Det er ålreit å spille mot Tromsø på Ullevaal. Dette er faktisk den sjette strake seieren over TIL på Oslo Vest. Men var dette et slags plutselig vendepunkt? En ketchup-effekt? Dagen da liksom alt klaffa, mens alt har vært sorgen i tidligere kamper? Nei, så enkelt er det ikke.
Man så allerede mot Stabæk at dette laget har mye fotball i seg, og andreomgangen mot Stabæk lignet ganske mye på denne kampen. Mye av fotballen handler om selvtillit og marginer, og mot Tromsø fikk Vålerenga begge deler i økende mengder utover i kampen. Og samtidig ble det tyngre og tyngre for Tromsø, som knapt klarte å tilrive seg ballen uten å lage frispark. Som skøyt himmelhøyt over når muligheten bydde seg, og som slet mer og mer. Frustrasjonen bredde seg, selvtilliten krympet, og de ble mer og mer valset over av selvsikre gutter fra Oslo Øst.
Vi måtte helt til 41 minutter før vi fikk det forløsende målet. Castro – nok en god match – slår et strøkent innlegg til Brown som sneik seg inn motsatt. Dermed gikk gutta til pause med en helt ålreit 1-0 ledelse.
2. omgang starter med en kjempemulighet til Tromsø som Gamst Pedersen misbruker, men så tar Enga over mer og mer. Deretter følger ni brutale minutter hvor Zahid først lager straffe, deretter lurer han alle på et frispark og scorer selv – før han spiller fram Lindkvist på en nydelig kontring. Ni minutter Vålerenga fullstendig dreper kampen.
Tromsø-gutta hang med huet, og matchen var grundig avgjort. Vålerenga-gutta så virkelig ut til å kose seg utover i 2. omgang, det må ha vært en kjærkommen følelse for et lag som har vært under såpass mye press.
Media kommer garantert til å lese med lys og lykt etter enkeltgrunner til hvorfor dette gikk som det gikk. Kanskje var det kona til Rekdal som kjefta på han før kampen (VG), kanskje var det arbeidsro fra media (Nettavisen) eller fansens oppmøte på treninga (Aftenposten). Det er en ganske stor forenkling.
Dette har vært en tendens i laget, og når man setter ballen i mål i stedet for utenfor synker skuldrene – da kommer resten av seg sjøl.
Aslak Falch: 6 Tar det som kommer, men ikke veldig travel. Virker tryggere hver kamp. Sandberg skal få jobbe for å spille seg inn på laget igjen når han er skadefri.
Simon Larsen: 7 God kontroll bakover og er med fremover mye. God med ball.
Kjetil Wæhler: 7 Selvsikker og fysisk. Gir juling i duellene og spiller med autoritet. Hadde vel en sleivete inngripen, men totalt sett god kamp.
Enar Jääger: 7 God makker til Wæhler. Gjør ingen større feil.
Rasmus Lindkvist: 7 Mange gode offensive løp, spesielt utover i kampen når Tromsø begynner å slite. Men har også kontroll defensivt.
Christian Grindheim: 8 Jobber og sliter. Bryter opp Tromsø-angrep og setter i gang framover. Løper mye, veldig god kamp. Står fram som kaptein.
Herman Stengel: 6 Gjør også en solid jobb på midten, men holder en litt mindre profil enn Grindheim. Legger frisparket til Zahid på 3-0.
Daniel Fredheim Holm: 6 Er ikke ekstremt mye involvert, men er sikker når straffa skal legges.
Ghayas Zahid: 8 BB Får utfolde seg mer og mer utover i kampen. Lager straffe (2-0), scorer (3-0) og legger opp til Lindkvist (4-0).
Niklas Castro: 7 Nok en positiv kamp fra unggutten. Flott innlegg til Deshorn Brown på 1-0, og produserer flere andre farligheter.
Deshorn Brown: 7 Jobber og sliter og får som fortjent med scoring. Kommer til mange sjanser igjennom hardt arbeid, men er ikke klinisk nok. Konstant uromoment som lager plass til andre.
Innbyttere:
Vajebah Sakor: 6 Får nesten 20 minutter, men klarer ikke bli veldig involvert fremover. Kampen er avgjort, jobber fra defensivt.
Anders Nedrebø og Elias Már Omarsson: For kort tid
