I 2004 braket det løs en stor arbeidskonflikt i NHL. Det gjorde at verdens beste spillere flokket til Europa for å spille gratis. Her er en titt på Vålerengas smått legendariske lockoutspillere.
Klubbene ville innføre lønnstak, «Salary Cap», mens spillerorganisasjonen NHLPA ikke ville ha noe av dette. Det endte med lockout og kansellering av hele 2004/05-sesongen. For første gang siden 1919 ble det ikke kåret en Stanley Cup-mester. Samtidig flommet Europa over av NHL-stjerner som ville holde bena i gang. Vålerenga hentet tre NHL-spillere, og en stjerne fra finsk hockey. Vålerenga slo da Trondheim (med lockoutspiller Mark Bell) i finalene og tok bøtta.
Scott Hartnell: Han var 22 år når han kom til Vålerenga, men han hadde allerede spilt fire sesonger for Nashville Predators. Hartnell var ansett for å være et supertalent, draftet som nummer 6 totalt i 2000-draften rett bak spillere som Dany Heatley og Marian Gaborik. Han fikk en rimelig heftig start på sin tid i Vålerenga. Samme dag han gikk av flyet var han på seriefinalen mellom Vålerenga og Stabæk på Ullevaal stadion. Et bittert kamputfall, men når trøkket var maksimalt og hele Ullevaal gynget opp og ned må det ha vært en utrolig opplevelse for en hockeyspiller fra Saskatchewan.
Hartnell er en spiller med stor personlighet, og har blitt en kultspiller i NHL. En kar som går i krigen, finner på mange sprell, og som sprer gode vibber i garderoben. Slik var han også i Vålerenga. På isen leverte han varene. 29 poeng og 103 minutter på 28 seriekamper, 19 poeng og 24 minutter på 11 kamper i sluttspillet – etter sigende med influensa. Mange vil si han er den beste spilleren som har spilt i Norge. Etter Vålerenga dro han tilbake og spilte to sesonger til i Nashville, før han tilbragte syv år i Philadelphia Flyers. Nå er han inne i sin andre sesong for Columbus Blue Jackets, hvor han er assisterende kaptein. I skrivende stund har han spilt 1063 kamper i NHL, og flere blir det. Han spilte også VM for Canada i 2006.
VG: NHL-Stjerne spiller for lommepenger
VG: Slåss for gullet
Dagbladet: Helten Hartnell
VG: Endelig jubel for VIF-Hartnell
Hartnell kunne slå fra seg. Her gjør han opp med Oilers’ Juha Kaunismäki:
Chris Mason: Chris var reservekeeper på Nashville Predators, og hadde stått 17 NHL-kamper sesongen før. Vålerenga hadde Tommy Lund som reserve, Bjørge Josefsen meldte overgang til moderklubben Stjernen. Mason var i likhet med Hartnell seriøs under oppholdet. Han studerte video av motstanderne, og forberedte seg til kamper lang tid i forveien. Forberedelsene inkluderte blant annet et rituale hvor han var på isen og visualiserte redninger mens hallen var tom. Mason hadde et nivå på keeperspillet få hadde sett i Norge. Samtidig kan vi jo tro at oppholdet hans ikke var helt ubrukelig for hans del. Mason gikk fra reservekeeper til førstevalg, eller i det minste likeverdig med en annen målvakt, når han kom tilbake til NHL – først i Nashville, deretter St. Louis, Atlanta og Winnipeg. Han var også med Canada i flere VM og Spengler Cup. Etter et opphold i Ritten/Renon (Italia) i 2013/14 avsluttet Mason karrieren i Augsburger Panther i 2015. Han har nå flyttet hjem til Alberta, hvor han blant annet er i trenerteamet til et old boys-lag som heter Bentley Generals.
Mason ble kåret til Get-ligaens beste keeper og sluttspillets mest verdifulle spiller.
Dagbladet: Redder så det spruter
VG: Keeper-Mason gull verd for Vålerenga
VG: VIF fikk «Stanley Cup»-pokal
Dagbladet: Keeperduellen som avgjør NM
Travis Brigley: Draftet av Calgary Flames i andre runde som nummer 39. Var en solid spiller i juniorligaen WHL for Lethbridge Hurricanes, men slo aldri igjennom i NHL. Fikk totalt 55 NHL-kamper, men var mye opp og ned i farmerligaen. Var også en tur i Europa allerede i 2000 og spilte 12 kamper for Cardiff Devils før han dro tilbake med kontrakt i AHL. Han spilte 36 kamper for Colorado Avalanche sesongen før lockouten. I Vålerenga var han et skikkelig uromoment på isen. En «tyggis-Canadier» som ikke var redd for noen eller noe – og en fyr som kunne erte på seg en stein. Han klarte blant annet å starte slagsmål når de takket for kampen i Leangen. Han spilte med høy intensitet og leverte 19 poeng og 43 minutter på 21 seriekamper, 7 poeng og 18 minutter i sluttspillet. Han var kanskje litt i skyggen av Hartnell, men gjorde seg definitivt bemerket. Etter oppholdet i Vålerenga fikk Brigley kontrakt med New York Islanders, men fikk aldri kamper i NHL igjen. Etter nok et opphold i AHL dro han tilbake til Europa og spilte for Augsburger Panther, Hamburg Freezers og Olimpia Ljubljana med solide tall. Deretter reiste han for å spille pensjonisthockey i Bentley Generals, klubben Chris Mason nå er involvert i.
Vladimir Machulda: Vladimir Machulda spilte for Trinec, Litvinov og Slavia Praha før han dro til Finland og SaiPa. Han var All-Star i finsk hockey med 233 kamper og 216 poeng i SM-Liiga. Han vant to finske mesterskap og var regjerende mester med Kärpät når han kom til Vålerenga. Stjerne eller ikke, når lockouten var et faktum flommet den finske ligaen over av hjemvendte NHL-spillere, og han mistet plassen i laget. Han dro for å spille for Khimik Voskresensk i Russland, men trivdes åpenbart ikke. Etter 11 kamper kom han til Oslo og Vålerenga. Machulda var rett og slett helt hysterisk god, og mange mente han var den beste av alle som kom under lockouten. Han hadde en utrolig teknikk og overblikk og var rett og slett en utrolig elegant spiller som produserte masse poeng. Hartnell tilførte energi og målscoring, Machulda tilførte kreativitet. 30 poeng på 25 seriekamper, 17 på 10 sluttspillkamper. Han var ikke særlig fysisk, men hadde ingen problemer med å forsvare seg når han måtte. Det var den elegante stilen som imponerte mest – så mye at Storhamar-fansen sang «Waltzing Machulda», og det var ikke sarkastisk. Etter Vålerenga spilte han i Luleå, Karlovy Vary, Timrå og diverse andre klubber før han avsluttet i Draci Bilina i Tsjekkia, hvor han nå er hovedtrener.
