Engamorgen torsdag 24. mars: Penger og fotball

Per-Mathias Høgmo, foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons
Per-Mathias Høgmo, foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons

Vålerenga fotball oppfordrer oss til å ta det med ro, drikke øl og nyte late dager gjennom påsken. Men i fotballens verden skjer det interessante ting som ikke handler om Vålerenga, men som likevel får innflytelse på Vålerenga, så Engamorgen tar ikke helt pause likevel.

I anledning dagens landskamp i Tallinn har VG lest svenske Aftonbladet som igjen har lest nettstedet Finance Football. Dermed bringer de nyheten om at Høgmo tjener nesten dobbelt så mye som Hamrén, og at dersom Norge hadde kommet til EM, ville Høgmos lønn vært i midtsjiktet av trenerne der.

Oversikten plasserer Englands Roy Hodgson på toppen, fulgt av trenerne til Italia og Tyrkia, før de to regjerende mesterne Tyskland (VM) og Spania (EM) følger som nummer fire og fem. Disse lønningene er som alt annet som handler om fotballønninger, absurde, men det er nå en litt annen diskusjon. En plassering av Høgmo med sine 3,1 millioner kroner på denne skalaen gjør at han tjener veldig godt. Det er fortsatt dårligere enn eksempelvis Lars Lagerbäck for Island, men altså vesentlig mer enn Erik Hamrén tjener som sjef for det svenske landslaget. Begge deler er vel både fotballkulturer og land som det er mulig å sammenligne seg med.

  • Liste over lønninger til de 24 landslagstrener i EM (Fra financefootball.com, regnet om fra euro til mill. kroner av VG)
  • Roy Hodgson, England: 47,4.
  • Antonio Conte, Italia: 43,6.
  • Fatih Terim, Tyrkia: 33,1.
  • Joachim Löw, Tyskland: 30,3.
  • Vicente del Bosque, Spania: 28,4.
  • Didier Deshamps, Frankrike: 18,9.
  • Marcel Koller, Østerrike: 14,2.
  • Fernando Santos, Portugal: 11,4.
  • Martin O’Neill, Irland: 9,5.
  • Vladimir Petkovic, Sveits: 7,1.
  • Marc Wilmots, Belgia: 7,1.
  • Lars Lagerbäck, Island: 4,0.
  • Per-Mathias Høgmo, Norge, cirka 3,1.
  • Michael O’Neill, Nord-Irland: 3,0.
  • Gianni De Biasi, Albania: 2,6.
  • Chris Coleman, Wales: 2,5.
  • Ante Cacic, Kroatia: 2,4.
  • Pavel Vrba, Tsjekkia: 2,0.
  • Adam Nawalka, Polen: 1,9.
  • Erik Hamrén, Sverige: 1,9.
  • Jan Kozak, Slovakia: 1,7.
  • Mykhaylo Fomenko, Ukraina: 1,6.
  • Anghel Iordanescu, Romania: 1,2.
    Lønn ikke kjent:
  • Leonid Slutskij, Russland (har jobbet gratis)
  • Bernd Storck, Ungarn.

Hvor går Champions League?

Engelske The Guardian har sett på hva UEFA vil gjøre med Champions League.

Hovedlinjene er å skape flere kamper der de 16 beste lagene i Europa møtes i serier, mens det blir vanskeligere for de mindre landene å bli en del av denne ligaen. For de av oss som ikke syns Barcelona-Bayern München og Manchester City-PSG hvert år er de mest interessante oppgjørene ser det ut til å bli lite igjen.

I år var de siste 16 Paris Saint-Germain, Chelsea, Benfica, Zenit, Gent, Wolfsburg, Roma, Real Madrid, Arsenal, Barcelona, Juventus, Bayern München, PSV Eindhoven, Atlético Madrid, Dynamo Kiev, Manchester City. Og man kan regne med å se mye til de samme lagene i årene som kommer. Kanskje kan et annet engelsk, fransk, tyrkisk, nederlandsk eller tysk ta plassen til Gent, Zenit, Dynamo Kiev eller PSV Eindhoven. Muligens vil et italiensk lag til kunne kjempe seg opp til å være blant «de faste». Men nordiske lag? Kanskje hvert tiår, med flaks.

Drivkraften bak endringen skal være lag på kontinentet som er bekymret for at pengene i Premier League (100 millioner pund til laget som ender sist i kommende sesong) sender fastlandseuropeiske lag nedover på inntjeningstabellen. The Guardian viser til at Aston Villa (aller sist i Premier League) har et budsjett på nesten tre ganger så mye som spanske Sevilla. Samlet budsjett for Tippeligaen er i seg selv vesentlig lavere enn Aston Villas budsjett. Organiseringen av ligaen skal da være som to ligaer med 8 lag i hver, og med oppstart fra høsten 2018.

Hvor er så Vålerenga-relevansen i dette?

Problemet er at den i praksis ikke er der. Altså at det trange nåløyet man allerede har for å bli del av den gjeveste europeiske turneringen blir enda trangere. The Guardian spekulerer i om man ville få en siste kvalifiseringsrunde før gruppespillet, hvor de 16 høyest seedede ville komme inn og trekkes mot de 16 som har kommet seg dit. Altså en ekstremt spisset turnering hvor Bayer Leverkusen i øyeblikket vil være det lavest rangerte laget man kan møte for å ta komme inn i Champions League.


Amatør-fotball og penge-fotball

Samtidig på et helt annet sted har Dagens Næringsliv besøkt de som tar et oppgjør med den dyre, store og pengedrevne fotballen. Over en mengde sider i onsdagens magasinutgave (og på nett bak betalingsmur), besøker de London, Cambridge, Norwich og Portsmouth for å se på ståe i engelsk fotball med utgangspunkt i mindre engelske lag, men med glimt av rikdom og forfall i pengeligaen også. Det begynner sammen med 3000 syngende tilskuere hos syvendedivisjonsklubben Dulwich Hamlet i Brixton, sør i London. Lokale tilskuere er lei av skyhøye billettpriser, korrupsjon, kampfiksing, svindel og menneskehandel, og Dagens Næringsliv hevder ekte fotballfans heller drar på amatørkamp i nabolaget.

På mange måter er denne formen for interesse en videreføring av hva som skjedde med AFC Wimbledon da MK Dons ble dannet, eller med FC United som ble til da Manchester United-supportere ble sinte på grunn av Glazer-familiens oppkjøp av deres klubb.

Kevin Whitcher, redaktør i Arsenal-fanzina The Gooner uttaler til Dagens Næringsliv:

– Grådighet og priser var ille [i 2000], men har gått som en rakett senere. Inntoget av amerikanske eiere som ser på europeisk fotball som en cash cow er spesielt farlig.

Lurer du på hva fotball betyr og hva «den moderne fotballen» betyr? Denne artikkelen gir en god forklaring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *