I det siste har Vålerenga markedsført seg som sirkus, og sirkus er det – utenfor banen. Journalistene er tilbake på Valle i kjent stil. Det er lite analyse og mye krise.
De gjør jobben sin, det skal sies. Det er ikke de som er kjipe, selv om jeg merker meg at Tore Ulrik Bratland i Dagbladet har begynt å skrive regelmessig om Vålerenga igjen. Sist han gjorde det var forrige «krise» i mars.
Nei, de som er kjipe er de som lekker til pressen. Jobber du i Vålerenga er det faktisk mulig å ikke svare når journalister ringer. Eller si «ingen kommentar». Du er ikke spesiell fordi en journalist vil prate med akkurat deg. Du lar deg utnytte. Klubben lekker som en sil, og det er åpenbart at det er flere illojale personer som forer media. Jævla judaser.
VGs kanarifugl Morten Stokstad mener å vite hva som er sagt i møtet mellom Rekdal og Grindheim. Han forteller at vrakingen av Grindheim ikke er sportslig, men at Rekdal ønsker å statuere et eksempel. Nemlig at spillerne ikke bestemmer når trenerne skal sparkes.
Og det stemmer: Det er Trøim i London som bestemmer det.
Det som er langt mer positivt i VG-saken, og som jeg virkelig håper stemmer, er at Trøim ser ut til å ha skjønt at han må spytte inn penger i en profesjonell klubbledelse. Alle klager over det sportslige, men markedssida har styrt mot kontrollert nedrykk i flere sesonger med dramatiske inntektstap. Mye av det skyldes nok skadet omdømme etter overgangssaken, men mye kunne blitt gjort langt, langt bedre. Det nytter ikke å inngå barteravtale etter barteravtale når du mangler cash.
Fakta er at de siste sesongene har sportslig side skåret og skåret ned, mens inntektene har fortsatt å falle fordi marked ikke har klart å få til noe særlig.
Pengebruk på styrking av klubbens administrasjon gjør meg optimistisk, langt mer enn prat om nye spillere. Det er et stort inntektspotensiale i den nye stadion både fra reklame, VIP og andre ting og vi MÅ ha på plass folk som kan utnytte det fra dag 1.
Det skal bli så jævlig deilig å flytte fra det NFF-eide kjøpesenteret som er som kryptonitt for klubben vår.
Mens VG og Morten Stokstad faktisk skriver noe interessant, er det mer svada i Dagbladet. Over to saker fredag og lørdag er det fullt fokus på konflikten mellom Grindheim og Rekdal uten at Trøims navn nevnes, selv om det er han som sitter med nøkkelen til Rekdals stilling. I stedet karakteriserer journalisten Grindheims vraking som en «offentlig henrettelse«. Nuvel, hvis Dagbladet lurer på hva offentlig henrettelse egentlig er, ring Jørn Andersen.
I stedet har de ringt eksperter på ledelse, Grindheims agent, og ex-VIFer Jokke Walltin i NISO. Ingen kommer med noe særlig fornuftig. Men det er imponerende at over to dager presterer ikke Dagbladet å formidle at Trøim en gang eksisterer.
Som vanlig for å oppsummere mediarunden, den mest nøkterne og grundige analysen kommer fra Reidar Sollie i Dagsavisen: «Makten i Vålerenga sitter i London«. En interessant ting som Sollie påpeker: Rekdal er ikke eneste trener i Enga. Morten Tandberg leder som regel treningene. Gjelder mistilliten han og?
Det var mediarunden, her kommer synsinga.
Det er åpenbart at noe er galt, og med lav selvtillit, dårlige resultater og en trener som har sittet en god del år så er det ikke så overraskende at det kommer slitasje. Allikevel var det ganske dramatisk at Grindheim ble vraka. Samtidig har Grindheim vært svak nesten hele sesongen. Han spilte til en svak 3’er forrige kamp, burde kanskje hatt 2. Det er stort sett bare i storseirene våre han har fått skryt på børsen.
Hva som egentlig skjedde med Rekdal og Grindheim på bakrommet er det bare de to som vet (og muligens et kobbel journalister). Det som provoserer meg er at han har vært såpass svak på banen. En kaptein skal stå fram når ting butter i mot, og hva hadde egentlig Christian Grindheim vært uten Rekdal og Vålerenga?
Han rykka ned til 2. divisjon med FK Haugesund i 2004 og ble hentet til oss. Han ble landslagsspiller nesten umiddelbart, og få år etter det ble han proff i Nederland. Deretter ble han igjen henta til Vålerenga og gjort til kaptein når han satt på benken i FC København.
Han er en 32-åring med 53 landskamper. Det er nå han skulle vært på toppen av sin karriere. Etter den utrolig svake kampen mot FK Haugesund er det egentlig på sin plass at han blir satt ut av laget, rent sportslig.
Ja, det er kapteinens jobb å være leder av spillergruppa, og det betyr også at man må ta tøffe tak med treneren. Men på banen må man levere varene. Kapteinsbindet forplikter.
Når det gjelder Rekdals stilling og resten av dette greiene bør man vente og se hvordan det går de tre siste kampene før pausen. Som Reidar Sollie påpeker, Rekdal er ikke redd for å gå hvis han føler det ikke er noe mer å få til. Godset borte er vanskelig uansett, men Vidar hjemme SKAL bli seier. Vi kan ikke gå på tidenes cupbombe å bli ledd av av hele Norge. Imaget til klubben som en gjeng fuckups er ille nok som det er. Da er det spillerne som må levere.
Å svikte så jævlig som de gjorde på selveste 16. mai hjemme er helt utilgivelig uansett hvor sur på treneren man er.
Uansett har nok Reidar Sollie rett. Nøkkelen til alt sitter i London.