I helga fikk FIFA ny leder. NFF fikk ny leder. Og i begge organisasjonene var det noen endringer og reformer. På veien dit var det litt støy, men på langt nær så mye som man kanskje kunne forventet før henholdsvis kongressen og tinget. Hva skjedde egentlig? Hva er bakgrunnen for det som skjedde og hva blir konsekvensene videre?
Sepp Blatter ble sparket. Yngve Hallén gikk av forholdsvis frivillig etter en god del press. «Det er viktig at fotballfamilien viser at den står samlet» sa Hallén fra talerstolen på Fotballtinget i sin avskjedstale. «Vennskap er alt. Vennskap er mer enn talent, mer enn myndighetene. Det tilsvarer nesten familien», utdyper Don Corleone i den klassiske filmen om Gudfaren.
Felles for begge disse uttalelsene er at de understreker at det indre samholdet er det viktigste. Selv på sin siste dag som president i Fotball-Norge, var det viktigste for Hallén å kritisere de som skaper støy i familien. Hva man mener er uvesentlig, så lenge utsiden utstråler en absolutt enighet.
I enige systemer har ledelsen makta, de konservative får fram sine synspunkter, og de yngre, avvikende og reformvennlige er de som tvinges til å sitte stille. Den som har makta trenger ikke skape støy utad uten at noen andre har gjort det først. Enigheten bevarer makt. Enigheten konserverer.
Foreløpig (vi er på dag 2) signaliserer heldigvis den nye fotballpresidenten Terje Svendsen en nærhet til grasrota som er en helt annen enn hva Kjetil Siem og Hallén har levd. I ett av sine første intervjuer etter å ha blitt valgt sa han følgende til VG:
– Jeg er opptatt av at styret skal styre. Da må det være tydeligere kontrakter mellom styre og administrasjon på hvordan styret skal styre – og hvilke saker styret skal styre. Jeg kommer ikke til å sette meg ved siden av generalsekretæren i det daglige. Jeg ønsker en klar avstand mellom styret og administrasjon.
Svendsen har blitt beskyldt for å være feig, svak og for forsiktig. Alternativet er det man har sett i fotballverdenen gjennom førti år. For å forstå hvordan fotballen har utviklet seg, å skjønne hva dens maktapparat har utgjort i peroioden, kan det være fornuftig å se på en naiv leder som i 1974 ikke så for seg at noen kunne konkurrere med ham om rollen som FIFA-president.
FIFA på 70-tallet
Stanley Rous kom fra Englands, kjempers fødeland og fotballens vugge. Han skjønte ikke hva som traff ham før João Havelange hadde vunnet valget. Brasilianeren ble president i FIFA etter å ha reist Afrika og Øst-Europa rundt og betalt bestikkelser for å kunne bli det. Da han var valgt skaffet han seg fort en assistent: Sepp Blatter. Sammen forente de seg med Adidas, Coca Cola og en rekke andre sponsorer, medieselskaper og enkeltpersoner, og bygget opp et imperium som ble rikere og rikere, mektigere og mektigere. En fin innledning av historien videre ligger som halvannen times dokumentar på NRKs nettsider.
Hvorfor er denne historien et viktig utgangspunkt for å forstå situasjonen i FIFA og NFF i dag?
Korrupsjon og maktmisbruk i fotballen hadde eksistert lenge før 1974. Adidas hadde allerede en klam hånd om leveransen av drakter og utstyr til fotballag verden over, spesielt landslagene. Havelanges maktovertakelse markerer begynnelsen på en strategisk posisjonering for å få mest mulig penger inn i organisasjonen til enhver pris. Deltakelse i, inkludering i, spredning av fotballen var virkemidler for makt og penger. Utviklingen skjedde parallelt med framvekst av TV som allemannseie, en forutsetning for FIFAs inntekter i årene som kom.
At kuppet i Argentina i 1976 ikke var nok til å flytte mesterskapet derfra er en forutsetning for de absurde og opplagt korrupsjonsbefengte tildelingene av mesterskap til Russland og Qatar.
Nepotisme her hjemme?
NFF har på ingen måte vært korrupt på den måten som FIFA har vært det. Jeg tror ingen i NFF har blitt rike av å gjøre en jobb som strider mot hva som i systemet har blitt oppfattet som fotballens interesser. Men det norske forbundet har hatt noen av trekkene med selvrekrutterende grupper som styrer både gjennom valg og ansettelser, innleie og kjøp. I sum gir det en form for nepotistme som kan medføre at man velger det som er best for kompisen sin, ikke det som er best for organisasjonen.
Ser man på regnskapene til NFF i 2015, så kommer totalt 69,3 prosent av inntektene fra medieavtaler eller samarbeidsavtaler. Selv om supportere og tilskuere bidrar med mange penger inn i fotballen, kommer NFFs – maktas – penger altså i all hovedsak TV-avtalen og sponsorer. I et kapitalistisk maktsystem er vi supportere altså «dumme» fordi vi ikke bidrar med penger direkte dit beslutningene fattes. Modellen skaper noen uheldige koblinger mellom mediaaktørene, sponsorene og forbundet. De som fatter beslutningene lar sine disse farges av de som de oftest har kontakt med. Da får man mest ros. Og de aller fleste liker jo å bli likt.
Som man så i FIFA på 1970- og 80-tallet, gjorde denne typen avtaler at det ble lett å holde ting «i familien». Både Adidas og det internasjonale rettighetsselskapet IPL fikk en helt egen makt over FIFA. I Norge inkluderer man ikke NFFs egen etiske komite i arbeidet med nye TV-avtaler.
I sine første intervjuer tydeliggjør president Svendsen at han har diskutert temaene med Rosenborgs styreleder Ivar Koteng som leverte de tre beste sitatene på fotballtinget i sin rett-fra-levra-tale: «Fullstendig åpenhet! Har vi spist lunsj til 4500, må vi tørre å vise den regningen, eller droppe lunsj til 4500», «Gjelder ikke trygghet, glede, respekt og likeverd for toppen? Det er ingen vits å bruke sånne ord om vi ikke mener det her» og «Med nøkternhet kommer det noe som heter folkelighet. Jeg oppfatter at forbundet er nærmere FIFA enn oss i klubbene». Basert på hva Svendsen sier, er det grunn til å tro at han tar med seg dette inn i sitt virke.
Aperopet velger derfor å være positive til Terje Svendsen som ny fotballpresident. Ikke fordi livet i Rosenborg har vært forbilledlig gjennom årene. Ikke fordi Svendsen ikke klarte å sløse bort millioner i sin periode i styret der. Men fordi Svendsen så langt ikke har gjort noe galt som NFF-president. Og fordi han i forbindelse med tiltredelsen sier «Min periode skal preges av åpenhet, tydelighet og forutsigbarhet,» og understreker at fotballtinget har gitt beskjed om at NFFs styre og administrasjon skal følge det etiske mandatet de har blitt gitt.
Så lover vi at vi skal si tydelig fra når Svenden begynner å snakke om at det er viktig at fotballfamilien viser at den står samlet når noen kommer med kritikk.
