noe å gå på sammenligna med andre klubber i Norge.
Den beste måten å få folk til å vurdere eller like å gå på kamp, er å la dem oppleve det. Per i dag er det vanskelig å gi bort gratisbilletter, siden en del av leia regnes per hode. Med egen stadion vil vi ha minimale kostnader ved slikt, i den grad de gis til de som ellers ikke kjøper billett. Å hver kamp gi bort en bråte billetter til kids på skoler eller fotballlag på Østkanten vil være bra for den langsiktige rekrutteringa av supportere. Deler man ut litt brus og godter i tillegg blir det enda bedre. Ellers kan man kanskje finne noen tiltak retta direkte mot familiesegmentet. Jeg synes ideen om én kamp i året med gratis inngang for alle som har med barnebarna på kamp er trivelig.
Mer sånn her, egentlig: http://www.klanen.no/blog/2015/10/en-takk-til-klubben-for-alle/
Jeg synes og det er trist å se at stadig færre møter opp til kamp. Klanen bør vurdere å gi fra seg trøye nummer 12. «Vi står sammen(?) og kjemper og vinner til slutt»? De alternative har egen agenda og noen ganger kan man lure på om de mener de er viktigere enn klubben. En skrev i går at han ikke så kampen men var bekymret for det var glissent på tribunen og at markedsavdelingen hadde en jobb å gjøre. Hva med å møte på kamp selv? En annen var bekymret for at kapasiteten på den nye stadionens sydside, supporternes plass, var redusert fra 6000 til 4500. Jeg er ikke sikker på at alle som av ulike årsaker ikke er på kamp lenger vil komme på den nye stadion. Klubben for alle er i ferd med å bli klubben for de få.
Få vekk isko og banneret dems, folk vil ikke assosieres med folk som ødelegger for klubben, men som får fine tribune seksjoner av klubben og premiert.
Hallooo enga
Jeg har fulgt Enga siden tidlig på 90-tallet da sønnen min begynte på fotballskole på Valle. Jeg har vært på mange kamper, jeg har solgt pølser, kaffe og brus, jeg har rydda og plukka papir, men nå er tålmodigheten slutt. Det er det samme foran hver sesong: I år tar vi alt. Men så ender vi opp i ingenmannsland likevel. Min holdning er enkel: Hvis ikke laget presterer fra kamp til kamp og holder seg i toppen hvor det hører hjemme, så gidder jeg ikke gå på kamp. Jeg tror det er mange andre som har det sånn. Det står og faller på prestasjon og innsats over tid. Det kommer kanskje til å hjelpe litt med ny stadion, men tro meg, det er ikke nok.
Men hvem sier vi skal ta alt? Klubben budsjetterte med sjetteplass med en bedre poengsum enn i fjor. Dette ble formulert i alle kanaler før sesongen.
Det folk gjør er at dem har urealistiske forventninger og blir sur og skuffa når klubben ikke klarer å leve opp til fantasiene sine.
Familiene må prioriteres, ungene må prioriteres. På skoler rundt om er det lite kut å følge Vålerenga. Gutta heier på Molde, RBK, Stabæk osv. Dette er skoler på østkanten og drabantby-Oslo. Klubben bør komme på skolebesøk drive anti-mobbe arbeid blan annet. Det må bli slutt på at bestefar fra Tromsø, Bodø, Bærum, Trondheim, Skien, Kristiansand, Stavanger og Bergen lærer opp barnebarna til å heie på bortelaget. Unge gutter og jenter er de som blir fremtidige fans. Alle gode krefter i og rundt klubben må gjøre en god jobb før vi flytter «hjem». Folk på rundt 40-50 må slutte å mimre tilbake til 1995 -2006, det begynner å bli lenge siden. Det må være plass til hele østkanten og andre som identifiserer seg med Vålerenga IF.
Tilbaketråd Engamorgen 5. februar: Spill for tomme tribuner? | Aperopet