Det ble invitert til fest, og fest ble det. 5000 var inne på Jordal Amfi, og Vålerenga leverte varene.
Gutta valset over Oilers i første periode, mens Oilers-spillerne stort sett var opptatt med sedvanlig atal oppførsel. Det er etterslengere og drittpreik med sirkusklovnene Soares og Kristiansen i hovedrollen. Vi bærer litt preg av at man mangler utpregede målscorere. Når det ikke ble uttelling etter dominansen i første periode fryktet jeg hvordan det ville gå.
Og: I midtperioden tok Oilers over fullstendig. De er store og tunge og går rett på mål med klassisk Petter Thoresen-hockey. Oilers burde ledet med flere mål da vi på noe heldig vis får inn en utligning i overtall mot slutten av perioden. Deilig!
I tredje periode tar det helt av. Oilers tar ledelsen, men gutta kjemper knallhardt og tar over kampen. Filip Gunnarsson spiller en avgjørende rolle da han først legger et perfekt backhandpass ut fra rundvantet og opp til Tallak som fyrer løs. Deretter utligner han selv med hard jobbing foran kassa. At de klarer å snu det med færre bein å gå på er imponerende.
Dessverre kommer utligningen på et innøvd trekk etter Oilers tar ut keeper og vinner droppen. Vi blir satt under enormt press, de drar Søberg ut og spiller tversover. Så setter Sertich utligningen i krysset. Litt tilfeldig at det skuddet går inn, men der jobber de oss i senk.
Det er deilig å se at gutta ikke lar seg prege for mye av den kjipe utligningen, og at vi tok hjem en deilig seier på straffer.
Man kan si hva man vil om rotter, herpa betong og alt mulig. Men når det er 5000 inne på Jordal Amfi er det rett og slett magisk. Der og da vil jeg ikke bytte den gamle loslitte bygningen med Madison Square Garden. Men tiden er snart forbi, og jeg håper vi kan skape noen flere slike øyeblikk før hallen rives.
Da er det synd at folk ikke fulgte oppfordringen vår når det gjaldt å stå. Det kom masse folk ned trappene som hadde kjøpt billett på Klansfeltet, men som ikke fikk plass. De måtte enten stå i trappa, stå på toppen i tredje rekke og ikke se en dritt, eller dra hjem. Hvorfor folk ikke gidder å lette på ræva for å slippe inn flere medsupportere er ubegripelig for meg. Det er også synd at ikke flere prøver å rettlede folk når man ser det kommer folk som kanskje ikke har vant til hvordan ting funker på Jordal når det er stinn brakke. Det går an å snakke med hverandre.
Det var også en spesiell kveld for Jan Tore Kjær. Mannen som har regjert Vålerenga Hockey i 18 år. Som mange har påpekt, det blir litt slitasje etter 18 år. Men under Jan Tores ledelse har Vålerenga og norsk hockey gått igjennom en forandring fra mer eller mindre glade amatører til proffidrett. Og en ting skal Jan Tore ha: Han klarte å få kommunen til å forstå at vi må ha ny hall. Igjennom mange års ranting i media og jobbing mot politikerne ser det ut til å ha gått i boks. I 2018 kan både fotballen og hockeyen ha flunkende nye arenaer bare steinkast unna hverandre, og akkurat det skal Kjær ha mesteparten av æren for. Jan Tore Arena?
Takk for alt, Jan Tore. Og nåde deg om du dukker opp i Lørenskog når du blir lei av 8 til 4-jobben..
