Veien fram til nytt Jordal Amfi

Det er 30 måneder igjen til planlagt åpning av Nye Jordal Amfi i begynnelsen av september 2018. Med en rusletur fra Kampen til Vålerenga ser det ut som om ingenting har skjedd. Imidlertid er vi kommet lenger enn bare for noen uker siden. Aperopet forklarer:

Siden Oslos avtroppende Høyre-byråd i september la fram sitt budsjettforslag med en fullfinansiering av nytt Jordal Amfi har det vært lagt ned mye arbeid i prosessen som skal ende med seriestart på fersk is i september 2018.

Tanken om ett nytt Jordal Amfi har eksistert i Vålerenga-kontorene lenger, men begynte å materialisere seg for alvor på samme måte som anlegget opprinnelig oppsto: Med OL. Jordal Amfi skulle bli ett av signalanleggene i Oslo-OL i 2022. Folket var delt i denne saken, og etter mye krangling drepte høyres stortingsgruppe OL-søknaden. Rett før det skjedde hadde byrådsleder Stian Berger Røsland (H) vært på befaring på Jordal. Han gikk umiddelbart inn for en utvikling av nye anlegg likevel, og definerte Nye Jordal Amfi som et første mål direkte på NRK – klar tale.

Med vedtatt budsjettet bekreftet av nytt byråd startet planarbeidet opp raskt, og etter bare noen måneders intenst arbeid fra arkitektene Hille/Melby, Vålerenga og det offentlige, ble det i begynnelsen av januar lagt ut et planforslag til offentlig ettersyn. Største hinder derfra er dersom noen offentlig myndighet leverer innsigelser eller dersom naboprotestene er voldsomme. I tilfellet Jordal er det ingen av delene.  Imidlertid har Plan- og bygningsetaten gjort en feil, og dokumentene «vedtak om offentlig ettersyn» og «konsekvensutredning» har blitt utelatt fra første oversendelse. Fristen er derfor forlenget med seks nye uker.

Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Jordal Amfi
Av plan- og bygningsloven § 5-2, følger det at når et område reguleres, skal planforslaget «sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget».

Det er der man er i dag når det gjelder Jordal Amfi. De tre forslagene som er lagt ut til offentlig ettersyn er alternativ 1) kommunens forslag som Vålerengens Idrettsforening ikke uventet stiller seg bak og 2) og 3) to forslag fra Byantikvaren.

Det første innebærer riving av eksisterende Jordal Amfi. De to siste bevaring med nytt anlegg ellers i området. Selv om fristen er forlenget er innsendte merknader interessante. Ikke minst fordi de aller fleste går vår vei:

Etterstad Vel setter tonen for de øvrige uttalelsene, og mener «alternativ 1 er det eneste mulige valget». Dette er helt i tråd med lokalmiljømøtet i slutten av januar som Aperopet var til stede på.

Deretter følger den ene etter den andre, offentligheten, nabolaget, enkeltbeboere og idretten. Bydel Gamle Oslo støtter alternativ 1. Det samme gjelder Jordal borettslag, Kampen Historielag, Borettslaget Østerdalsgata 4-6, Kampen vel, Sameiet Kampen Hageby 1, Sameiet Kampen Hageby 2, Galgeberg borettslag, Aurskoggata 5 boligbyggelag, Sameiet Jordal Terrasse og en rekke enkeltnaboer, både enkeltvis og i grupper.

Tilsvarende støtte til «vårt» forslag kommer fra Oslo idrettskrets, Oslo Bokseklubb, Norges Ishockeyforbund, Vålerenga Håndball.

Rulle (rullebrettklubben) lurer på hva dette betyr for deres anlegg.

Jernbanetilsynet, Jernbaneverket og Hafslund Nett uttaler seg, og minner om hvilke konsekvenser planforslaget får for forhold de rår over. Oslo elveforum er opptatt av at Hovinbekken skal være åpen, uavhengig av hvilket forslag som blir valgt. Og hele reguleringssaken er ganske liten, ganske oversiktlig og minner tydelig om hvilke hensyn som skal ivaretas når et anlegg som er lite, men likevel stort skal oppføres i en by.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er en slags sjuende far i huset, og har levert en innsigelse. Denne kunne egentlig vært alvorlig, og er knyttet til Norges vassdrags- og energidirektorats uttalelse der de argumenterer for viktigheten av å innarbeide en hensynssone for kvikkleire i byggeområdet.

Slik Aperopet oppfatter prosessen, kan slik hensynssone innarbeides før planforslaget endelig vedtas, og grunnlaget for innsigelsen fjernes enkelt gjennom dette, eventuelt etter grundige grunnundersøkelser, men dette er rutine i forbindelse med omfattende gravearbeider i denne delen av byen.

Byantikvaren kommer til å tape
I praksis gjenstår da Byantikvaren som den eneste som er motstander av alternativ 1. I sin argumentasjon for bevaring av Jordal Amfi skriver Byantikvaren:

Jordal Amfi ble oppført til de Olympiske Leker i 1952, og ble innviet året før. Anlegget ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan & Olav Tveten. Rinnan var arkitekt for Oslo Idrettsvesen i perioden 1936 til 1965, og hadde hovedansvaret for utbyggingen av alle de større anleggene til OL i 1952. Jordal Amfi var det mest påkostede og prestisjefylte anlegget, og ble bygget etter de høyeste internasjonale standardene for idrettsanlegg på denne tiden.

Etter at gamle Bislett stadion og Holmenkollbakken ble revet i henholdsvis 2004 og 2008, er Jordal Amfi det eneste bevarte idrettsanlegget bygd for OL i 1952. Etter OL har arenaen også blitt benyttet i ishockey VM i 1958 og 1999, andre idrettsarrangementer og til Sonja Henies is-show m.m. I tillegg ble Jordal Amfi benyttet som konsertscene. Anlegget har en særlig viktig plass i historien om norsk rock, da de første større konsertarrangementene ble holdt her i 1950-årene. Anlegget ble delvis ombygget og fikk overdekking i 1972.

Det er Byantikvarens klare vurdering at Jordal Amfi representerer de største bevaringsverdiene innenfor planområdet, og at dette anlegget har nasjonal verdi. I den grad bevaring av dette anlegget sammen med etablering av ny ishall vil komme i konflikt med andre bevaringsverdier innenfor planområdet, har Jordal Amfi høyeste prioritet.

Dette er verd å minnes, og i likhet med Kampen Historielag ønsker Aperopet at denne epoken bæres videre gjennom at den dokumenteres. Vi mener imidlertid videre at endringene i 1972 svekker verneverdien vesentlig og at byggets tilstand i dag gjør Jordal Amfi modent for sanering og ønsker alternativ 1 hjertelig velkommen!

Både Plan- og bygningsetaten (kommunens forslagsstiller) og Byantikvaren (forslagsstiller for alternativ 2 og 3) er kommunale myndigheter. Endelig vedtak vil derfor fattes politisk. Og politikerne har markert seg som positive til alternativ 1.

Alle dokumenter i saken kan leses hos Plan- og bygningsetaten.

Byantikvarens to alternative forslag presenteres på deres blogg.