Helgas tydeligste markering i norsk fotball kom fra Ronny Aasland. Hvem er han? Hvorfor var han så sint? Hva ligger bak? Og hva blir konsekvensene av ny fotballpresident og e-posten som Aasland – direkte eller indirekte – delte med Dagbladet sannsynligvis for å skandalisere mottakerne i forbindelse med Fotballtinget?
Alle som har hatt noe med NFF å gjøre vet hvem Roger Aasland er. Utenfor organisasjonen er han tilsvarende ukjent. Da Dagbladet for noen år siden kåret de mektigste i norsk fotball var han på topp fem. Han er altså selve definisjonen på «grå eminense», personen som sjelden stikker nesa fram, men som likevel får gjennomslag for det meste han ønsker.
E-posten tok pressedekning fra det faktum at «fotballfamilien» fikk ny president. Var dette et voldsomt utbrudd fra en rabiat direktør? Da de verste bølgene hadde lagt seg, stotret generalsekretær Kjetil Siem fram noen ord om at man i en organisasjon ikke kan ha det sånn, og han understreket at han hadde tatt kontakt med de involverte parter. Dette er altså Bjarne Berntsen, Stig-Ove Sandnes og Einar Schultz. Samt Ronny Aasland, den rolige, sindige og prinsippfaste sliteren.
VG kunne i går melde at Aasland, direktør for strategi og forretningsutvikling i NFF, er sykemeldt. Og at oppvaskmøtet derfor er utsatt på ubestemt tid. Bakgrunnen for sykemeldingen er knyttet til hjerteoperasjonen han hadde i fjor.
Reaksjonene fra fotballtinget var tydelige. RBKs styreleder Ivar Koteng kalte det et uverdig spill. Og på forhånd var Aasland selvsagt klar over at det ville komme reaksjoner på utspillet.
I e-posten angrep Aasland hvordan han oppfatter at de tre representerer norsk fotball. La oss repetere:
Til Bjarne Berntsen:
«Vi har hatt noen personlige samtaler Bjarne. Du mener selv du har meget stor kunnskap om norsk fotball. Usikker på hvilke deler av norsk fotball du har kunnskap om. I de delene av fotballen jeg er involvert har jeg vel aldri opplevd noen med slik mangel på kunnskap og forståelse for hva som skaper aktivitet, inntekter og forutsigbar økonomi. Det til tross for at du har all tilgjengelig informasjon i ulike styrer over lang tid.»
Til Stig-Ove Sandnes:
«Vi har jobbet sammen i mange år, Stig-Ove. Du er en flittig maur. Nå sover du ikke godt om natten fordi du som klubbleder ikke har penger til lønninger. Da bruker du NFF som bank, og betaler ikke regningene. Det kan virke som du er dyktigere på å bygge ned virksomheter enn å skape noe selv. Har til dags dato ikke opplevd at du har bidratt med en inntektskrone. Men å belære andre – der er du en ener.»
Til Einar Schultz:
«Du sier i VG at du er en av syndebukkene. Du har helt rett. Kanskje den største. En liten oppsummering: Et lite knippe av de vellykkede klubblederene setter et kritisk søkelys på ukulturen i administrasjonen i NFF. Dere (og flere med dere) kan i hovedsak vise til uansvarlig klubbdrift for andres penger. Dere har alle hatt eller har verv i NTF. Har dere sett nærmere på ressursbruken der eller er det vanskelig å skite i eget reir?»
Når en sindig kar som dette rakner – tilsynelatende uten grunn – må det ligge noe bak. Hva?
Konflikten mellom NTF og NFF
Hva er så bakgrunnen for konfliktlinjene i norsk fotball som toppet seg med denne eksplosjonen av en e-post i helga?
I en årrekke har det vært en politisk dragkamp mellom Norsk Toppfotball (NTF) og Norges Fotballforbund (NFF). Dette er en konflikt mellom pengelinja og forbundslinja, som man kan se i alle idretter som blir populære. Mediekrangelen mellom Petter Northug (penger) og Skiforbundet (forbund) følger samme skillelinjer.
Konflikten om TV-rettighetene for toppfotballen ble etter hvert så grunnleggende at de i 2008 ble nødt til å stifte selskapet Fotball-Media sammen for å komme utenom uenigheten om hvordan TV-rettighetene skulle forvaltes. Forenklet sett har NFF stått for småklubbenes linje, hvor fordelingen av midler skal være jevnere enten du ender som nummer 2 eller 12 i eliteserien, enten du har høye eller lave seertall på kampene som vises på TV. NTFs linje har i større grad snakket de store klubbenes sak. Rosenborg, Brann, Vålerenga og til dels andre klubber som Viking har stått på NTF-sida.
Det forvirrede, rabiate og sinte angrepet fra Aasland er sterk lesning. Men mest av alt er det en del av denne gamle konflikten. Aperopet oppfatter det som et velfundert angrep med rot i NFFs sinne mot NTF. «Hedersmannen» Aasland var så vred allerede etter inngåelsen av TV-avtalen i 2011 at han i sinne trakk seg fra styreplassen i Fotball Media, en posisjon han hadde blitt utpekt til gjennom jobben sin.
Både de utløsende tipsene bak, og de åpne kommentarene til VGs oppslag før helga om pengesløseri i NFF, kommer etter all sannsynlighet etter tips fra kilder som ønsker at NFFs del av kaka skal være så liten som mulig, og heller ønsker disse pengene til klubbene. Hvor nyvalgt fotballpresident Terje Svendsen og det nye NFF-styret vil plassere seg i dette bildet – NFFs økonomi mot storklubbenes økonomi – gjenstår å se.
Ser man på hva Aasland sier om Schultz, kan man se at NFF går bra, mens Schultz’ klubb, Stabæk, går med underskudd. Dette er grunnen til at Schultz ønsker mer penger til klubbene: At klubbene ikke har fått disse pengene er selvsagt grunnen til at NFF går med overskudd. Aasland nevner ikke at lønningene til Nils Johan Semb, Siem og Per-Mathias Høgmo ville være nok til å senke en hvilken som helst eliteserieklubb.
Avtroppende president Yngve Hallén tilhørte både Sogndal og NFF. Han endte allikevel opp med å stemme ja til storklubbmodellen i forbindelse med salget av fotballrettighetene til en lukket betalkanal høsten 2011, da NTFs styremedlemmer i Fotball Media stemte for salget, mens styremedlemmene som representerte NFF stemte mot. Og saken måtte avgjøres av Halléns stemme. Silje Vaadal, som ble valgt inn i NFFs styre i helga, satt den gang som NTF-representant i Fotball Media-styret.
Hvor går veien videre?
Hva blir så konsekvensen av helgas eskapader? Det er vanskelig å si. Men man har etikk og vafler mot penger og smidighet.
Et valg kan være å legge bedre til rette for et mer profesjonelt og mer toppidrettsdrevet system for de 3 øverste herredivisjonene, noe som gir NTF-linja økt makt. Samtidig kan man også styrke de etiske sidene ved driften, slik at man får en økt åpenhet rundt forbundets økonomi, og på også en viss begrensning i lønn til funksjoner som de spesielt Siem og Semb har i dag.
På Svendsens tiltredelsestale kan det også høres ut som om han vil stille noen krav som ikke har blitt stilt i forbundet på noen år. Og dermed vil sikkert også noen ansatte slutte. Og får han ikke ganske tydelig støtte innad for sitt raseri er vel Aasland en kandidat til å finne seg ny jobb, så fort han er tilbake i arbeid. Kanskje etter en god tur til fotball-EM med påfølgende ferie sånn utpå høsten en gang.
