I dagens Engamorgen ser vi nærmere på kampen i Bodø. Jørn Andersen har fått seg en svært tvilsom arbeidsgiver, og det svenske fotballforbundet har gjort en svært tvilsom TV-deal med Rune Hauge. Og sist, men ikke minst: tre poeng til damelaget!
Men vi starter med at Vålerenga spilte 0-0 i Bodø i går. Aslak Falch ble vår BB på spillerbørsen i går, etter en ganske tam forestilling i Bodø hvor vi starta best og avsluttet svakest.
Jeg klarer ikke helt å se at Vålerenga «kollapset» på slutten bare fordi Glimt spilte seg til to målsjanser, men Dagbladets lokale mann Gunnar Hagen har laget en helt egen sak hvor han stiller Rekdal til veggs: «Slik forklarer Rekdal spillernes kollaps«. Rekdal innrømmer at Glimt spilte seg til noen store sjanser på slutten, men det er jo litt underlig fokus fra Dagbladet. Hagen produserte også en sak til denne kvelden, som fikk tittel «Endelig poeng for Tippeligaens dårligste bortelag«. Det er åpenbart at desken i Dagbladet elsker å dramatisere alt Vålerenga driver med på en negativ måte. Det kan jo nevnes at joa, bortelaget hadde ikke tatt poeng enda – men Glimt unngikk sitt syvende strake tap, uten at noen stiller trener Bjørkan så veldig mange kritiske spørsmål om akkurat det.
Jeg vil forklare Vålerengas «kollaps» slik. Vi reiste til Bodø og prøvde å spille fotball mot et avskyelig drittlag som var helt uinteressert i å gjøre det samme. De lå på 30 meter og kontret hele kampen, og hadde følgelig mere sprut i beina igjen de siste 10. Synd, men sånn er det.
Nettavisen: Bodø/Glimt brøyt den pinlige tapsrekka
VG: Centimetre fra å senke VIF på overtid
Dagsavisen: Vålerengas første bortepoeng
Og som vanlig er det Dagsavisens Reidar Sollie som tilbyr den beste lesningen. Les!
Jørn Il-Andersen
Dette er kanskje sportsverdenens mest absurde sak. Jørn Andersen, tidligere Vålerenga og Bundesliga-toppscorer – også kjent som Der Blonde Torjäger skal ta over Nord-Koreas landslag. Jepp, du leste riktig.
VG har snakket med slektningene hans, men ingen av de vil si om de har snakket direkte med Andersen. Uansett er dette kontakt som har pågått en stund. Fettern hans synes det er «jækla spennende».
Amnesty International er litt mindre entusiastiske, og er bekymret for at han kan bli brukt for å legitimere Nord-Koreanske myndigheter.
For min egen del er dette bare nok et eksempel hvor penger og «sportslige utfordringer» eller hva man skal kalle det kommer foran alt i fotballen.
En av de mest graverende tilfellene er jo selvsagt skinnhellige FC Barcelona og tidligere president Laporta som lot seg bruke til propagandaøyemed av det grusomme regimet i Usbekistan, et land som tar alle barna ut av skolene og tvinger dem til å innhøste bomull når avlingene skal tas, og som koker regimemotstandere levende. Rivaldo og Scolari er også assosiert med det regimet.
Allikevel er det bare barnemat i forhold til landet Jørn Andersen har valgt å representere. Nord-Korea er verdens aller verste land, og antagelig det aller verste siden Pol Pot valgte å utslette store deler av sin egen befolkning på 70-tallet.
Vi snakker om et regime som straffer generasjoner av familier i flere ledd når de utfører «tankekriminalitet», og som resultatat sitter flere hundre tusen mennesker i fangeleire, mens mange blir regelrett henrettet. Samtidig lever folket i Pyongyang et helt annet liv. Byen er lukket for folk utenifra. Her bor de regimetro i relativ luksus (leilighet med aircondition), og det er her Jørn Andersen kommer til å henge når han er i landet.
Jeg tviler på at han får omvisning i dødsleirene hvor generasjoner av mennesker blir arbeidet til døde.
Hvis du vil lese mer om Jørn Andersens neste arbeidsgiver anbefaler jeg denne boka. Ellers får vi håpe IS aldri får seg et landslag..
Seier for damelaget
Over til noe litt mer lystig: Damelaget slo Kolbotn på Sofiemyr i går, noe som betyr at Brockens jenter tok sin første trepoenger denne sesongen. Matchvinner ble Johanne Fridlund etter 75 minutter. Herlig jobba, og sikkert spesielt digg for Brocken som kom tilbake til Sofiemyr for første gang etter han ble Vålerenga-trener.
Rune Hauge
Fra Sverige og Expressen kom det i går ut at Norges super-agent Rune Hauge dukker opp i Panama Papers. Hauge har etter sigende postboksselskap på kanaløya Guernsey, og et selskap på de Britiske Jomfruøyer, begge kjente skatteparadis. Han forhandlet TV-avtale for det svenske fotballforbundet i 2009, og var enige om å få 10% av summen. Avtalen ble på astronomiske 1,5 milliarder, og han kunne dermed putte 150 millioner svenske kroner rett i lomma – via de Britiske Jomfuøyer og Guernsey, hjulpet av Panama-baserte Mossack Fonseca.
Hauge var også mannen som satt på alle sider av bordet da John Obi Mikel gikk fra Lyn til Chelsea, i 1995 fikk han agentlisensen inndratt i to år fordi han skal ha bestukket en person i Arsenal, og i 2008 fikk han bøter av det norske forbundet.
Dagens Næringsliv melder at Rune Hauges navn dukker opp i forbindelse med hele 200 (!) selskaper i Panama Papers.
Les:
SVT: Fotbollsförbundet betalade agentpengar til skatteparadis (med video)
Aftenposten: Rune Hauge knyttes til 200 selskaper i skatteparadis
2008: Rune Hauge dømt i Mikel-saken
2015: Rune Hauge på liste over de 50 mest innflytelsesrike i Premier Leauge-historien.
Så hva skal man si om dette? Vel, rent prinsipielt er det ikke noe galt i at folk tjener store summer i provisjon når de gjør en ekstremt bra jobb. Når han har klart å fremforhandle en TV-avtale på 1,5 milliarder for svensk fotball er det antagelig en forbanna bra utført jobb. Men: Det svenske forbundet betalte altså pengene rett ut til et skatteparadis. Det er ganske graverende.
Definisjonen på et skatteparadis er ikke bare et land som har hyggelige skatteregler. Det er land som strukturerer sitt skattesystem slik at det med viten og vilje lar seg bruke av folk som ønsker å unndra skatt i andre land.
Slike land og territorier er det dessverre mange av, da det er god business å hjelpe grådige millionærer å gjemme penger. For oss som har fulgt Norsk fotball en stund er det vel heller ingen bombe at Rune Hauges navn dukker opp her.
